Norsk
Gamereactor
forspill
Watch Dogs

Watch Dogs

I slutten av mai, nesten to år etter jubelannonseringen på E3 2012, er endelig årets mest etterlengtede spill klart for lansering. Vi har prøvespilt selveste Watch Dogs...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

- Vi vil gi spilleren mer enn bare frihet, vi vil gi spilleren makt. Ordene kommer fra en ydmyk, men samtidig selvsikker Jonathan Morin. Han er kreativ leder for actionspillet Watch Dogs, som kontinuerlig har blåst folk av banen siden annonseringen på E3 i 2012. Det høres nesten for godt ut til å være sant, tenker jeg for meg selv. Jeg tar en titt på de andre journalistene tilstede under Ubisoft Montreals lukkede presseevent. De tenker det samme.

Ikke desto mindre nekter Watch Dogs-skaperne å markedsføre hjertebarnet deres som et vanlig sandkassespill. Det skal være noe mer. Sandkassespill er blitt vanlige i dagens bransje, men hittil har ingen laget et der spilleren har absolutt kontroll. Dette skal Watch Dogs etter sigende gjøre, samtidig som spillet er bilde på teknologiens nesten for raske utvikling de siste årene. Watch Dogs skal vise hvordan informasjon styrer alt i et moderne samfunn, og du som spiller skal kunne kontrollere hele byen og dens innbyggere.

Watch Dogs

- Jeg klarer ikke å se for meg at de virkelig leverer alt dette de lover, hvisker sidemannen til meg. Denne gangen er det jeg som er enig. Det virker, som sagt, for godt for å være sant. Likevel tillot jeg meg å håpe. I hvert fall litt. Med skjelvende hender og et brennende ønske om at Morin ikke hadde gått for langt med skrytingen, satt jeg meg ned for å utforske Chicago på egenhånd. Skoene mine tilhørte superhackeragenten Aiden Pearce.

Dette er en annonse:

Det første jeg må gjøre er å finne et transportmiddel. Jeg oppdager en bil som svinger inn på en tom parkeringsplass, og tenker at den vil gjøre nytten. Jeg fisker frem mobilen, hacker bilens sentrallås og vips er den min. Jeg finner meg til rette i skinnsetene, men rekker ikke komme mange meterne før bilens rettmessige eier, som bare skulle kjøpe seg en kopp kaffe, oppdager hva som har skjedd. Han ringer naturligvis politiet. Responstiden er upåklagelig, men de aner ikke hvem de kødder med. De aner ikke at radiokommunikasjonen deres blir snappet opp av mobilen min, og de aner ikke hvilke krefter jeg er i besittelse av.

HQ

Rett før de når lyskrysset foran meg, klikker jeg nonchalant på mobilen min og aktiverer grønne lys i alle retninger. Trafikkaos oppstår nesten umiddelbart, og kun én av de to politibilene unngår å bli smadret. Han legger seg på hjul bak meg, og er dum nok til å følge etter over en vindebro. Slike broer kan som kjent åpnes for å slippe forbi båter, og straks jeg er halvveis over bruker jeg mobilen til å hacke den. Broen åpner seg og politibilen blir stående på feil side med skjegget i postkassa og smultringen i halsen.

Denne lille situasjonen viser hvor mye makt spilleren faktisk har i Watch Dogs. Ikke så mye som utviklerne vil ha det til kanskje, men mer enn i andre spill. Hele Chicago er kontrollert gjennom et sentralt datasystem (CtOS), som styrer infrastruktur, alarmsystemer og alt mulig rart. Du har ubetinget tilgang på alt sammen. Du er mildt sagt en trussel mot systemet, og alt du trenger for å fikle med CtOS-systemet er telefonen din. Ved siden av hackeferdigehetene er dessuten Aiden dreven med skytevåpen, og det neste området jeg besøkte krevde både telefon og pistol.

Dette er en annonse:
Watch Dogs

Jeg parkerte bilen rolig et par kvartaler bortenfor målet. Jeg befant meg utenfor et tett befolket område og oppdraget var å stjele informasjon fra lederen av anlegget. Jeg fant en stige som tok meg opp på taket. Derfra kunne jeg hacke meg inn på et av sikkerhetskameraene, og takket være Aidens avanserte hackerkunnskaper kunne jeg hoppe fra kamera til kamera for å finne kujonen. Samtidig fikk jeg god oversikt over vaktene som var ute og patruljerte.

