Norsk
Gamereactor
artikler

Ti ikoniske åpningsscener i spill

Hvilke spill har de beste åpningsscenene? Ingar har valgt ut ti av sine favoritter.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

De første minuttene av et spill er kanskje de mest kritiske for spillopplevelsen. I løpet av de første minuttene skal spillet introdusere deg for setting, rollefigurer, spillmekanikk, utfordringer, musikk, stilart og alt annet som du kan forvente å få servert i løpet av spillets gang. Alternativt setter de deg i en situasjon du aldri har opplevd maken til i spill eller kaster deg ut i spenningen uten å nøle. Disse kritiske minuttene skal altså selge deg på spillet du sitter med og fortelle deg hvorfor akkurat du skal tilbringe viktige timer av livet ditt på akkurat denne spillopplevelsen. Da er spillet med andre ord avhengig av at åpningsscenen i spillet klaffer.

De fleste åpningsscener i spill klarer denne jobben sånn tålig greit, men noen spill serverer en åpningsscene som oppsluker deg fra første sekund og får deg hektet. Noen ganger er det kanskje til og med åpningsscenen vi husker best fra spillet på grunn av følelsen og stemningen den skapte da vi startet spillet for første gang.

Denne artikkelen tar for seg ti av de mest minneverdige åpningsscenene i spill der alt satt så godt at de fortsatt er brent fast i minnet. Lista er naturligvis langt ifra komplett eller objektiv, så føl deg gjerne fri til å komme med dine favoritter i kommentarfeltet.

Ti ikoniske åpningsscener i spill
Dette er en annonse:

Super Mario Bros.

Selvfølgelig må et spill som Super Mario Bros. med på lista, for den første banen i dette spillet har for lengst skrevet seg inn i spillhistorien når det kommer til åpningsscener og interaktiv læring. Hele strukturen i bane 1-1 er bygget opp for å lære deg som spiller hvordan du skal spille Super Mario Bros., og det hele uten den minste grad av tekst. Vi tenker kanskje ikke over det i dag, men bare det faktum at vi i nesten alle plattformspill beveger oss fra venstre til høyre er noe dette spillet lærer deg ved å la Mario stå helt til venstre i startskjermen, noe som umiddelbart retter fokuset ditt mot den åpne høyresiden av skjermen som venter på utforsking. Deretter følger en rekke hindre som lærer deg om farer, fiender, hopping, løping og andre mekanikker som du skal bruke for å håndtere Marios eventyr. I tillegg serverer komponist Koji Kondo tidenes mest ikoniske stykke spillmusikk, og bare de tre første notene av Mario-sangen er nok til at nesten halve jordas befolkning kan nynne på resten, samme hvor mye eller liten spillerfaring de har.

Ti ikoniske åpningsscener i spill

Super Metroid

Et mørkt og dystert laboratorium fra fremtiden popper opp på skjermen din, og den eneste lyden er noen utenomjordiske skrik fra et vesen i et glassbur. Dette er det som møter oss i tittelskjermen av Super Metroid, og stemningen blir ikke noe mindre når vi kommer så langt at vi trykker start og faktisk begynner spillet. En digital stemme leverer setningen "The last Metroid is in captivity. The galaxy is at peace" med overraskende god lydkvalitet for sin tid, før Samus forteller kort historien fra de to første Metroid-spillene mens den fantastiske musikken til Kenji Yamamoto og Minako Hamano gjør sitt for å sette to streker under stemningen med en kombinasjon av guffen koring og heltemodige bass- og perkusjonslinjer.

Ikke før er bakgrunnshistorien oppsummert før vår favorittheltinne Samus må tilbake til romstasjonen hun nettopp forlot for å bistå i et angrep mot invaderende rompirater, men hun er for sent ute. Den gufne science fiction-stemningen ligger som et lokk over den øde romstasjonen, og ikke før er Samus fremme i laboratoriet hvor den siste Metroid blir holdt fanget før den store øgla Ridley fyller skjermen og stikker av med skapningen. Med det er plott, stemning og spillmekanikk satt, og starten på Super Metroid er som om hele resten av spillet er destillert og raffinert ned til en perfekt kjerne. Ikke rart dette spillet fortsatt kan hevde seg med de største og beste titlene i bransjen!

