Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Twin Mirror

Twin Mirror

Dontnods nye mysterie-thriller klarer ikke helt å overbevise.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Selv om vi har fått tilgang til en helt ny generasjon med konsoller med PlayStation 5 og Xbox Series S/X (i tillegg til en ny generasjon med spill) for bare et par uker siden, så er det viktig med noe som holder oss ankret til fortiden også. Produkter som eventyrspill, som har eksistert helt siden videospillenes begynnelse og overlevd ved å stadig innovere ved å stadig introdusere nye måter å fortelle fengslende historier. De siste årene har Dontnod utpekt seg når det gjelder akkurat dette, og gitt nytt liv til denne sjangeren.

Fra Remember Me til Life is Strange og videre til Tell Me Why og Twin Mirror som jeg skal snakke om i dag. Dette franske studioet har helt klart bevist sine ferdigheter innen hvordan man blander godt og effektivt gameplay med god historiefortelling. Twin Mirror representerer et unntak i Dontnods reise. Selv om spillet tar med seg mye fra tidligere spill fra studioet, er Twin Mirror en ny retning. Men er det fortsatt i stand til å overbevise spillere som sine forgjengere?

Historien er satt til Basswood, en tidligere gruveby i West Virginia. Sam er en tidligere gravende journalist som flyttet vekk fra hjembyen etter en undersøkelse i den lokale gruven, som ledet til dens stenging og en rekke smertefulle omskiftelser. Han blir tvunget til å komme tilbake for å delta på Nick (hans beste venn) sin likvake, som på tragisk vis gikk bort i en bilulykke. Omstendighetene rundt dødsfallet er mystiske og dette er hvordan Sam - overtalt av Joan, hans guddatter og Nicks datter - bestemmer seg for å etterforske dødsfallet og komme til bunns i om dette var en tragedie eller et mord. Sam er samtidig nødt til å møte og takle sin fortid i byen, tidligere gruvearbeidere som ikke liker hans nærvær, venner som ikke virker særlig glad for å se han igjen, og Anna, en kvinne som har vært svært viktig i hans liv. Å returnere til byen åpner mange gamle sår for Sam, sammen med hans dobbeltgjenger (en mystisk indre figur som kun han selv kan se), prøver han å komme til bunns i Nicks mystiske død, samtidig som han må se innover seg selv og hans indre, hvor han alltid har hatt en dypere konflikt.

Twin Mirror

Det er to aspekter tidligere Dontnod-spill har til felles: det ene er utforsking/etterforskings-komponentet, og det andre som vanligvis er en mekanikk eller en konsekvens av det første, nemlig et overnaturlig element som gjør at protagonisten skiller seg ut. I Life is Strange har hovedpersonen, Max evnen til å skru tiden tilbake. I Twin Mirror har Sam en evne ved navn «mind palace». Takket være hans imponerende evne til å huske detaljer og med hans ekstraordinære analytiske hjerne kan Sam bearbeide kritisk informasjon for å løse gåter. Han gjør dette ved å få tilgang til en slags mental database som inneholder alle hans minner og folkene han har møtt slik at han kan gjøre deduktive evalueringer.

For å kunne komme opp med en god hypotese, drar Sam på etterforskning i byen for å finne ledetråder og mulige koblinger. Når alle bevis er funnet kan han begynne å forme teorier for å lage en slags rekonstruksjon av faktaene. Selv om denne mekanikken virker morsom først, blir den fort kjedelig. Det at Sam må finne alle ledetråder på et åsted for å kunne forme en hypotese og forestille seg hva som har skjedd (til og med når løsningen er ganske åpenbar), gjør opplevelsen treg og klønete.

Et annet bidrag til tregheten i Twin Mirror er samtalene man har med innbyggerne i Basswood. Akkurat som i tidligere Dontnod-spill, er disse forholdene du bygger opp med forskjellige personer noe som påvirker retningen du går og hva slags informasjon du har tilgang til. Det kan være lurt å ta en titt på menyen ofte når man snakker med folk, da kan man se all informasjon man har samlet om dem og kanskje gjøre bedre valg i samtalene.

