Vi har prøvd Resident Evil: Project Resistance

Det ser ut til at Capcom virkelig ikke kan begå store feiltrinn for tiden. De klarte å gjenopplive Resident Evil-serien med det syvende kapittel, til tross for at de tok seg store kunstneriske friheter med lisensen. Monster Hunter: World ble dessuten deres største hit noensinne, og Devil May Cry vendte tilbake med en storslått etterfølger etter en lang dvale. Vi må heller ikke glemme Resident Evil 2, som viste at man kan bringe en gammel klassiker tilbake til livet med lekker ny grafikk. Alle disse spillene fikk gode anmeldelser, og har solgt ganske bra.

Med andre ord - Capcom er "on fire", og det vet de godt. Og det leder oss til deres seneste avsløring, Resident Evil: Project Resistance, et spin-off-spill i Resident Evil-universet. Historisk sett har spin-offs i dette spesifikke universet vært litt blandede rent kvalitetsmessig, og noen vil kanskje si underveldende, utover Code Veronica X naturligvis. Det er derfor et modig trekk av Capcom å utfordre seg selv når de er på toppen, og det leder oss naturligvis til spørsmålet; er Project Resistance enda et sublimt spill fra en virksomhet som har styr på sakene, eller er dette det første tegnet på at alt ikke varer evig?

Mens vi spilte igjennom den korte introduksjonen til både historie og de sentrale mekanikkene, så ser det ikke ut til å være mye forskjell på Project Resistance og Resident Evil 2. Alt fra den stramme styringen til spillets brukerflate, og til og med den grafiske stilen ser ut til å være helt lik. Dog, til tross for at spillet benytter samme styremodell, så er det grunnleggende konseptet bak Resident Evil: Project Resistance fundamentalt annerledes. I stedet for å være en singleplayer-opplevelse, så er Project Resistance et 4v1-multiplayer-spill, hvor et lag bestående av fire spillere skal samarbeide om å unnslippe en dødelig labyrint av zombier, puslespill og andre klassiske Resident Evil-ting, alt mens en femte spiller forsøker å manipulere omgivelsene, så spillerne aldri unnslipper med livet i behold.

Det innebærer at den femte spilleren strategisk kan plassere zombier, rabiesinfiserte hunder eller andre former for fiender, eller simpelthen utstyre labyrintens overvåkningskameraer med maskingeværer. Da vi fikk lov til å være denne mektige femte spilleren, så var det vanskelig å ikke være underholdt av å se de andre prøve å manøvrere rundt om ens feller og andre dødelige påfunn. I en av rundene slo vi faktisk Capcoms rekord for den raskeste utryddelsen av en hel gruppe. Den makten som spilleren får er storslått, og det er virkelig mange muligheter her.

På den andre siden har vi så våre fire helter, og som nevnt tidligere styres disse karakterene nesten på samme måte som Leon og Claire i Resident Evil 2. Project Resistance introduseres dog for karakterklasser som Tank, Healer og til og med en Hacker. Klassene er ikke så dype som de du finner i en RPG eller i en MOBA, men i stedet er de ganske så like, dog med unike evner. Brute-klassen er sterkere i nærkamp, og kan slå ned zombiene med sine bare never, mens Healer-klassen kan gjenopplive falne allierte. Dessuten kan hackeren overta styringen av labyrintens overvåkningskameraer.

Basert på vår begrensede opplevelse med spillet så har Capcom ikke gjort spesielt mye for at hver karakter føles unik, men vi er fortsatt i et tidlig utviklingsstadie, og vi forventer at Capcom løpende jobber med å få hver av disse til å føles distinkte. Mangelen på kvaliteter som virkelig adskiller disse forsvinner dog raskt i bakgrunnen når det går opp for en hvor sterkt bånd man må skape til ens medspillere, hvis man skal overleve de konstante angrepene fra fienden. Avhengigheten av hverandre, og fokuset på teamwork er tydelig fra start til slutt, og er absolutt nødvendig til enhver tid. I de rundene vi spilte, så overlevde ikke de som kjørte solo veldig lenge. Nettopp derfor klarer Resident Evil: Project Resistance å beholde skrekkfølelsen, da du konstant føler deg som offer, bare i gruppe.

Dessuten har Capcom faktisk forsøkt å innfange en smule nostalgi i samme slengen, og så sannelig kan man merke seriens old school DNA igjennom de diverse banene med Umbrella Corporation-logoer, merkelige puslespill og klassiske fiender, som vi kjenner helt tilbake fra 90-tallet.

Så er Project Resistance en fortsettelse av Capcoms "winning streak"? Det er enda vanskelig å si. Vi nøt dog virkelig vår tid med spillet på Tokyo Game Show, og mener nå at dette er en interessant fortolkning av seriens sentrale verdier, som introduserer nok nye mekanikker uten å miste det som fans elsker med serien. Så snart du skraper overflaten avsløres et spill som uten tvil er laget av noen som forstår hva Resident Evil bør gjøre med spilleren. La oss bare si, at hvis Capcom klarer å videreutvikle suksessfullt på dette fundamentet, så har vi store forhåpninger.