Dette er en annonse:
Ti ikoniske åpningsscener i spill

Final Fantasy VII

Snakker om kule våpen og tøffe rollefigurer, er det vel knapt nok noen spill som matcher denne oppskriften bedre enn Final Fantasy VII, et spill som kanskje er selve kongen av ikoniske åpningsscener. Her sitter virkelig alt som et skudd, fra de rolige tonene helt i starten og fokuset på den unge, mystiske jenta som stirrer inn i et mystisk lys før hun går videre i en mørk og industritung by. Blikket løftes utover og viser oss en enorm, sirkulær fremtidsby innhyllet i et grønt lysskjær mens musikken bygges opp i et pompøst crescendo, før det hele toppes med logoen Final Fantasy VII og en fanfare av blåseinstrumenter.

Det stopper likevel ikke der. Lyden av et tog kicker inn før kameraet zoomer inn igjen på byen, nærmere bestemt på et stasjonsområde i byen. Ikke før har toget stoppet på stasjonen før en gjeng på fire hopper av toget og rundjuler vaktene, før en femtemann med gult, taggete hår tar en salto og hopper ned fra toget. Den pompøse musikken går over i en taktfast beat der pianoet leverer en utrettelig basslinje, og med det kastes du rett inn i den spennende åpningssekvensen av Final Fantasy VII.

Å fange essensen av denne klassiske åpningsscenen var avgjørende da Final Fantasy VII: Remake ble lansert i fjor. Heldigvis klarte teamet jobben med glans, og denne gangen kunne de til og med la Cloud hoppe av toget med sitt ikoniske Buster Sword på ryggen også. Som i de fleste Final Fantasy-spill spiller musikken en avgjørende rolle også her, og med Opening: Bombing Mission leverer serieveteran Nobuo Uemtasu ett av sine beste verk, enten vi snakker om originalversjonen, orkestrerte utgaver eller nyversjonen i Final Fantasy VII: Remake. Det blir ikke mer oppslukende enn dette.

Ti ikoniske åpningsscener i spill

Metal Gear Solid 2: Sons of Liberty

Fans vil alltid krangle om hvilket Metal Gear Solid-spill som er det beste i serien, og jeg vil nok alltid holde en knapp på Metal Gear Solid 2: Sons of Liberty. Jeg har ingen problemer med å forstå argumentene for de andre spillene i serien, men det er noe med den helhetlige stemningen, historiefortellingen og spillmekanikkene som gjør at Sons of Liberty blir stående som det beste spillet i serien for min del.

Åpningsscenen i spillet understreker hvilken herlig og stemningsfull opplevelse du er i ferd med å oppleve. Scenen med Solid Snake som hopper fra en bro over Hudson-elva på en regntung natt for så å lande på et tankskip og begynne infiltrasjonsoppdraget sitt er som snytt ut av de beste actionfilmene fra den tiden, en følelse som ikke blir mindre av den eminente musikken til Harry Gregson-Williams. Som det første spillet i serien til PlayStation 2 fikk vi også servert mange spennende nyheter (sikting i førstepersonsperspektiv, for eksempel), og tankskipoppdraget er den perfekte opplæringsarenaen for å leke seg med de grafiske og tekniske forbedringene spillet har å by på. Flere snikeoppdrag på regntunge tankskip om natten, takk!

Ti ikoniske åpningsscener i spill

Bioshock

Et flykrasj. Et ensomt fyrtårn i et mørkt og tomt hav. En enorm statue med påskriften «No gods or kings. Only man.» En dykkerklokke som venter innbydende på deg mens den klassiske sangen La Mer/Beyond the Sea strømmer ut av en grammofonhøyttaler. Dykkerklokken tar deg med til et uforglemmelig skue under havet: En lysende og innbydende by i beste art deco-stil som hilser deg velkommen til objektivismens utopia, Rapture.

Bioshock blandet action, skrekk og historie i en intens blanding som virkelig ga oss smaken på hva «nestegenerasjons spill» kunne bety i 2007. Allerede i spillets åpningsscene får vi smake på noe av dette, ikke minst når man går tilbake til spillet og studerer alle detaljene som forespeiler det du har i vente.

Ti ikoniske åpningsscener i spill

Uncharted 2: Among Thieves

Mange vil si at det første Uncharted-spillet er helt greit, men at det ikke kan måle seg med oppfølgerne. Dette skyldes en rekke faktorer. Bedre spillmekanikk, bedre historie, bedre action og mer polert grafikk. Ja, også den uforglemmelige åpningsscenen der Nathan Drake våkner opp i en togvogn som henger dinglende over en fjellkant i et villeste Himalaya, selvfølgelig.

Som spiller sitter du med mange spørsmål. Hva har skjedd med Nathan? Hvordan har han havnet akkurat her? Hva i all verden gjør denne togvogna dinglende i snøføyka? Alle spørsmål må imidlertid vike, for umiddelbart kicker instinktet ditt inn som spiller: Her må jeg komme meg ut fortere enn svint før vogna faller ned i avgrunnen.

