World of Warcraft: Shadowlands

Shadowlands kan være en av de mest relevante utvidelsene i World of Warcrafts historie, da den deler mange likheter med Cataclysm, en utvidelse som forandret Azeroth og spillet for alltid. Akkurat som nevnte Cataclysm er en del av Shadowlands' nye innhold ikke engang knyttet til selve utvidelsen, eksempelvis nivåreduksjon, den nye startsonen og overhalingen av hele nivelleringsopplevelsen, noe som gjør at spillerne kan trave gjennom det nye innholdet slik de selv måtte ønske. Dette er tilgjengelig for alle spillere - mye av det gratis for de med et abonnement, noe som betyr at det aldri har vært et mer passende tidspunkt å prøve eller gå tilbake til WoW.

Du kan lese mer om denne nye WoW-opplevelsen i gjennomgangen av "World of Warcraft - Patch 1.9", men du er vel sannsynligvis her for å finne ut hva vi synes om det egentlige Shadowlands-innholdet. Vi har allerede delt våre inntrykk i en egen artikkel du kan lese her, men nå som vi har dykket dypere inn i eventyret og testet de nye systemene, føler vi oss klare til endelig å sette en karakter på den nye utvidelsen.

Når det er sagt er det verdt å huske at Shadowlands bare er en begynnelse, ettersom mye innhold kommer i løpet av de neste månedene og til og med årene, noe som har vært vanen i de siste utvidelsene.

Shadowlands følger en veldig lineær sti, mer enn tidligere utvidelser, ettersom de nye områdene må låses opp i en bestemt rekkefølge gjennom hovedkampanjen. World of Warcraft presenterer vanligvis kartene sine som en stor åpen verden, men Shadowlands fungerer annerledes og introduserer et sentralt område - Oribos - med portaler til de andre områdene: Bastion, Maldraxxus, Ardenweald, Revendreth og The Maw.

Områdene i seg selv er store med mye å gjøre og har veldig forskjellige temaer. Bastion ser ut som et paradis, Maldraxxus er en ødelagt plass med udøde monstre, Ardenweald er dedikert til naturen, Revendreth er i utgangspunktet en vampyrsone og The Maw er et dystert og øde mareritt, estetisk sett et av de styggeste områdene noensinne i WoW (det skal det også være, da dette er stedet de ondeste sjelene i universet tilbringer sin evighet).

De fire hovedsonene: Bastion, Maldraxxus, Ardenweald og Revendreth inkluderer også sin egen Covenant, med karakterer og historier som spilleren kan følge. Etter å ha nådd nivå 60 (det nye maksimumsnivået), samt etter å ha fullført hovedhistoriene for hver Covenant, må spilleren velge ut én og låse opp unike oppdrag, ferdigheter, steder og belønninger for den valgte Covenant. Det er mye å gjøre etter å ha nådd nivå 60, ​​med nye oppgraderingssystemer for karakteren, spesifikke mål (som å bygge en "styggdom" i Maldraxxus eller organisere en galla i Revendreth) og mer.

Et stort tilskudd i Shadowlands er Torghast: Tower of the Damned, et tårn inspirert av "rogue-lite"-sjangeren. Tårnet består av flere etasjer med forskjellige skapninger og feller, hvor du til slutt må møte en "boss" for å gå videre til neste etasje. Hvis du dør må du starte helt på nytt, med en ny, tilfeldig struktur for hver gang.

Så har vi det mer tradisjonelle innholdet, i form av "dungeons". Hvert område har en spesifikk dungeon med varighet på mellom 20 og 30 minutter og bosser med noen interessante ideer. Castle Nathria vil være det første raidet som kommer 8. desember, noe som betyr at vi ikke har prøvd det ennå, men raidet vil bli delt inn i korridorer med ulike vanskelighetsgrader planlagt for de kommende ukene og månedene.

Dette betyr at selv om det allerede er mye innhold tilgjengelig, kommer det mye mer Shadowlands i fremtiden, noe som naturligvis har innvirkning på selve historien. Selv om det var hyggelig å følge historiene til hvert område og Covenant, følte vi at hovedhistorien, som involverte Sylvanas, The Jailer og de andre sentrale figurene i World of Warcraft, kunne ha utviklet seg litt mer. Det er noen overraskelser og avsløringer her og der, men interaksjonen mellom disse karakterene er i grunn svak. Og det gjelder spesielt skurkene.

Et siste ord om den audiovisuelle kvaliteten til Shadowlands. Blizzards kunstavdeling er blant de beste i bransjen og de har virkelig stått på for denne utvidelsen. Fra de majestetiske slettene i Bastion til de gotiske palassene i Revendreth, belyses Shadowlands med en helt fantastisk stil. Det er umulig å skjule at WoW er 16 år gammelt, som selvfølgelig begrenser hva som er mulig å gjøre med spillet, men innenfor disse tekniske begrensningene har WoW en spektakulær visuell kvalitet. Lydsporet er som vanlig episk, variert og minneverdig.

Med oppdateringen som kom ut for noen uker siden har World of Warcraft rekonfigurert seg selv og blitt mer tilgjengelig enn noen gang for nye spillere. Shadowlands forsterker denne ideen og introduserer mye godt innhold som spillerne kan oppleve. Vi savner noen større funksjoner som nye spillmekanikker, klasser og raser, men med tanke på arbeidet Blizzard måtte legge ned for å gjøre om på nivelleringen, er det forståelig at de velger å spille litt på det trygge. Shadowlands revolusjonerer ikke World of Warcraft, men det gjør mer enn nok til å holde det massive onlinerollespillet blant de beste av sitt slag og i en meget aktuell tilstand når vi forbereder oss til å gå inn i 2021.