Turbo Super Stunt Squad

Det er ikke altfor mange uker siden jeg anmeldte Skylanders Swap Force her på siden. Jeg lot meg imponere av hvor mye tid og krefter utviklerne hadde brukt på noe som i bunn og grunn var et barnespill. Skaperne av Skylanders-serien mente bestemt at barn var opptatt av kvalitet. Folkene bak Turbo Super Stunt Squad derimot, krysser fingrene for at dette ikke stemmer.

Turbo Super Stunt Squad er et spill basert på Dreamworks-filmen Turbo. En film man får null inntrykk av hva handler om ved å spille spillet, utover at den mest sannsynlig har med racersnegler å gjøre. Det er nemlig ingen historie i dette spillet, bare noen få usammenhengende baner man kan spille gjennom, en forvirrende opplæringsmodus og en påklistret flerspillerdel. Utrolig nok er resultatet langt på vei verre enn en gjennomsnittlig spilladapsjon.

Utvikler Monkey Bar Games kunne ha nøyd seg med å lage et middelmådig racingspill. Hvem vet? Med fine farger og varierte baner kunne det nesten ha blitt bra. Dessverre bestemte de seg for i stedet å stjele både konsept og kontrollsystem fra Tony Hawk Pro Skater-spillene og gjøre skam på seg selv og originalen i prosessen.

Det er sinnsvakt hvor mye moro som har gått tapt i konverteringen fra skateboard-spill til snegleracing-trikse-spill. Du kjører rundt i et forholdsvis åpent landskap i to minutter og skal gjøre flips, grabs og andre triks, samt finne diverse objekter som ligger strødd utover banen. Når du har fått et gitt antall poeng eller funnet en bestemt mengde objekter fullfører du et oppdrag, og låser opp nye meningsløse karakterer og baner du senere angrer på at du ikke forlot bak lås og slå.

Sneglene i Turbo Super Stunt Squad er kanskje raskere enn gjennomsnittlige hagesnegler, men reaksjonsevnen må være omtrent den samme. Kontrollsystemet fremstår derfor som spillets desidert største utfordring og er seigt og vanskelig å få has på. Det kan være litt gøy å utføre store hopp eller kjøre i høye hastigheter, men moroa strekker ikke til noe mer enn et par minutter. Dessuten er den eneste parallellen man kan trekke fra dette spillet til virkelig racing eller skateboarding det at det gjør fysisk vondt å krasje. Hver gang man ikke lander riktig på slimhinnene oppstår en ekkel følelse av å ha blitt forrådt av spillets manglende responsevne. En følelse som ofte følges av at tommelen rykker til og febrilsk prøver å trykke på «quit game».

Selv om «quit game» langt på vei er den beste frasen som kan stå skrevet ved siden av Turbo Super Stunt Squad, stusser jeg over at det ikke finnes noen norsk oversettelse for de som heller vil trykke på «avslutt spill». Ved mindre det er noe galt med utgaven jeg selv spilte, er det ingen flukt fra det middelmådige engelske stemmeskuespillet, annet enn å slå av lyden. Heldigvis later det til at utviklerne har skjønt at de fleste spillere vil skru av lyden og satt stemmene til et så lavt volum i forhold til effektene at man nesten ikke kan høre dem. Når spill som Far Cry 3 klarer å ha norske tekster skulle man tro Super Stunt Squad, som sikter utelukkende mot barn, kunne ta seg tiden til å låne inn en nordmann eller to.

Det er ikke veldig mye mer som er verdt å si. Turbo Super Stunt Squad er et lavbudsjettsspill som stjeler ideer til ingen nytte. Hadde spillet vært en 15 kroners nedlastning til iPhone hadde jeg skjønt hvorfor spillet både ser og oppfører seg som det gjør, men når det krever en vidåpen lommebok og legger beslag på TV-skjermen skjønner jeg ikke hvorfor noen skulle bry seg.
Barn med god fantasi vil kanskje mot alle odds finne noe å gjøre innenfor de nitriste rammene i Turbo: Super Stunt Squad, men lite av hva de finner strødd rundt i spillets intetsigende omgivelser vil kunne toppe all moroa de kunne hatt ved å stirre tomt inn i en hvit vegg. Nei, neste gang du besøker en spillbutikk er du best bevart ved å gjøre noe som er vrient i selve spillet - nemlig å styre unna. Det finnes andre barnespill der ute.