Wii Fit U

Man kan si hva man vil om konseptet med casual gaming, men salgstallene lyver ikke. Med nærmere 23 millioner separat solgte spill er Nintendos Wii Fit en aldri så liten pengemaskin for spillgiganten. At selskapet nå lanserer en oppfølger til konsollen som sårt trenger et trekkplaster rettet mot hverdagsspillere som kan dra opp salgstallene, er derfor fullt forståelig.

Spørsmålet mitt er imidlertid: Er det noe moro? Funker det? Og er det nok til at man kan klippe opp Elixia-medlemskortet og heller bare holde seg hjemme i vinter?

For å finne svaret på om Nintendo kan gjøre svette gamere til svette, spreke gamere, har jeg derfor gått så vitenskaplig til verks jeg bare kan i denne saken: Med treningsbukse, joggesko og svettebånd.

For de av dere som ikke kjenner konseptet, skal man i Wii Fit-spillene foreta diverse treningsøvelser som skal styrke muskulaturen, forbedre holdningen, gjøre deg klar for bikinisesongen og kort sagt skape et sprekere menneske. Ditt viktigste verktøy i treningsprosessen er Wii Balance Board, et hvitt brett man plasserer på gulvet og som måler vekt og balanse. Her er det med andre ord duket for tårer, blod og svette.

Svett blir jeg allerede fra starten av, men dette skyldes ommøbleringen som må til før jeg kan gå i gang. Har du lenge hatt et brennende ønske om å ommøblere i stua, kan kanskje Wii Fit U være det som drar deg i gang. At jeg derimot ikke får noe som helst uttelling i spillet på hvor mange kalorier som går med i ommøbleringsprosessen, er en smule skuffende.

Oppvarmingen jeg får av ommøbleringen går imidlertid til spille gjennom den utrolig lange introduksjonen. Her møtes jeg av et hav med tekst, og motivasjonen synker mot nullpunktet umiddelbart. Sistnevnte blir ikke bedre når min Wii Fit-alder i starten måles til langt over min faktiske alder. Dette skyldes ikke at jeg er i elendig form, men fordi jeg ikke har 100 % kontroll på øvelsen helt umiddelbart, noe spillet ikke behandler med særlig nåde. Havet av instruksjoner forsvinner riktig nok etterhvert, men snakk om å drepe treningsgleden fra første økt.

Heldigvis er ikke Wii Fit U lagt opp til å være en kortvarig affære. Takket være grundige statistikker og detaljerte målinger av det meste som måles kan, har man mulighet til å måle fremgangen over lengre tid. Og for de av oss som synes statistikk er en morsom ting, kan dette kanskje være det lille som skal til for å sørge for den ekstra, lille treningsøkten hver dag. Med deg på laget har du et å-så-pratsomt balansebrett, en Wii Fit Trainer (din personlige trener, om du vil) og Fit Meter. Sistnevnte er et valgfritt pedometer man kan ta med seg i hverdagen, og som registrerer antall skritt og eventuelle høydeforskjeller du tilbakelegger i løpet av en dag. Utbyttet kan du så overføre til Wii Fit U, slik at trapptrinnene du går i løpet av dagen kan bli en del av den totale treningsstatistikken.

Det skal også nevnes at dersom du i skrivende stund kjøper Fit Meter og kobler den opp mot 31-dagerstestversjonen av Wii Fit U som ligger ute på eShop, får man beholde spillet utover de 31 dagene. Har man balansebrettet fra før, kan man med andre ord sikre seg treningsspillet for en billig penge. Noe som kommer godt med, for kostnadene til resten av utstyret kan umulig bli billig for den som skal handle inn alt for første gang. På det meste krever Wii Fit U at man har balansebrettet og hele to Wii-kontrollere med Motion Plus. Når dette kommer i tillegg til selve spillet og pedometeret (og eventuelt også konsollen, dersom man ikke allerede eier denne), sier det seg selv at dette blir i dyreste laget. Med tanke på at man kan få treningsspill til andre konsoller som krever langt mindre utstyr, som for eksempel Nike+ Kinect Training, blir utstyrskravet i Wii Fit U altfor stort. Ikke er det verdens mest nøyaktige heller, men det er en svakhet spillet deler med andre spill i sjangeren.

Men alt dette til side, så handler det til syvende og sist om hvilke aktiviteter man får servert. Wii Fit U har øvelser delt inn i fem kategorier: Yoga, balanse, muskler, aerobic og dansing. Noen av aktivitetene er videreført fra Wii Fit, og man har derfor muligheten til å overføre lagringsfiler med statistikk og rekorder fra forgjengeren. I tillegg til gamle øvelser kan spillet skilte med godt over 20 nye aktiviteter. Dessverre er øvelsene svært variable i kvalitet og underholdningsverdi (i den grad det har noe å si for treningsentusiasten). Yogaøvelsene kommer klart best ut med tanke på kvalitet og nytteverdi, mens en del av balanse- og dansespillene føles mer som billige gimmicks. Sistnevnte øvelser gjør meg bare flau og får meg til å savne de gode, gamle dansemattespillene. I den grad Gamepad-kontrolleren benyttes, er dette med varierende resultat. Spillet hvor man skal bruke kontrolleren som et serveringsbrett og balansere dette er morsomt nok, mens dykkespillet hvor man må snu på skjermen for å skifte retning er tungvint og slitsomt. Enkelte av øvelsene føles dessuten fullstendig meningsløse. Hva er for eksempel nytteverdien i en kapproingsøvelse hvor man bruker Wiimote som åre når det ikke finnes motstand i åren?

Utstyret føles ikke alltid like presist, noe som kan skape unødvendige frustrasjoner. Et annet trekkpunkt her er at Gamepad-integreringen slettes ikke alltid føles nødvendig eller særlig godt utnyttet. Samtidig er det ikke rent sjeldent at det er greit med en sekundærskjerm å se på - yogaøvelser hvor man ikke har direkte blikkontakt med TV-en er ett eksempel. Gamepad-skjermen gjør det dessuten mulig å spille hele spillet ved hjelp av kontrolleren, noe som åpner for TV-titting mens man "jogger" innendørs.

Ser man på Wii Fit U som en helhet, er det klart at man her sikter seg på spesifikke målgrupper. Folk som ikke kan eller ønsker å trene utendørs eller på treningssentre, hverdagsspillere og spillere på jakt etter en litt mer fysisk spillopplevelse er nok hovedgruppene. For disse spillerne vil Wii Fit U ha akkurat den samme appellen som forgjengeren, og spillets svakheter vil etter alt å dømme ikke være like tydelig for dem. Designmessig skulle jeg ønske sluttproduktet var mer polert og gjennomført, men for målgruppen vil mye av dette være av liten eller uten betydning.

Nei, Wii Fit U er ingen fullgod erstatter for faktisk, fysisk trim. Nei, Wii Fit U er ikke det kuleste, mest hardcore spillet du kan benke deg ned med i høst. Men det gjør jobben mot målgruppene, og stort mer enn det kan man vel egentlig ikke forlange.

Dessuten har jeg lært at jeg har et skjult talent for huladansing. Det er da også noe...