Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Startsiden
anmeldelser
WWE 2K17

WWE 2K17

Vi har nok en gang tatt solarium og kjøpt tettsittende treningstøy for å anmelde et wrestligspill. Her er vår dom over WWE 2K17...

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser

Brock Lesnar løfter en stol og gjør seg klar til å avslutte fighten. Jeg, Goldust, ligger på matten med lite livsgnist og er klar for nederlaget. Dommeren vil gjerne ta fra en motvillig Lesnar stolen, og jeg benytter sjansen til å satse alt på et avgjørende motangrep. Timingen er perfekt, Lesnar bommer, jeg tar stolen fra ham og smeller til. Deretter klatrer jeg opp på hjørnestolpen med fornyet energi, og hopper ned på ham med en flyvende albue som måler nærmere seks på Richters skala. Det er en deilig seier, og vennen min ved siden av meg i sofaen ber om omkamp.

Som svensk wrestlingfan vet jeg at jeg er ganske alene. Fenomenet er ganske enkelt ikke stort nok i Norden, og de få gangene jeg nevner fribryting blir jeg møtt med uforstående blikk fra folk som påpeker at det ikke er ekte slåssing slik "dumme amerikanere" tror. Når jeg forklarer at amerikanerne ikke tror dette og at WWW betyr World Wrestling Entertainment - altså bryteunderholdning - så tror de meg ikke. Hvem er det som er dum egentlig? Det er en TV-serie, og de pleier ikke å være ekte. Akkurat på samme måte som andre manusdrevne TV-serier, eller filmer for den sakens skyld.

WWE 2K17
Noen små endringer finner vi fra forgjengeren, men ikke alle er til det bedre.

Heldigvis behøver man ikke å elske wrestling for å ha det gøy med WWE-spillene. De ofte ganske lange kampene med morsomme vendinger og overraskende hendelser ser ut til å falle i smak hos de jeg spiller med. Det finnes noe appellerende i det å banke hverandre sønder og sammen, gjøre raske comebacks og snu en kamp som kan finne sted både i og utenfor ringen. Det er også finurlig hvordan man kan endre kampbildet ved å lure til seg noen uregelmenterte hjelpemidler og jukse til seg fordeler.

Problemet med Yuke's spill er at de gameplaymessig aldri klarer å levere førsteklasses innhold, men at de heller fokuserer på å levere overdrevent mye innhold. Selv om spillene er i hver sin ende av fighting-skalaen (tegnet japansk mot vulgær amerikansk), pleier jeg å trekke paralleller til Dragonball-spillene som ofte har over 100 figurer (on nye kommer til hele tiden). Som om det er måten å forbedre produktet på.

WWE 2K17
Det har aldri vært med flere wrestlere i serien tidligere.

Kort fortalt er WWE 2K17 et enormt spill. Bare på disken følger det med svimlende 136 brytere, som er en rekord for serien, i tillegg til 13 ekstra varianter. Inkluderer vi nedlastbart innhold og de alternative variantene, ender vi opp med 169 spillfigurer. Det er naturligvis flere enn noen måtte trenge.

Allerede i den første kampen merker jeg hvordan det innledende minispillet fra forgjengeren har blitt fjernet. Det var en kul idé siden wrestling-kamper sjelden starter med at to personer gyver løs på hverandre, men heller litt forsiktig føling på hvor man har motstanderen. Det ble derimot ganske masete, så nå er systemet flyttet til de gangene begge bryterne forsøker seg på et grep på den andre. Et smart trekk. En annen nyhet er håning av motstanderen gir fordeler, og derfor er det et poeng å oppføre seg slik ekte WWE-brytere gjør.

WWE 2K17
Presentasjonen er mer TV-aktig.

I det store og det hele har fokuset i årets utgave skiftet til å minne mer om WWE på TV. Vi finner et godt eksempel på det i de såkalte stigekampene der man skal sette opp en stige, klatre opp og plukke ned beltet. Tidligere har det vært rotete fordi det var vanskelig å få plassert stigen på riktig sted, men nå kan man ikke sette den ned hvor som helst. Det blir dermed mer fokus på kampen om å klatre opp stigen og hente beltet. Disse kampene har tidligere vært veldig populære og tent enorm kreativitet hos spillere som har bygd ting av stigene, det har skjedd elleville ting og det har herjet generell kaos - noe du kan se mer av på Youtube. Nå er det i stedet en kamp som er mer styrt mot det tiltenkte målet.

