Norsk
Gamereactor
forspill
Call of Duty: Modern Warfare

Vi har tatt en titt på Call of Duty: Modern Warfare

Vi dro til Los Angeles for å være blant de første til å se denne rebooten av Modern Warfare-serien, som satser på brutal realisme, og intense detaljer.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ
HQ

Passion. Det er nok det ordet vi hører mest under vårt besøk hos Infinity Ward, hvor vi møtte de menneskene som står bak årets Call of Dury-spill. Alle ansatte i dette Los Angeles-baserte studioet vet nøyaktig hva de står overfor, og de refererer konstant til det "avgjørende øyeblikket i spillhistorien", som var lanseringen av det originale Call of Duty 4: Modern Warfare. Selv om kvaliteten har vært svingene til tider, og at skiftende fokusområder har skapt en oppdeling blant fans verden over, så er det vanskelig å benekte hvor viktig dette varemerket har vært i forhold til selve utviklingen av moderne skytespill.

Og igjen, her spiller Infinity Ward en ekstraordinær rolle. De utviklet det originale Call of Duty 4: Modern Warfare, og ga nytt liv til det formatet som siden da har vært malen for serien. Siden da har de skapt både Call of Duty: Ghosts og Call of Duty: Infinite Warfare, to kapitler som er blitt omdiskutert og vendt og dreiet. De fleste så ut til å være enige i at studioets siste to spill var forglemmelige for å si det mildt, så derfor vendte studioet tilbake for å jobbe på deres mest populære subbrand. Ja, Modern Warfare vender tilbake - serien som sluttet i 2011 med Makarovs død som en betydelig avslutning på en saga - gjenopplives.

Call of Duty: Modern Warfare
Dette er en annonse:

Men som sagt, serien er jo avsluttet, så derfor kan det ikke komme som noen overraskelse for mange at tittelen ikke blir Call of Duty: Modern Warfare 4. I stedet for vi en form for reboot av den originale Modern Warfare-sagaen. Spillet heter derfor Call of Duty: Modern Warfare, nesten det samme som originale fra 2007, og spillet fortolker de samme temaene, og mange av karakterene er de samme også.

La oss slå fast på et par ting: Dette er ikke en remake av det første Modern Warfare, men et helt nytt spill. Infinity Wards ambisjon med dette nye Call of Duty: Modern Warfare er faktisk å fortelle en moderne krigshistorie innpakket i et troverdig geopolitisk scenario. Siden 2007 har verden nemlig endret seg drastisk, måten å føre krig på har endret seg, og dermed også bør også portretteringen av krig via fiksjonelle fortellinger også endres. For å skape en historie som fremstår relevant og troverdig var det nødvendig å få skapt et nytt manus. På samme måte som at spill er markant annerledes i dag enn de var for 12 år siden, så er det bruk for en helt ny strategi - men la oss starte med å få etablert en tidslinje.

Utviklernes første oppdrag var å skape en sammenhengende spillopplevelse. Stort sett samtlige Call of Duty-spill har presentert seg selv som en slags dobbeltpakke, at man får to spill i én pakke, hvor multiplayer og singleplayer har sameksistert, men som helt separate størrelser. Dette har ført til et produkt som appellerer til to forskjellige typer spillere, og begge disse grupperingene ignorerer stort sett 50% av den samlede opplevelsen. Det nye Modern Warfare vil forsøke å overkomme denne separasjonen med elementer som vil få spilleren til å bevege seg flytende mellom single- og multiplayer uten at det føles kunstig, og å se spillet som ett unikt produkt, hvor hver del tilbyr sin egen kontekst. Detaljene ble dog ikke avslørt for oss.

Call of Duty: Modern Warfare
Dette er en annonse:

Det har vært en stor prioritet å fortelle en mørk, dyster og brutal historie. Call of Duty: Modern Warfare ønsker å vise deg et realistisk krigsscenario, og krig er, du vet, en ganske forferdelig ting. Altfor ofte viser utviklere krigenes grusomheter ved bruk av blod og gørr. I dette tilfellet er målet å vise de som utkjemper disse kampene er mennesker som reagerer og tar mental og fysisk skade av deres egne og andres handlinger. Utviklerne ga oss et godt eksempel - de er inspirert av intensiteten av Jaws, snarere enn blodet fra Saw.

Endelig er det blitt gjort en dyd for å implementere et troverdighetsnivå i hver eneste karakter, for å unngå en banal heroisk type eller en grusom skurk. Hver eneste person i spillet er kompleks, og de vi ser som antagonister er drevet av forståelige motivasjoner. Dessuten er de vi ser på som helter like villige til å bevege seg inn i moralske gråsoner. Det står altså klart, at når ambisjonsnivået tilsynelatende er meget høyt, så kunne dette kun nås med en reboot av Modern Warfare-serien snarere enn en direkte remake av originalen. Målet var å skape en spillopplevelse som reflekterer omstendighetene fra vår verden. Det ser ut til at spillerens primære oppgave blir å være moden, og være være fylt med spørsmål og etisk uklarhet mens amerikanske og russiske supermakter møter hverandre på slagmarken. Men hendelsene som fører til ødeleggelsen av New York i den tredje episoden av sagaen har ennå ikke skjedd. Vi befinner oss før den siste slaget.

