Vi har testet Overwatch på konsoll

Jeg var ikke vond å be da jeg fikk tilbud om å besøke Blizzard for å snakke med spillregissør Jeff Kaplan og samtidig teste det veldig lovende Overwatch på konsoll. Spillet har som kjent hatt flere PC-betaer, men dette var første gang vi kunne få teste konsollutgaven.

Jeg hadde allerede en mening om hva Overwatch vil være, og fikk egentlig mine tanker bekreftet av Kaplans presentasjon. Han snakket om teamets visjon, og i kjernen av uttalelsene hans finner vi at spillet forsøker å redusere kompleksiteten samtidig som det maksimerer dybden i gameplayet.

Ettersom hver figur har et låst oppsett med våpen og evner ble dette et av de mest fokuserte spillene jeg har testet på lenge. Det føles kontrollert, men på en god måte. Selv om du ikke kan skreddersy karakterene, så vil du likevel se at noen bruker eksempelvis Tracer annerledes enn en annen bruker henne.

Det fokuserte gameplayet passer veldig godt til konsollene. Selv er jeg en dedikert PC-spiller, men jeg hadde det likevel ekstremt gøy med Overwatch sammen med en Xbox One Elite-kontroller. Spillet kjørte dessuten like godt (med 60 bilder i sekundet) på både Playstation 4 og Xbox One.

Jeg har lite å trekke for, men i den versjonen jeg testet var det noen lydfeil på Xbox One. Teamet forsikret meg imidlertid om at de jobbet med saken, og at de skal bli fikset snart. Jeg la også merke til at horisonten i visse kart kunne sett bedre ut, men det var ikke spesielt plagsomt. Noen av teksturene på det Kina-inspirerte kartet var veldig grove, og det plaget meg mer enn horisonten som jeg sjelden vier mye oppmerksomhet i et skytespill.

En annen bekymring er følelsen av progresjon, for du låser kun opp nye skins til figuren. Det er altså ingen nye våpen, evner eller lignende å spore, og jeg frykter at dette kan legge en liten demper på gleden i lengden. Heldigvis kan Blizzard endre dette fortløpende hvis det trengs.

En tredje ting er at kryping på huk er nokså overflødig i dette spillet, fordi alt går så fort. Likevel er runding-knappen dedikert til denne funksjonen, som vi ifølge Kaplan "ikke trenger." Sklibevegelsen som vi kjenner fra spill som Call of Duty er derimot ikke-eksisterer i Overwatch akkurat nå, selv om den åpenbart hadde vært nyttig i et såpass hektisk spill. Årsaken ligger dog i den forenklede tankegangen teamet har brukt som utgangspunkt for spillet, som i seg selv er en god ting.

Den sosiale delen av Overwatch var blant tingene vi ikke fikk stifte bekjentskap med denne gangen. Mangelen på en tydelig kill/death-ratio var merkbar, ettersom dette ofte er et sosialt fokus for skytespill. Da jeg pratet med teamet om dette ble jeg imidlertid fortalt at det er fjernet med hensikt, da utviklerne mener det gir et falsk bilde av hva det faktisk vil si å spille godt. I Overwatch er det innsatsen som lagspiller som skal bety noe, mens antall fiender du dreper er sekundært. Man kan dog se den høyeste kill-streaken og lignende prestasjoner hvis man trykker på d-paden mens man spiller.

Denne tilnærmingen med mindre fokus på kill/death gjør Overwatch svært imøtekommende for nybegynnere, samtidig som alle de forskjellige evnene til figurene gjør spillet belønnende for veteraner. Det er den klassiske "lett og lære, vanskelig å mestre"-oppskriften. På grunn av sin enkelhet krever heller ikke Overwatch så mange knapper, og dermed egner det seg godt til konsoller. Selv om Blizzard har vurdert cross-play mellom plattformene har de imidlertid bestemt seg for å adskille PC-spillerne, da muligheten til å spille med mus og tastatur vil gi dem en for stor fordel hva presisjon angår.

I mine øyne trekker Blizzard dette spillet i riktig retning med avgjørelsene sine. Personlig er jeg ikke en fan av tendensen til å skape spill som forsøker å gjøre alt mulig på én gang. Kvalitet over kvantitet er et mantra jeg kan stille meg bak, selv om det ikke alltid er en filosofi spillutviklere abonnerer på. Ikke desto mindre er det akkurat dette Blizzard lener seg på med Overwatch, og når sant skal sies har de alltid vært flinke til å sette på bremsene til rett tid.

Fremfor å lage en halvhjertet story-mode har nemlig Blizzard valgt å fokuserer på en helstøpt flerspiller, der ekstra tid heller går med på de små detaljene. De gjør aldri noe halvveis, og i likhet med de andre spillene deres ønsker de at Overwatch skal holde seg som en merkevare i minst 20 år fremover. For hver lille bit av bakgrunnshistorien som blir avslørt, blir jeg enda litt mer grepet av universet. Etter den nydelige kortfilmen om Winston, kalt Recall, ble jeg veldig spent på den grafiske romanen som skal komme, og jeg er genuint interessert i hva historiefortellerne hos Blizzard kommer til å servere.

Det er tydelig at utviklerne elsker sitt eget skaperverk med dette spillet, og entusiasmen er ikke til å ta feil av. Gjennom hele besøket hadde jeg ivrige utviklere i nærheten, som ga råd og koste seg med å se på at vi spilte hjertebarnet deres. Hele teamet er dedikert til å gjøre det ferdige produktet så bra som mulig, og det er inspirerende å se lidenskapen deres.

I det hele tatt var besøket hos Blizzard behagelig, og Overwatch sikret seg en plass blant spillene jeg ser aller mest frem til resten av året. Timene jeg tilbrakte med konsollversjonen var rendyrket moro, og med ytterligere veloverveide justeringer på planen til utviklerne, kan ikke dette bli noe annet enn meget bra. Det er ikke uten grunn at Blizzard holder på fansen sin så lenge, og her beviser de at de makter å fortsette trenden selv med et spill i en sjanger de aldri har prøvd seg på før. Det er også forfriskende med et skytespill som ikke tar seg selv så alvorlig, mens det dropper både free-to-play-modellen og dypsindige metaforer om krig og menneskelig natur. Når lanseringsdagen kommer den 24. mai står jeg først i køen, garantert.