Turrican Flashback Anmeldelse - Gamereactor
Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Turrican Flashback

Turrican Flashback

Tommy har dratt på seg metalluniformen og reist ut i verdensrommet for å gruse muterte insekter og robotiske udyr. Er Turrican Flashback verdt en ny gjennomspilling?

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Det glade nittitallet bragte med seg en rekke udødelige spillklassikere. Siden den gang har det skjedd enorme teknologiske sprang, og mange av disse gamle seriene forblir glemt og urørt av den oppvoksende generasjon. Da er det så utrolig gledelig når disse blir utgitt på moderne konsoller. Turrican Flashback er den nyeste i rekken, og har samlet fire av spillene i Turrican-serien.

Turrican Flashback
Super Turrican er nok min favoritt i samlingen.

Turrican ble opprinnelig utgitt på Commodore 64 og ble portet til Amiga ikke lenge etterpå. Mange forbinder nok C64 med fargeklumper og kjip grafikk, men det skal sies at dette går under 16 bit-paraplyen og absolutt ikke skal kimses av.

Noen er kanskje mer kjent med tittelen Universal Soldier, som ble brukt da Accolade portet spillene til konsollene. De hadde på den tiden rettigheter til Jean-Claude Van Damme-filmen med samme navn, og det ble besluttet å omgjøre Turrican til en slags spin-off i stedet. Den store robotdragebossen fra første brett på Turrican II ble for eksempel omgjort til en diger Dolph Lundgren. En merkelig og ganske morsom digresjon der altså.

Der kjente og kjære run and gun-spill som Contra og Metal Slug stort sett fører spilleren gjennom lineære brett, forløper Turrican seg i digre brett fulle av hemmeligheter og alternative måter å nå bossen på. Kombinert med forskjellige egenskaper som en slags morph ball og en gripekrok kan gameplayet på mange måter sammenlignes med Metroid uten at det helt er der vi er.

Turrican Flashback
Det første Turrican-spillet i all sin prakt.

Stolt far og programmerer Manfred Trenz og hans Rainbow Arts har sammen med Factor 5 stelt i stand en sjarmerende og verdig samling. De har her samlet de beste og mest interessante spillene i serien, og kan flotte seg med titlene Turrican, Turrican II: The Final Fight, Mega Turrican og Super Turrican. For ordens skyld er det verdt å nevne at det er Super Nintendo-versjonen av Super Turrican, og ikke NES-spillet med samme navn.

Spillene er forholdsvis like, men det er nok forandringer til at det har noe for seg å spille alle sammen. I motsetning til en del andre action-plattformere fra første halvdel av 90-tallet, er ikke Turrican-spillene videre vanskelige på normal vanskelighetsgrad. Skulle man likevel irritere seg over såkalt gammeldags spilldesign som fallgruver eller fiender som plutselig popper opp uten tid til å reagere, finnes det en hendig tilbakespolings-funksjon om man holder nede L-knappen. Dette fjerner en del av prøv og feil-aspektet, men er frivillig å bruke tross alt.

Turrican Flashback
Menyene har mange valgmuligheter som nok burde klare å glede de fleste av oss.

Samtidig har de i Turrican Flashback lagt til rette for å kunne benytte seg av de innebygde juksekodene samt "save states". Spesielt sistnevnte er en brillefin funksjon med tanke på denne samlingens relativt store problem: I tide og utide (først og fremst sistnevnte) krasjer alt sammen og spillet må startes på nytt. Om det er et problem med min Switch eller ikke, kan jeg ikke svare på, men all den tid Turrican-spillene originalt ikke har lagringsfunksjoner, må man derfor starte helt på nytt hver gang dette skjer. I løpet av de timene jeg har gitt samlingen har det skjedd urovekkende mange ganger, og i så måte er den innebygde lagringsfunksjonen fin å ha.

Utover dette er det ikke så mange problemer å spore heldigvis, annet enn at jeg til stadighet trykker inn L-knappen med et uhell slik at ting spoles tilbake. Det er nok først og fremst min egen feil, tross alt. Det er fullt mulig å endre hvilken knapp som gjør hva, og i etterpåklokskapens navn burde jeg ha omgjort denne for lenge siden.

Turrican Flashback
Turrican II i svart/hvitt og fine farger.

Det nytter ikke å skrive noen setninger om Turrican uten å nevne Chris Hülsbeck, komponistlegenden som ordnet i stand det meste av musikk i disse fire spillene. Det er en glede å kunne dele at det ikke er klusset med noe som helst, og alt står urørt i sin 16 bit-prakt. Har du enda ikke beriket livet ditt med "Desert Rocks", anbefaler jeg å gjøre det med det samme.

Turrican Flashback
Få eksplosjoner er like herlige som de man får oppleve i Mega Turrican.

Alt i alt liker jeg Turrican Flashback. Alt er som det skal være, ingenting er tuklet med og de moderne forbedringene er valgfrie. Det skal sies at det er en del år siden sist jeg var borti et Turrican (og da var det nok ikke mange minuttene heller), men jeg lar meg overraske over hvor godt det har holdt seg og hvor spillbart det fremdeles er etter greie 30 år. Det eneste virkelige problemet er den irriterende krasjingen som dessverre trekker en del ned på totalinntrykket. Dette satser jeg på at de får løst relativt kjapt og at samlingen kommer til å glede både gamle og nye fans i tiden framover.

06 Gamereactor Norge
6 / 10
+
Spillene har holdt seg veldig bra. Samlingen har noen valgfrie, moderne funksjoner som jeg tror gjør det mer spillbart for nye spillere. Musikken er like fantastisk som den alltid har vært.
-
Spillene kræsjer og man må starte forfra. Det er fryktelig irriterende og ødelegger en del av opplevelsen. Litt synd at de ikke tok med samtlige spill i serien når de først var i gang.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

Turrican FlashbackScore

Turrican Flashback

ANMELDELSE. Skrevet av Tommy Johnsen

Tommy har dratt på seg metalluniformen og reist ut i verdensrommet for å gruse muterte insekter og robotiske udyr. Er Turrican Flashback verdt en ny gjennomspilling?



Loading next content


Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.