Og når vi nå snakker om de to maktene som kjemper, så er Call of Duty: Modern Warfare et spill hvor både profesjonelle (Tier 2-operatører) og militiaer sameksisterer i begge fraksjoner. Operatører og rebeller kjemper side om side, men i mange tilfeller skal de opp mot fiendtlige styrker alene. Operatørene reiser i små grupper, og er utstyrt med avansert teknologi. Det gjør at de kan håndtere militiagrupper av en viss størrelse. På samme måte blir disse militiagruppene nødt til å satse på deres overlegne antall, eller gå etter en meget stille og ubevoktet rute, når de skal opp mot de beste av de beste. Disse forskjellene gir anledning til spennende taktikker, og hvordan disse benyttes bestemmer hvordan slagmarken inndeles.

Ved presentasjonen i Los Angeles dedikerte Infinity Ward hele beguvenheten til singleplayer-delen, og multiplayer-delen avsløres på et senere tidspunkt. Dog har vi sett deres designfilosofi med egne øyne, og den kanskje litt vage beskrivelsen passer på tvers av hele opplevelsen.

Men la oss få noe konkret på bordet. Det første oppdraget vi så tok oss til Londons gater, som er blitt rystet etter et terroristangrep. Spesialtrente team blir sendt til et hus for å ødelegge terrorcellen som er ansvarlig for angrepet. I begynnelsen av oppdraget blir operatørene plassert rundt omkring huset, og avventer signal til å bryte seg inn. Dette minnet oss om stemningen i gamle Rainbow Six-spill. Da dørene var blitt dyttet ned stod vi inne i det tette og smale London-huset, og raskt ble alt lys slukket. Vi tok på oss nattkikkert, og begynte en intens skuddveksling med husets langt fra imøtekommende beboere. Her var vi vitne til noen ganske imponerende scener: en terrorist brukte sin kone som menneskelig skjold, men etter mannen ble nøytralisert ble konen også fiendtlig. En annen kvinne løper desperat til en krybbe idet vi kommer inn døren. Ser hun etter barnet sitt, eller er det et skjult våpen? Trykker man på avtrekkeren eller risikerer man soldatenes liv? En mann ha et åpent sår i halsen, og lydene han lager mens han lider høres som et ekko igjennom hele huset, mens en annet såret mann desperat krabber etter et våpen. Noen av disse sekvensene har naturligvis tilrettelagt for å gi den størst mulige effekten, men spillet fikk oss til å kjenne på den ene følelsen etter den andre.

I et annet oppdrag i den islamske delen av Asian finner vi oss selv i skoene på en liten pike, som blir reddet fra steinspruten fra en teppebombing. Moren ligger død ved siden av henne, men landsbyboerne klarer å få piken ut uten en skramme. Bombene var dog bare starten på en intens russisk invasjon, og neste ledd er nervegassgranater. Vi forsøker å barrikadere oss i vårt hjem, og blir beskyttet av vår far og bror. Russerne stormer inn, og benytter å "gjøre rent" i hver eneste bygning. Etter en voldelig konfrontasjon med en russisk operatør forlater vi huset, og finner oss selv midt i en forferdelig scene: alle landsbyens beboere ligger på bakken med kramper på grunn av nervegassen, mens militærfolk gjør jobben ferdig. Denne krigen er... motbydelig, og Call of Duty: Modern Warfare sparer ikke på noe.

Call of Duty: Modern WarfareCall of Duty: Modern Warfare

Etter disse sekvensene (og en nødvendig kaffepause for å kommer seg etter den intense opplevelsen) viste Infinity Ward oss teknologien bak spillet. Utover et volumetrisk lyssystem, som klarer å fange selv støvet som reiser seg fra bakken etter en bombesprengning, så var vi ganske imponerte over lyddesignet. Hver eneste våpen lager en bestemt lyd alt avhengig av det stedet det brukes. I en sekvens på Picadilly Circus hørte vi en ganske tung, hul lyd fra en granatkaster, men i Londons undergrunnsbane var det masser av ekko. Det er veldig tydelig at mye arbeid har gått i å gjenskape en så helstøpt lydpakke som mulig, og nettopp dette komponentet er derfor ganske eksepsjonelt. Selv animasjonene på våpnene er fantastiske. Takket være et system ved navn Activital kan utviklere imitere måten et våpen blir holdt, og måten det håndteres, med større presisjon enn noensinne før. Derfor påvirker de tyngre våpnene hvor raskt du kan vende hodet.

Og igjen fra et visuelt standpunkt har utviklerne benyttet masser av den såkalte "photogrammery"-teknologien for å ta opp spesifikke dimensjoner på objekter, så de kan settes inn i spillet med masse grafiske detaljer. Alt fra rustne bildører til hauger av skrot i gatene (som utviklerne forøvrig samlet opp for å scanne det), Call of Duty: Modern Warfares verden er fylt med detaljer, og føles meget realistisk. Karaktermodellene, som alle er designet ved å benytte riktige skuespillere, benytter teknologi som er så hårfin at du faktisk kan se blodårene som pulserer under huden. Våpnene er dessuten blitt designet med et øye for detaljer, og den stasjonen du bruker for å finpusse, tilpasse og oppgradere lar spilleren se samtlige detaljer tett på, litt som Autovista-systemet i Forza Motorsport-serien.

Call of Duty: Modern WarfareCall of Duty: Modern Warfare

Infinitu Ward har fortalt oss at Call of Duty: Modern Warfare blir det mest autentiske og realistiske spillet de noensinne har skapt. Vi må innrømme at etter så mange år har vi utviklet en form for defensiv skepsis overfor serien generelt, men i nettopp dette tilfellet er vi virkelig blitt overrasket. Det virker for oss som en av de største satsingene serien har gjort, å gå helt og holdent etter realisme, geopolitiske scenarioer og meget modne temaer.
Vi gleder oss veldig til høsten.

Relaterte tekster



Loading next content