Vi har spilt seks timer av Red Dead Redemption 2

Hvis du allerede har lest det omfattende forspillet vårt som vi publiserte for to uker siden, har du allerede en ganske god idé om hva spillet handler om, og hva det er for noe.

Nylig ble vi invitert til å teste ut spillet en gang til, før selve anmeldelsen. Denne gang fikk vi nemlig lov til å bruke hele seks timer i selskap med Red Dead Redemption 2, og vi snakker ikke om nøye utvalgte sekvenser midt i spillet, men helt fra begynnelsen av. Reisen begynner på samme måte som i forspillet - røverbanden vår har blitt jaget ut av Blackwater etter et feilslått togran, og har søkt tilflukt i et snøkledd fjellpass. Det hele ser ganske mørkt ut i det vi tar over styringen av
Arthur Morgan.

I løpet av den seks timer lange økten får vi prøve oss på alt fra de første oppdragene, hvor Morgan må skaffe mat, vann og husly til kompisene sine, til å utforske spillets metropolis Saint Denis. Enda en gang raner vi toger, og enda en gang får vi i oppgave å sikre nok midler til at banden kan flytte ned fra fjellpasset til høylandet, som er langt mer komfortabelt
Denne gang er vi riktignok bedre kjent med mekanikkene, så vi er mye mer effektive i vår nedmeiing av horder med fiender. Vi skyter fra dekning med en Repeater Carbine-riffel eller fra hofta med en revolver. Enda en gang må vi bestemme hva vi skal gjøre med passasjerene. Vi sender dem ned til høylandet I et førerløst tog. Det påvirker ryktet vårt, men fy fader så tilfredsstillende det er. Etter det vellykkede ranet flytter vi leiren vår ned til Horsetooth Ridge.

I leiren kan man spille minispill, lytte til historier, skifte tøy, barberer seg, spise stuing og alt derimellom. Dette er et godt tidspunkt å påpeke hva kjernekonseptet bak Red Dead Redemption 2 egentlig er. Her er det snakk om en verden som ikke bare er gigantisk men laget for hånd, hvor hver eneste stein har blitt plassert av en dyktig designer, og hvor hver eneste fremmede figur har en historie å fortelle.

Red Dead Redemption 2 er, presis om alle andre tidligere Rockstar-spill, kraftig inspirert av den klassiske filmtradisjonen. Det er her spillene får ideer til dialogsekvensene, til figurenes individuelle personligheter, til tempoet som fører spilleren fra den spede begynnelsen til den heseblesende finalen. Det er cinematisk, så lett kan det sies, og selvom begrepet har blitt en smule utvasket, så er det ganske treffende når man skal forsøke å beskrive hvorfor det tar så lang tid for Morgan å komme seg fra leiren og til destinasjonen sin, eller hvorfor Arthur kan stille så mange ekstra spørsmål til hver eneste figur han snakker med - det har forankring alt sammen, og det fungerer. Intet får lov til å ødelegge illusjonen Om det så er via det at Arthur fysisk skal hente nye våpen fra sadelveska til hesten sin, eller om det er i det man via direkte knappetrykk skal skrubbe enkelte skitne kroppsdeler hvis man bestiller et bad på et hotell - spillet higer etter at du interagerer med det, og overgir du deg til det er det ingenting som kommer i nærheten av å være like overbevisende.

Det er naturligvis ikke alle spill som kan være sånn, og i visse tilfeller lyder det kanskje en smule overflødig ut, men innlevelsen er så solid, så robust, Man blir konstant minnet på at man hører til i denne verdenen. Du er ikke på besøk, du bor her. At du styrer Arthur blir mindre relevant, for du er ham, og han hører til i den verden historien plasserer ham i. Det er nettopp ved å implementere alle disse små interaksjonsmulighetene at denne innlevelsen konstant sikres og kan overleve og trives. Ja, tempoet er kanskje litt tregt, men fy søren så effektivt det er.

Vi blir også introdusert for de mange andre aktivitetene spillet kan by på. Stranger-oppdragene vender tilbake, og kan finnes dynamisk spredt ut over hele verdenen. I tillegg har samtlige figurer en historie å fortelle, og du kan oppleve de villeste ting ved bare å snakke med dem. Vi ble helt tilfeldig vist inn i en hytte i en sump, kun for å våkne kilometer derfra, etterlatt som alligatorføde. Som vi er sikre på at du forventet i forveien, så er skuespillet superb, og vi snakker ikke kun om det begrensede rollegalleriet men over hele linjen, fra tilfeldige forbipasserende til aggressive O'Driscoll-bøller. Alle leverer linjene sine med tilstedeværelse og gravitas, og de selger enda en gang illusjonen. Som flere trailere også har vist, så er dette det Rockstar-spillet med de aller peneste ansiktsanimasjonene, og nettopp derfor har skuespillerne også muligheten til å levere deres replikker med mer mimikk og følelse. Resultatet er at det virkelig ikke tar lang tid for spilleren å knytte seg til Arthur og de menneskene han elsker - det er en følelse vi forventer at blir mer intens etter hvert som historien skrider frem.

I tillegg er dusørjakter tilbake, og akkurat som i både Red Dead Redemption og Grand Theft Auto V skal du oppsøke kriminelle på flukt, binde dem på armer og ben (ved et enkelt lassokast som fortsatt er uhyrlig tilfredsstillende), for så å bringe dem tilbake til cellene i byer som Saint Denis eller Valentine. Utover det finner man jaktutfordringer, og gjenspillingsverdi i og med at hver eneste aktivitet belønnes med en kobber, sølv eller gullmedalje alt ettersom hvilke ekstra utfordringer du har utført. Det høres ut som GTA V, og disse spill er jo i familie, men sammenligningene er kun treffende på overflaten, for den underliggende basisformelen har blitt utvidet og fordypet så du nå har mer kontroll, og flere mekanikker å holde styr på. De er tidvis overveldende, men utrolig intuitive - takket være åresvis med finjustering.

Vi fikk dessuten muligheten til å utforske det å jakte mer inngående. Gjennom Dead Eye kan du spore et dyrs bevegelser i en begrenset tidsperiode, og ved å spore det og finne en god vinkel kan du jakte på ørn, bøffel, alligatorer, hjort og mange flere dyr (opptil 200 forskjellige dyrearter). I tillegg kan Arthur flå dyrene han dreper, og det skjer via en dedikert animasjon, eller rettere sagt, en animasjon per dyreart. Detaljer, folkens.

Vi spilte i seks timer, og red fra den ene enden til den andre, men selv etter dette har vi så vidt skrapt i overflaten. Vi gjennomførte hovedoppdragene og førte historien fremover, men den vil vi ikke spole for dere i det hele tatt. De seks timene fløy forbi, og var over før vi visste ordet av det. Det er under en måned til Red Dead Redemption 2 kommer ut, og som vi har sagt tidligere er det helt tydelig at Rockstar har fått til noe veldig spesielt her. En spillopplevelse som greier å transportere deg til et helt annet sted, og det skjer ikke bare via overbevisende historiefortelling, men via interessante, dype mekanikker og et nivå med interaksjon vi ikke har sett tidligere.

Red Dead Redemption 2 er ekte vare. Gled dere!