Jeg tok meg tid til å planlegge litt før jeg bega meg videre. Valget falt på en lift i den ene enden av rommet. Jeg tok den opp til ønsket etasje, før jeg kortsluttet en sikringsboks i den andre enden av rommet. Alt med mobilen, naturligvis. Mens vaktene sjekket ut kortslutningen stormet jeg mot anleggsjefen og knocket ham ut. Angrepet lagde såpass mye lyd at vaktene oppdaget meg, men jeg rakk likevel å fiske ut dokumentene jeg var ute etter fra lommene hans. Samtidig fisket jeg ut pistolen min fra min egen lomme. Jeg traff et par av dem, men de var rett og slett for mange. Jeg kastet meg ut av vinduet, fant bilen "min" og kom meg til helvete vekk derfra.

Watch Dogs

Da Watch Dogs ble presentert for første gang på E3 i 2012 lot vi oss målbinde av den lekre grafikken. Da pressen fikk teste herligheten på Gamescom kom det imidlertid frem at spillet ikke på langt nær var ferdig. Derfor var det like greit at utviklerne valgte å utsette det, for sikre en bedre opplevelse. Og den jobben har de tatt på alvor. Playstation 4-versjonen vi fikk teste var ikke like hemningsløst detaljert som E3-demoen, men den var fortsatt skikkelig lekker. Samtidig kjørte den vesentlig bedre enn Gamescom-demoen. Bildeoppdateringen var jevn og god, og jeg har aldri opplevd en så levende verden i et spill. Gatene er fylt av ekte mennesker og man får fornemmelsen av at de lever ekte liv.

Denne følelsen er mye av grunnen til at spillet ble utsatt. - Det er veldig viktig at folk rundt deg reagerer realistisk når Aiden hacker ting i omgivelsene, kommenterer Morin. - Vi trengte ekstra tid for å sikre at folk reagerte på riktig måte, legger han til. Jeg nikker anerkjennende fordi jeg forstår viktigheten av det. Når Aiden for eksempel hacker trafikklysene skjønner ikke alle på gaten at han er synderen. I stedet får de panikk når dramatiske hendelser skjer. Dette gjør opplevelsen mer naturtro, samtidig som man får muligheten til å være en slags kameleon i skyggene dersom man ønsker det.

Watch Dogs

Tilbake til spillingen. På vei vekk etter skytingen får jeg et varsel på telefonen min. En annen hacker er i området, og hvis jeg kan snike meg innpå vedkommende kan jeg installere et virus på telefonen hans. Hvis ikke risikerer jeg at han gjør det samme med meg. I realiteten er den andre hackeren en av de andre journalistene i rommet. Jeg er iferd med å oppleve Watchs Dogs snedige flerspillermodus. Etter litt leting ved hjelp av sikkerhetskameraene i området, finner jeg rivalen min på et hustak. Jeg setter igang virusopplastingen, og løper og gjemmer meg. Den andre hackeren må identifisere meg og stoppe meg i tide for å stanse opplastingen. Dessverre har jeg forlengst blitt oppdaget, og før jeg vet ordet av det kommer rivalen min stormende mot meg i bilen sin. Jeg klarer å holde hodet kaldt og sender en velplassert kule i retning av fordekket hans. Dekket eksploderer og bilen fyker inn i en lyktestolpe. Jeg smetter ut av syne mens opplastingen fullføres. I win!

Disse små duellene kan oppstå når som helst, og hvis du deltar tjener du erfaringspoeng. Det samme skjer hvis du hacker vanlig datastyrte borgere i Chicago. Erfaringspoengene kan du bruke til å låse opp nye evner. Du kan velge mellom å fokusere på hacking, bilkjøring eller våpenhåndtering, eller fordele poengene litt utover. Det er et velkjent, men effektivt system, som gir spillet ekstra dybde og valgfrihet.

Watch Dogs

At Aiden Pearce er en kapabel mann hersker det ingen tvil om. Likevel vet vi ikke stort om ham, og heller ikke denne gangen gikk Ubisoft i detalj rundt hverken han eller historien i spillet. - Vi har prøvd å skape en gråsone av moralske valg, slik at Aiden hverken blir fremstilt som en engel eller en drittsekk, forklarer Morin. Dette vil trolig komme til synes i historien, og man merker det også mens man spiller. Aiden er motstander av det bydekkende datasystemet, som han mener har alt for stor innflytelse på borgerne. Samtidig benytter han seg av det samme systemet selv. Han ser ut til å være en nyansert figur, og mot slutten av demoen fikk vi også en smakebit på historien i spillet. Vi fikk sjansen til å prøve et av hovedoppdragene, et oppdrag med tittelen "Open your world".