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser

I stigekampene merker man også en annen ting som gjør wrestlingen mer til ...ja, wrestling. Når flere møtes til dyst mellom repene, må den som får for mye juling rulle ut av ringen og ligge der en stund. Det er ofte slik det ser ut i kamper der mange møtes, som Elimination Chamber, Hell in a Cell og lignende varianter. Alle står ikke i ringen og slåss samtidig. Dette fungerer bra på TV, men det er ikke like gøy å ligge utslått i spillsammenheng. Derimot er det betydelig enklere å velge hvem man vil slåss mot denne gangen, og det krever kun ett tastetrykk for å bytte offer. På denne måten unngår jeg elegant problemet med å slå ned feil person.

Gameplay er ellers veldig likt som i fjor, med identiske fremgangsmåter for å unngå takedown, gjøre kontringer eller ta submission-grep. Du som likte forgjengeren vil også like dette spillet, og det samme gjelder for deg som ikke likte det. Det er gøyalt og lettspilt, men det blir aldri mesterlig på grunn av den litt livløse følelsen og mangelen på tyngde.

WWE 2K17
Jepp, nå kan du slåss backstage også.

Alenespillere som virkelig vil simulere wrestling kan prøve modusene My Career og Universe. Førstnevnte er dessverre like dårlig som fjorårets, og den lar deg lage din egen bryter som du skal ta til topps i sirkuset. Denne kunne fungert med god dramaturgi, men systemet er halvveis ubegripelig. Resultatet er at jeg bytter mellom kamper som er enten latterlig vanskelige eller rene transportetapper. Det går veldig sakte, og selv om det finnes (ufrivillige) likheter med virkeligheten der man må slite mye i begynnelsen, så er ikke dette en god ting i et spill som dette.

Derfor kan du like gjerne hoppe bukk over My Career og gå rett på Universe. Her får du lage kule show og slåss om de gjeveste beltene. Presentasjonen er nydelig, og det er slik WWE skal være på sitt beste. Hele tiden skjer det uventede ting, historielinjene bygges, man fornærmes i promo-tilstelninger og så videre. Akkurat slik det skal være.

WWE 2K17
WWE Universe er et herlig tillegg.

I et forsøk på å oppsummere kan jeg si at WWE 2K17 bygger videre på det som var bra i WWE 2K16, men legger samtidig til noen nye funksjoner som ikke bare er uten ulemper. Kampene er mer regissert for å få wrestlingen til å se ut slik den gjør på TV, med flere forutbestemte innslag. Jeg hadde dog håpet at gameplay skulle få mer oppmerksomhet enn mengden innhold i det som allerede er en velfylt spillserie.

Grafikken trenger også en finpuss. Det er ikke i nærheten av å være like pent som UFC 2, og flyten og kollisjonsprogrammeringen er fortsatt ikke så god som den burde være. Heldigvis er det fortsatt lettspilt og tilfredsstillende wrestling. Har du venner å spille med, er det ikke mulig å kjede seg i WWE 2K17. Og det er vel det som teller mest...

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser
07 Gamereactor Norge
7 / 10
+
Intuitiv kontroll, nesten endeløse innstillingsmuligheter, morsom flerspiller, og WWE Universe er herlig.
-
Føles ofte stivt, mangler tyngde, mer automatikk i kampene.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

WWE 2K17Score

WWE 2K17

ANMELDELSE. Skrevet av Jonas Mäki

Vi har nok en gang tatt solarium og kjøpt tettsittende treningstøy for å anmelde et wrestligspill. Her er vår dom over WWE 2K17...

Her er slipptraileren for WWE 2K17

Her er slipptraileren for WWE 2K17

NYHET. Skrevet av Tor Erik Dahl

I går kunne 2K Sports slippe Visual Concepts og Yuke's sitt nye bidrag til wrestlingspillenes verden i form av WWE 2K17. I år kommer spillet med det største utvalget av...

Slik funker kontrollene i WWE 2K17

Slik funker kontrollene i WWE 2K17

NYHET. Skrevet av Tor Erik Dahl

I dag slippes WWE 2K17, og hvis du vil lære deg hvordan man blir en profesjonell wrestler bør du sjekke ut opplæringsvideoen nedenfor. Denne tar nemlig for seg...



Loading next content