Vi har spilt 30 minutter av No Man's Sky

Internett har på mange måter fjernet utfordringen fra spill. Hvis du sitter fast kan du alltid på online og finne løsningen nærmest umiddelbart, selv hvis spillet ble lansert i går. I gamle dager var ikke dette mulig, og i så måte er No Man's Sky et gjensyn med røttene våre.

Hvis du blir sittende fast på en av planetene i spillet er det nemlig overhengende sannsynlighet for at du er den første som noen gang har vært der. Det er bokstavelig talt snakk om en hel galakse av tilfeldig genererte planeter, så i de aller fleste tilfeller vil ikke engang utviklerne ha sett kloden du befinner deg på. Du er overlatt til deg selv, helt og holdent.

Når du starter spillet plasseres du på en vilkårlig planet, uten ressurser og kun med et rimelig dårlig romskip til disposisjon. Hello Games tror ikke på tutorials, så ikke regn med noe særlig hjelp i starten. Regn heller med at din egen nysgjerrighet og utholdenhet skal gjøre jobben. Det er et dristig designvalg, og det blir interessant å se om spillere flest har tålmodighet til å lære seg mekanikkene på egenhånd. Det er dog ingen tvil om at reisen mot å bli en kapabel eventyrer i rommet blir desto mer tilfredsstillende når man har ordnet alt selv.

Da jeg fikk prøvespillet var imidlertid representanter fra Hello Games på plass for å sikre at jeg kom meg igang i løpet av rimelig tid. Derfor var jeg på vei ut av planetens atmosfære bare et kvarters tid etter oppstarten. Likevel vil jeg snakke litt mer om begynnelsen før vi tar for oss det endeløse verdensrommet.

Ettersom jeg har fulgt dette spillet så lenge, var jeg både nervøs og spent da jeg fikk kontrolleren i hendene. Spillets ufattelige størrelse har forbløffet alle siden de aller første bildene, men hvordan føles dette egentlig å spille? Hva skal man ta seg til på planetene? Er skytemekanikkene like dårlige som enkelte gameplay-videoer har gitt inntrykk av? Svarene var endelig innen rekkevidde,

Planeten jeg startet på var langt unna sin nærmeste stjerne, og temperaturen var derfor lav. Romskipet mitt kunne dessuten ikke forlate atmosfæren ennå, så jeg var nødt til å søke dekning for å overleve. I horisonten ser jeg en romstasjon, og jeg begynner å bevege meg retning så i lende. På veien oppdager jeg noen røde krystaller som kan brukes som ressurser hvis man klarer å rive løs biter av dem. Jeg trekker frem det puslete våpenet mitt og begynner å skyte. I løpet av kort tid bryter planetens forsvarssystem ut, i form av roboter som stormer mot meg for å undersøke hva som skjer. Igjen er pistolen min kjekk å ha, og selv om skuddene mangler tyngde fungerer skytemekanikkene helt greit. Så lenge du ikke forventer noe på linje med Call of Duty bør du bli tilfredsstilt, men det hersker ingen tvil om at No Man's Sky handler mer om utforskning av verdensrommet enn om action og skyting.

Jeg når frem til romstasjonen og blir møtt av et romvesen som står fredelig og leser. Han snur hodet mot meg og ytrer noen ord på et fremmed språk jeg ikke kan forstå. Jeg får fire svaralternativer, deriblant "be om hjelp til å forstå hva han sier" og "rose hans forfedres arkitektur". Jeg forsøker meg med det smigrende andre alternativet, men får bare til svar at han ikke forstår hva jeg sier heller. Det ligger i kortene at samtalen ikke vil komme noen vei foreløpig, og Hallo Games-representanten forklarer at jeg ikke vil kunne kommuniserer med romvesenene før jeg har lært språket deres. Det gir mening. Å lære språkene gjøres ved å finne store obelisker med fremmed tekst, som bit for bit gir deg ferdighetene du trenger for å prate med de utenomjordiske.

Når kommunikasjonen er på plass får du muligheten til å samhandle med romvesenene, og ofte kan man gjøre handel med dem. Hvis du oppfører deg bra mot en rase utvikler du dessuten et godt forhold til dem, og da vanker det rabatterte priser. Hva som skjer hvis man utvikler et dårlig forhold til dem er ikke klart ennå, men jeg mistenker at dette vil skyte prisene i været. Faktisk blir jeg ikke overrasket hvis det blir verre konsekvenser enn bare økonomiske også, dersom man konsekvent behandler en rase dårlig. Uansett er det et spennende system, som tilfører mer dybde til opplevelsen.

Utenfor romstasjonen finer jeg en landingsplass for romskip. Jeg er forsynet med et nøkkelkort, og når jeg setter det i terminalen kommer mitt primitive, men fortsatt flotte, romskip til syne. Jeg klyver ombord og tar av mot skyene. Det føles utrolig bra. Friheten i å kunne reise akkurat så langt man vil er like deilig som jeg hadde håpet på.

Jeg bryter ut av planetens atmosfære og peiler meg inn på en annen klode langt der ute. Jeg presser inn R1 og L1 samtidig, og aktiverer jump-drive. Plutselig raser jeg mot den nye planeten i en vanvittig hastighet, som det nokså falleferdige romskipet mitt sliter med å takle. Det rister og vingler fra side til side, og gjør det vanskelig å unngå asteroider. Det vil åpenbart være merkbar forskjell på et primitivt romskip og et fartøy av høy klasse, noe som bare øker motivasjonen til å spille videre.

På tross av ristingen kommer jeg imidlertid fram til destinasjonen min, og på overflaten finner jeg en lysning mellom trærne. Jeg lander elegant og tar mine første skritt på planet nummer to. Jeg fyrer opp scanneren min, som kan søke seg gjennom et imponerende stort område og det viser seg at ingen av fabeldyrene som vandrer rundt er oppdaget tidligere. Dette er en planet ingen mennesker har besøkt før, dét er rimelig sikkert. Oppdagelsen fyller meg med fryd, og jeg hopper straks inn i menyene for å navngi alle artene. De aller fleste av dem er fredelige, og noen gidder ikke engang løpe avsted når jeg fyrer av noen salver opp i lufta. Ett av dyrene ser imidlertid på meg som en trussel og går til angrep. Jeg rekker akkurat å ta livet av vesenet før demoen, til min store skuffelse, er over.

Å skulle kartlegge eller forklare hele No Man's Sky utfra 30 minutter med spilling er umulig. Det du har lest her er derfor bare en liten forsmak på en gigantisk hovedrett. Hello Games har virkelig truffet på den gode følelsen av å være en utforsker i verdensrommet, og det største spørsmålet er derfor hvorvidt opplevelsen kommer til å bli monoton i lengden. Det er fortsatt ubesvarte spørsmål her, som hva som skal trekke deg mot universets sentrum, og hvilke andre hemmeligheter som skjuler seg på planetene, men demoen ga definitivt mersmak. Spillets enorme størrelse er trekkplasteret, og heldigvis har også No Man's Sky gameplay til å følge opp. Om dette blir et spill jeg vil bruke hundrevis av timer på vil tiden vise, men jeg føler meg rimelig sikker på at det kommer til å være verdt pengene selv hvis opplevelsen dabber av etterhvert. Såpass moro er det faktisk å være eventyrer i det store verdensrommet...