Jeg skal endelig få møte en av Deadsec-agentene, den store antio-CtOS-gruppa i Chicago, som har kjempet mot overvåkningen allerede fra begynnelsen. Brukernavnet er Badboy17, og jeg har jobbet med ham før. Eller, det skal vise seg å være en henne. Hun presenterer seg som Clara, og hun vil at jeg skal hjelpe henne med å få satt en stopper for de ubehagelige oppringningene hennes søster har mottatt fra en anonym hacker. Hun ønsker å «åpne min verden» slik at jeg ser tingene fra Deadsecs ståsted. Jeg spiller med. Informasjonen ligger på en server i en nærliggende bygning, og jeg velger å kjøre til lagerinngangen som ligger under jorden. Med et tastetrykk på telefonen hacker jeg et overvåkningskamera som lar meg se vaktenes posisjoner i det mørke lagerlokalet. Det er fem av vaktene, så dette blir vanskelig. Jeg bruker telefonen til å leke litt med en gaffeltruck i motsatt ende av rommet, og den får vaktenes oppmerksomhet. Jeg har uansett ikke tenkt til å gå stille i dørene, så jeg slenger av gårde en sticky-granat som fester seg på veggen der vaktene står. Gnistene står til alle kanter idet den detonerer, og den ene vakten som overlever slokner etter et møte med teleskopbatongen min.

Watch Dogs

I det neste rommet venter vakter som ikke er klare over at de er i ferd med å bli invadert av en super-hacker. Ved å bytte litt mellom kameraene finner jeg både ut hva krypteringskoden er, og hvor serveren befinner seg. Den er i et rom over oss - bak en låst dør. Plutselig ser jeg at en av vaktene har et lite kamera festet til den skuddsikre vesten. Ved å hacke dette kan jeg bli med ham på en runde i bygget. Når ruten hans fører ham til serverrommet, kan jeg hacke serveren rett foran øynene hans. Usett og uproblematisk. Vel, selve hackingen er litt vanskeligere denne gangen, men jeg forserer minispillet uten å bruke altfor lang tid. Det er på tide å komme seg avgårde, men vaktene har blitt alarmert om en inntrenger. Alt jeg trenger å gjøre er å komme meg tilbake til lagerrommet, men ettersom jeg lager mye støy i prosessen har jeg vaktene og skytevåpnene deres på nakken. Utgangen min er to store lagerdører som jeg åpner med en rask hack, før gasser av sted på motorsykkelen.

Nå er demoen over for min del. Jeg lener meg tilbake i stolen og tenker gjennom Morins ord. Ikke bare frihet, men også makt. Det er uvisst hvorvidt det er Aidens rolle å representere denne grånyanserte moralen utviklerne snakker om, og det er vanskelig å si om spillerne vil bli skuffet av valget om å prioritere flyt fremfor grafikk. Én ting er i derimot sikkert: Watch Dogs har ingrediensene som skal til for å endre vår oppfatning av sandkassebegrepet. Det er veldig ambisiøst å la spilleren manipulere både omgivelsene og innbyggerne, men etter en halvannen time i selskap med spillet er jeg tilbøyelig til å si at de har lykkes.

De ekstra månedene med polering har gjort spillet godt, og her jeg sitter har jeg en følelse av å ha spilt noe som både er ekstremt innovativt og veldig godt satt sammen. Watch Dogs ser ut til å bli et «må ha spill» for alle som eier en av de nye konsollene - både fordi spillets fokus på informasjon og teknologi gjør det relevant, og fordi det er veldig underholdende. Jonathan Morin sa at de visste at de hadde noe stort på gang da konseptet til Watch Dogs ble født i 2009, og jeg tror såvisst han har rett...

Relaterte tekster

Watch DogsScore

Watch Dogs

ANMELDELSE. Skrevet av Morten Bækkelund

Spillet vi har snakket om i to år er endelig lansert, og det leverer varene! Ubisoft viser at det er flere enn Rockstar som kan lage enestående sandkassespill...

2
Games with Gold for juni annonsert

Games with Gold for juni annonsert

NYHET. Skrevet av Eirik Hyldbakk Furu

Atter en gang nærmer vi oss en ny måned, og atter en gang er Microsoft klare til å offentliggjøre hvilke spill hvilke man får med i Xbox Gold-medlemskapet sitt. •...



Loading next content