Tyvstart: Gears of War 4

Mitt første spill på Xbox 360 var det originale Gears of War. Den gangen var det noe av det feteste jeg hadde opplevd, på delt førsteplass med de tre hårene som hadde poppet frem på brystkassen min rundt samme tid. Den nydelige grafikken gjorde resultatet av ett direkte hodeskudd både mer groteskt og vakkert enn noensinne. Det absolutt fenomenale gameplayet og den episke historien omkranset kuleregnet som to ekstremt koordinerte delfiner i paringstiden. Dekningssystemet som skulle bli fullstendig revolusjonerende innenfor sjangeren toppet det hele som kronen på verket.

Gears of War 2 var en forbedring over originalen på alle punkter. Det var større, bedre og mer badass, akkurat som daværende Lead Designer CliffyB hadde lovet at det skulle bli. Det introduserte dessuten Horde Mode, en modus som skulle bli dagligvare i mange andre spill, dog i forskjellige former som Halo ODSTs «Firefight» og Call of Dutys «Nazi Zombies». Så kom det tredje kapittelet i serien, og interessen min begynte å dabbe av. Det som en gang hadde vært revolusjonerende, føltes nå tungt, tregt og kronglete sammenlignet med konkurransen som hadde dukket opp på markedet. Deretter kom en forgjenger kalt Gears of War: Judgment, og dette ble den siste spikeren i kista for meg. Mer av det samme, uten nevneverdige forbedringer eller nye, interessante elementer og mekanikker.

I dag: Kista er gravd opp, lokket er av, og hva er på innsiden? Et tre-retters måltid Eyvind Hellstrøm kan se langt etter, og alle tre rettene bader i en episk saus som smaker ren spillglede.

Første rett: Historiedelen

Historien i Gears of War 4 utspiller seg 25 år etter Gears of War 3, og hele spillet finner sted i løpet av en eneste natt. Locust-krigen er over, og fred hersker på Sera. Så hva er da problemet?

Jo, nemlig at den freden kommer med en pris. Menneskeheten har overlevd krigen, men er kraftig redusert. I tillegg herjer dødelige stormer kjent som «Windflares» rundt på planeten, og ødelegger alt de kommer over. For å sikre at samfunnet bygges opp igjen og at verden befolkes på ny, stenges overlevende innenfor vegger i byer som skal beskytte dem, med teknologisk avanserte roboter som patruljerer rundt omkring for å bevare freden. Det er dog ikke alle som liker denne ordningen. Mange føler seg fanget. Faktisk til den grad at det oppstår en gruppe utenfor veggene som kaller seg «The Outsiders», som vil leve fritt fra ordrer og hundebånd. Disse blir jaktet på av regjeringen, og dette leder til friksjon mellom det som gjenstår av menneskeheten. JD Phoenix, sønnen til seriens tidligere protagonist, forlater rollen sin som soldat og slår seg sammen med The Outsiders, noe som tærer på forholdet hans med faren.

Det gjør ikke saken bedre at en ny trussel kalt The Swarm begynner å kidnappe folk, og det er her historien i Gears of War 4 sparkes i gang.

Det første jeg la merke til i dette nye kapittelet er hvor mye strammere kontrollen er. Den er meget responsiv, og coversystemet fungerer bedre enn noensinne, spesielt på grunn av to nye mekanikker kalt «Vaulting» og «Grab N'Stab». Vaulting hjelper deg å traversere slagmarken på en mer effektiv måte enn tidligere. Hvor man før måtte gå inn i dekning først, for så å klatre over, kan man nå løpe mot hinderet og hoppe rett over uten å miste momentum. Er det en uheldig stakkar på andre siden av hinderet får han smake på en fot i ansiktet, og du kan deretter følge opp med noen raske og dødelige knivstikk i magen hans. Dette føles godt. Den andre mekanikken, Grab N' Stab, lar deg gripe tak i en fiende på motsatt side av en dekning du lener deg mot, dra ham over på din side og nok en gang leke katta i sekken med kroppen hans. Dette føles også veldig godt.

Våpnene generelt føles tyngre, kraftigere og bedre å bruke. Nye drapsverktøyer pryder arsenalet ditt, og er både moro og taktisk tankevekkende å bruke. Dropshot fyrer av en svevende granat i en rett linje helt til du slipper avtrekkeren, i hvilket øyeblikk druser den loddrett ned i hva enn som befinner seg under den med eksplosive resultater. Buzzkill skyter sagblad som rikosjerer av overflater, noe som åpner for angrepsmuligheter rundt hjørner, eller massiv skade i trange rom og korridorer. Overkill er en personlig favoritt av åpenbare grunner. Den er en fireløpet hagle som fyrer av et skudd når du trykker på avtrekkeren, og enda et når du slipper. Du kan altså enten holde inne avtrekkeren for å sikte inn en konsentrert kule, eller trykke flere ganger for å ødelegge dagen fullstendig for hva enn som står i den retningen du skyter.

Det finnes mange fiendetyper i Gears of War 4, og flere av de krever at du endrer hvordan du spiller på. Taktikkene som fungerer på de simple soldat-robotene til regjeringen, fungerer heller dårlig på The Swarms Pouncer, en firebeint søting som liker å hoppe, da spesielt på dekningen du gjemmer deg bak eller på deg.

En annen ny mekanikk er Windflares, de farlige stormene jeg nevnte tidligere. Disse oppstår flere ganger i løpet av kampanjen, og påvirker slagmarken i stor grad. Kraftig vind blåser dekning overende, store biler kommer rullende i høy hastighet og tordenbolt pisker voldsomt ned på bakken rundt deg. Flere ganger kastet jeg en granat i motvind, noe jeg angret bittert på noen sekunder senere, så her gjelder det å holde hodet kaldt!