Svarene får du som forventet i løpet av spillets gang, men måten Uncharted 2: Among Thieves kaster deg ut i spenningen umiddelbart samtidig som du stiller deg spørsmålene om hvem, hva og hvor er et ypperlig eksempel på bruken av in medias res i spillsammenheng. Med en slik knallstart er det ikke rart spillet fortsatt regnes som en favoritt i serien blant mange.

Ti ikoniske åpningsscener i spill

Mass Effect 2

Mass Effect-serien er stappfull av minneverdige øyeblikk som har brent seg fast for livet, og vi er mange som kjenner oss klare for et aldri så lite gjensyn med serien i mai når Mass Effect Legendary Edition lanseres med en rekke kvalitetsforbedringer. Rollefigurene, settingen, kampsystemet, romansene og Mordin (hele rollefiguren, altså) er bare noe av det som har brakt fram latter, sinne og tårer i løpet av trilogiens gang. Kanskje ikke så rart at spillet dermed også klarer å sikre seg en plass på denne lista.

Mens det første Mass Effect begynner med et relativt rolig og seigt oppdrag på Eden Prime, nøler ikke Mass Effect 2 med å bombardere deg med action fra første stund. Det trofaste skipet Normandy blir angrepet av en ukjent fiende, og Shepard må kjempe en intens kamp mot flammene for å berge mannskapet og seg selv. Idet skipet går ned er Shepards skjebne uviss, men mer enn det bør jeg kanskje ikke si før nye spillere har fått anledning til å kaste seg ut i eventyret selv om et par måneder. Keelah se'lai!

Ti ikoniske åpningsscener i spill

Journey

På samme måte som Super Mario Bros. lærer spilleren uten ord hvordan man skal spille et todimensjonalt plattformspill, gir Journey deg det du trenger av informasjon i spillets åpningsscene. Du tar umiddelbart kontrollen over vandreren, og så snart du stiger over den første sanddynen ser du det majestetiske fjellet i det fjerne samtidig som den vakre cellomusikken til Austin Wintory begynner å spille. Musikk, lyd og bilde glir her sammen i en ordløs samklang som får deg til å forstå at dette fjellet er sentralt for spillet, og som spiller er det din jobb å komme deg dit. Mest av alt er det nok Wintorys melankolske toner som understreker denne effekten, og selv om hele lydsporet i Journey er et mesterverk er det utrolig mye stemning og informasjon som ligger i åpningstemaet Nascence.

Ti ikoniske åpningsscener i spill

The Last of Us

For noen kan det kanskje virke urettferdig å slenge inn to Naughty Dog-spill på samme liste, men grunnen er åpenbar. Det første kvarteret av The Last of Us er nemlig en intens, ubehagelig og nitrist opplevelse som bringes til live på mesterlig vis av fantastisk stemmeskuespill. The Last of Us er mer enn bare nok et zombiespill. Det er et personfokusert drama hvor den nære kampen og smerten til Joel og Ellie står i sentrum, og få scener understreker dette mer enn avslutningen til åpningsscenen i spillet. Troy Baker har etter hvert blitt en etablert stemmeskuespiller i bransjen med både gode og mindre gode roller på samvittigheten, men sårbarheten og smerten han serverer i starten av The Last of Us er til å fremkalle både tårer og frysninger bare man tenker på det i etterkant. Lista henger høyt for HBO-serien, får man si.

Ti ikoniske åpningsscener i spill

Wolfenstein II: The New Colossus

Valget mellom Doom og Wolfenstein II: The New Colossus som siste spill på lista var ikke lett, men Wolfenstein stikker av med seieren. Hvorfor? Fordi spillets første minutter lar deg innta rollen som B.J. Blazkowicz, som til tross for å ha en kropp som er fullstendig ødelagt og knust etter begivenhetene i forrige spill fortsatt er i stand til å kjempe mot nazister. Hvordan? Ved å kjøre rundt i rullestol, selvfølgelig. Selv kommer jeg ikke på noe annet spill som plasserer deg i en rullestol på denne måten, og i hvert fall ikke i en rolle der du kan rulle opp og ned trapper i en ubåt og skyte nazister som om du fortsatt var Captain America på spillsteroider. De nye Wolfenstein-spillene byr på mange uforglemmelige øyeblikk, og åpningsscenen i det andre spillet står fortsatt igjen som en av de beste.



Loading next content