Å vite hvordan man velger de rette svarene - som noen ganger også blir foreslått av din dobbeltgjenger, som Sam kan velge å ignorere eller ikke - blir fort en alternativ måte å få tilgang til nye nyttige detaljer for etterforskningen, eller kan gi et klarere bilde av situasjonen. Man får en følelse av at det hele handler mest om å komme videre i etterforskningen, sakte men sikkert, dette gjør at det er vanskelig å knytte noe særlig bånd med de mange mindre viktige karakterene. De fleste av dem føles flate, kjedelige og uten særlig substans. Jeg slet virkelig med å bli involvert med dem, nettopp fordi de manglet den dybden som vanligvis karakteriserer Dontnods spill.

Twin MirrorTwin Mirror

Sam og hans dobbeltgjenger har dessverre det samme problemet. Til forskjell fra mange andre protagonister i tidligere spill, føles Sam som en immobil karakter, som ikke er i stand til å utvikle seg. Det som mangler er en indre reise og utvikling som man nå forventer fra et studio som Dontnod. Jeg har følt på en slags irritasjon med Sam, og selv om mange av hans karaktertrekk blir forklart senere i historien er de ikke nok til å gjøre han interessant. Det samme gjelder dobbeltgjengeren, som etter hvert viser seg å bare være et irriterende nærvær, og etter en stund bestemmer man seg for å konsekvent ignorere han. Til og med de moralske valgene, som alltid har vært blant Dontnods sterkeste kort, har liten effekt i dette spillet. Uansett hva du velger ser det ikke ut til å påvirke så mye som man skulle tro i et spill som dette.

Selv om Twin Mirror skuffer fra et rent narrativt perspektiv må det gis ros til det tekniske og visuelle. Takket være Unreal engine er Dontnods nye narrative opplevelse utrolig vakker, med god bruk av lys og detaljer. Vi er selvfølgelig langt fra fotorealisme som vi er vant til i spill i lignende sjanger, men det var heller ikke et mål for studioet. Alt i alt er spillet teknisk bra, jeg opplevde ingen store tekniske problemer, spillet flyter bra og representerer et tydelig skritt fremover i forhold til tidligere fra et visuelt perspektiv.

Twin Mirror hadde alle elementene på plass for å bli en fengslende historie. En etterforskning av et mulig mord, en liten by med mange hemmeligheter, en mørk protagonist med en vanskelig fortid. Til tross for dette sliter Dontnods nyeste med å ta ordentlig av, og klarer ikke å knyte bånd med meg som spiller. Fra et teknisk og grafisk standpunkt er det lite å klage på, men historien og karakterene som alltid har stått i sentrum for det franske studioet kommer til kort, og klarer ikke å involvere spilleren nok. Dette er ikke et dårlig spill, men det mangler det som kjennetegner studioet. Jeg vet ikke om dette kommer av at spillet føles altfor tregt (selv om spillet ikke er langt), mangel på effektive mekanikker eller en karismatisk protagonist. Jeg er uansett overbevist om at Twin Mirror kunne ha vært så mye bedre enn det endelige resultatet endte opp med å bli. Veldig synd.

Twin MirrorTwin MirrorTwin Mirror
Twin Mirror
06 Gamereactor Norge
6 / 10
+
Visuelt imponerende, teknisk godt, nydelig lydspor, historien begynner på en interessant måte...
-
...men klarer ikke involvere spilleren, ikke særlig karismatiske karakterer, trege gameplay-mekanikker.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

Masse gameplay fra Twin Mirror

Masse gameplay fra Twin Mirror

NYHET. Skrevet av Silje Marie Ruud Slette

Før Life is Strange var ikke Dontnod en like godt kjent utvikler som i dag, men nettopp det spillet gjorde at de fikk global anerkjennelse, og etterfølgeren har også...

Twin Mirror utsettes til 2020

Twin Mirror utsettes til 2020

NYHET. Skrevet av Eirik Hyldbakk Furu

Dontnod har hatt nok å henge fingrene i den siste tiden med både Vampyr, The Awesome Adventures of Captain Spirit og Life is Strange 2, så det er forståelse at de nå...



Loading next content


Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.