Total War: Rome Remastered

Dette spillet er ikke akkurat nytt. Vi skal faktisk helt tilbake til oktober 2004, så det er faktisk godt over 16 år gammelt nå.

Det mange glemmer er at dagens Total War eksisterte for nesten 17 år siden. Noen funksjoner, som å bytte bosetninger med de allierte, eksisterer ikke engang i moderne strategispill, og kompleksiteten i diplomati, handel og til og med prosessen med hvordan hærer blir reist er faktisk mer avansert enn dagens spill. Imidlertid har diplomati-grensesninttet blitt forbedrert og oppdatert også.

Creative Assembly har alltid vært generøse mot fansen, og denne remasteren er intet unntak. Det er full mod-støtte, og selv om du ikke har de to utvidelsene, Barbarian Invasion og Alexander, spiller det ingen rolle, du får de gratis uansett. Og det er forresten halv pris på spillet den første måneden på Steam hvis du allerede eier originalen. Og hvis du er Linux- eller Mac-bruker får du nå sjansen til å prøve det, da bare Windows-brukere fikk muligheten i 2004.

Men til tross for at dette er en remaster og ikke en remake er det fremdeles noen endringer som er implementert, mest i forhold til oversikt og kamerakontrollere, dette er spesielt nyttig i kampene. Det har også blitt introdusert et minikart, som er veldig, veldig nyttig. Nå er faktisk flerspiller på tvers av alle plattformer mulig (vel, spillet var jo bare tilgjengelig på én plattform før), og 16 nye fraksjoner har blitt lagt til, noe som gjør det mulig å spille med 38 forskjellige fraksjoner nå.

Jeg må påpeke at oppdateringene for det meste er visuelle oppdateringer. Dette innebærer nye 3D-modellerog enheter, 4K-oppløsning (som ser overraskende bra ut), støtte for moderne skjermer og forbedrede kart og slagmarker. Det betyr ikke at det nå er frodig og fullt av detaljer som et Total War: Warhammer-kart eller slagmark, men det er tydelige forbedringer likevel.

For meg har brukergrensesnittet med ikoner og skalering faktisk gjort en stor forskjell, og musikken er tydelig og moderne. Imidlertid får det deg også til å innse at det ikke er så stor forskjell mellom dette spillet og Total War Saga: Troy. Joda, både kampanjen og kampene er jevnere og raskere, men det gamle spillet i denne versjonen er nesten like fint å se på (med vekt på nesten) og det er mye mer kompleksitet i selve gameplayet. Imidleritd får det deg også til å innse hvor raffinert gameplayet og tempoet har blitt, spesielt når det gjelder den overordnede styringen av bosetninger og hærbevegelse.

Det er mange mindre forbedringer her som du kanskje ikke engang legger merke til, som støv og varmeeffekter, mens jeg noen ganger lurer på hvordan det var mulig å leve uten moderne visning av enheter og spesielt rekkevidde-markører. Men jeg har virkelig begynt å verdsette kartrotasjonen og den frie kamerabevegelsen som vi nå tar for gitt i disse spillene.

Det får meg også til å lure på hvordan CA gikk fra dette rene, enkle, men fullt utstyrte brukergrensesnittet, til det altfor kompliserte og for meg ganske forvirrende grensesnittet i Three Kingdoms. Jeg ser en mye mer tydelig avstamning til Warhammer-spillene enn moderne historiske titler, og jeg lurer på hvorfor alle de historiske titlene i serien ikke har mulighet for å spille kun historiske begivenheter og kamper som denne gamle traveren gjør. Antallet varianter av enhetstyper er også fortsatt imponerende, og får deg til å lure på hvordan CA i noen spill er kreative, men likevel historisk nøyaktige med stor enhetsvariasjon, og i andre har veldig liten forskjell mellom ulike enhetstyper.

Spillet har eldet godt, det har det virkelig, men det er også vanskelig å se bort i fra alderen. Mens jeg sliter med å forstå hvorfor nyere spill har fjernet mer avansert innsikt, som hva som bidrar og hva som negativt påvirker den offentlige orden i en region, er Total War: Rome Remastered litt kludrete, og det er irriterende å se hæren din bruke år på å snu seg rundt for å gå i en annen retning (det kan hoppes over, riktig nok). Men det er så mange mindre "quality of life"-oppdateringer i de nye titlene at jeg ikke tror jeg ville anbefalt dette som en starttittel for nye spillere, til tross for solid gameplay og den grafiske forbedringen.

Selv om jeg elsker den grundige ledelsen av et imperium, tilbyr de moderne spillene fortsatt en bedre opplevelse. Jevnere og mer polert. De er fremdeles de optimale stedene å ta på seg rustningen, ta tak i et spyd og gjøre enda et barbarisk barn faderløst. Det betyr ikke at jeg ikke liker å slakte de usiviliserte hedningene på slagbarken, men det er mer for de som savner gameplayet i originalen i stedet for nye spillere. Men som remaster har CA gjort en veldig god jobb med noe som handler mindre om å tjene penger, og kanskje mer om å vise fansen litt kjærlighet.