Det er veldig gøy å se at det nye studioet som nå står bak spakene til Gears of War prøver nye ting, men det er også tydelig at dette er deres «Star Wars: The Force Awakens». Hvor Episode VII forsiktig forberedte publikum på en ny rekke filmer ved å prøve litt nytt, men hovedsakelig lage «A New Hope» med bedre effekter, har The Coalition også forbedret eksisterende elementer fra serien uten å gjøre radikale forandringer, med noen få unntak som er satt stor pris på hos undertegnede, som en sekvens hvor du får kjøre motorsykkel i en episk jakt etter et fly. Mens de to nye bevegelsesmekanikkene også er store forbedringer, så må vi nok vente til neste kapittel før studioet føler seg trygge nok til å virkelig eksperimentere med mulighetene de har med Gears of War. Det femte spillet i serien er en evolusjon, ikke en revolusjon.

Det var dog åpenbart, som tidligere, at Gears of War skinner mest sammen med flere. Som studiosjef Rod Fergusson fortalte meg under mitt besøk i Vancouver, «Co-op isn`t the icing in Gears, it`s the cake.». En spiller trer derfor på seg støvlene til JD, mens spiller nummer to kan velge mellom lagkameratene Del og Kait. Gears of War kan selvfølgelig fremdeles oppleves alene, men nytes best sammen med skytegal venn som deler din interesse for eksplosjoner.

Andre rett: Versus

Versus er selvfølgelig tilbake, og bedre enn noen gang. Med alle de nye bevegelsesmekanikkene og det forbedrede dekningssystemet, er det en fryd å sprenge av hodene til hverandre på den virtuelle slagmarken. Det handler fremdeles om å holde sammen, planlegging og kommunikasjon, men også å sparke seriøs rumpe. Gears of War 4 har selvfølgelig noen nye moduser å smykke seg med, og de er ganske moro!

«Dodgeball» fungerer som en vanlig Deathmatch, men ett unntak: Når du dreper noen på det andre laget, så gjenopplives noen på ditt eget lag, hvis du klarer å holde deg i live i 5 sekunder. Dette betyr altså at hvis du er den siste på ditt lag, og du har tre motstandere, så kan du fremdeles forbedre oddsene dine. Drep en på det andre laget, hold deg i live noen få sekunder, og plutselig er det to mot to!

«Arms Race» er fullstendig kaotisk, på en veldig positiv måte. Begge lagene starter med ett og samme våpen fra en liste, og jobber seg nedover listen av våpen i rekkefølge. Måten man jobber seg gjennom listen er, du gjettet riktig, ved å drepe motstandere. For hver tredje motstander dere knerter som et lag, så bytter alle på laget deres våpen automatisk på listen, og slik fortsetter dere til listen er tom. Det første laget som jobber seg gjennom alle våpnene, vinner. Dette betyr at et helt lag med pumpehagler kan ende opp med å slåss mot et helt lag med snipers. Fullstendig galskap. Fullstendig moro.

Hver eneste modus har et eget rangeringssystem. Dette betyr at om du er skikkelig god i Dodgeball, men elendig i Arms Race, så påvirker ikke disse rangeringene hverandre. Snasent. Rangeringssystemet er delt inn i fem nivåer; bronsje, sølv, gull, onyks og til slutt, diamant. Hver av disse er igjen delt inn i tre nivå, så det er i alt femten nivåer å oppnå. I hver eneste modus.
Lykke til, soldat!

Tredje rett: Horde Mode 3.0

Horde Mode returnerer med mord i blikket, og jeg liker det. Det er fremdeles snakk om fem modige sjeler som skal møte femti bølger med fiender som får flere tenner og maskingevær hver eneste runde. Du får også bonus-oppdrag som du kan fullføre i løpet av bølgene som belønner deg med ekstra ressurser. Hver tiende runde er det boss-time, og det er helt tilfeldig hvilken stygging som kommer for å stjele lunsjpengene dine.

Du kan nå spille som fem forskjellige klasser, og alle har forskjellige roller mens dere som en enhet forer horden med bly. Scout-klassen holder seg på frontlinjene, og har som oppdrag å samle så mye energi som mulig fra døde fiender, som han deretter må bringe tilbake til «The Fabricator», en slags 3D-printer hvor energien brukes som ressurs til å lage og forsterke forsvar, lage våpen som mitraljøser og annet nyttig. Engineer-klassens oppgave er å bruke ressursene som bringes til The Fabricator til å lage nevnte forsvar og hjelpsomme gjenstander, og er også ansvarlig for reparasjoner. Sniper-klassen finner seg en koselig plass hvor han kan plukke ned fiender før de nærmer seg. Heavy-klassens eneste mål er å sparke så mye Swarm-rumpe som overhodet mulig, og Soldier-klassen er en slags altmuligmann. Det er helt opp til spillerene om dere vil ha et variert lag, eller om dere vil være fem stykker fra Heavy-klassen med hver deres Boomshot og klikke bananas. Kjør på!

Du kan som vanlig velge hvilken karakter du vil spille som, og alle karakterene kan være alle klasser, og alle klasser kan plukke opp alle våpen på banen, det er kun loadouts og evner som er forskjellige fra klasse til klasse. Hver eneste klasse har nemlig egne evner, faktisk tretten stykker av de. Du har dog kun mulighet til å aktivere fem av disse om gangen, så velg med omhu. De individuelle evnene oppgraderes også mens du bruker de. Alt i alt så har Horde Mode aldri vært mer moro.

Det er åpenbart at serien er i gode hender. Samle sammen gjengen din, ta ladegrep og gjør dere klare til å motorsage hverandre i ansiktet så blodspruten står. Gears of War er endelig tilbake.