The Witcher 3: Blood and Wine

Fjorårets The Witcher 3: Wild Hunt er en av spillhistoriens beste titler, og spillets første utvidelse ved navn Hearts of Stone møtte også forventningene. Det er likevel den nyeste utvidelsen som spillerne har lengtet mest etter. The Witcher 3: Blood and Wine sender Gertalt avgårde til sørlige Toussaint, et vakkert hertugdømme med svære vingårder og majestetiske slott. Og dette var verdt ventetiden, for det viser seg å være mer enn bare et par nye oppdrag og en rustning til hesten i denne pakken!

Som med Hearts of Stone, bruker ikke Blood and Wine mye tid med å komme igang. Via en oppslagstavle får vi nemlig høre at to riddere gjerne skulle hatt en prat med Geralt. Det viser seg at selveste hertuginnen av Toussaint har sendt dem på leting etter den hvithårede legenden, fordi hertugdømmet trenger hans hjelp med et blodtørstig monster. Det tar ikke lang tid før vi befinner oss i nye omgivelser, og etter litt enkel orientering får vi endelig muligheten til å utforske Toussaint på egenhånd.

Rundt ti timer senere bestemte jeg meg for at det var på tide å begi meg ut på oppdraget fra hertuginnen. Det var jo tross alt derfor jeg kom hit. Som du sikkert skjønner har jeg en tendens til å bli lett distrahert når det kommer til The Witcher-serien. Hver eneste krik og krok skal undersøkes, bøker og notater skal studeres og skjulte skatter skal graves opp. Jeg har forståelse for at ikke alle alle fordøyer disse spillene på denne måten, men jeg setter virkelig stor pris på at det finnes utviklere som CD Projekt RED der ute, som er villige til å legge ned så mye arbeid i detaljer som de færreste vil oppdage. Og sånt er Toussaint fullt av!

Faktisk vil jeg påstå at Blood and Wine sitter på mer innhold enn de fleste fulle spillutgivelser, og dét er jo ganske imponerende når man snakker om en utvidelsespakke. Kjernespillet er selvfølgelig større, men The Witcher 3: Wild Hunt er tross alt et av de mer ambisiøse spillprosjektene vi noen gang har sett.

Blood and Wine introduserer også noen nye elementer som flettes inn i spillet på organisk vis. For eksempel vil du etterhvert sendes ut på et oppdrag som låser opp et nytt ferdighetssystem, som til å begynne med gir deg muligheten til å gjøre mer skade, eller få litt mer ut av de magiske angrepene til Geralt. Det er dog verdt å investere tid i dette systemet, ettersom de mer avanserte effektene gir deg noen sårt trengte fordeler i utvidelsens vanskeligere kamper.

Jeg synes også at Blood and Wine virker hakket mer utfordrende enn hovedspillet, og man blir ofte sendt ut i kamper med flere fiender enn det man kanskje er vant med. Ting blir selvfølgelig lettere jo mer man utvikler Geralts evner, men det kan virke som CD Projekt RED har klart å balansere ting litt bedre enn tidligere. Resultatet er at Blood and Wine forblir noenlunde utfordrende hele veien. Nå skal det sies at opplevelsen kan variere fra spiller til spiller, ettersom dette jo er et rollespill.

Spillet blir aldri urettferdig, men jeg opplevde likevel et par situasjoner som jeg ikke kan rettferdiggjøre. For eksempel hendte det litt for ofte at Geralt (eller hesten) satt seg fast i omgivelsene, da gjerne midt i en hektisk kamp. Flere av problemene fra grunnspillet, som utviklerne fikset for flere måneder siden, ser også ut til å være tilbake, med mennesker som plutselig dukker opp på skjermen eller rare visuelle problemer i skyene og så videre.

Personlig ble jeg for eksempel nødt til å skru av blur-effekten ettersom himmelen ble fylt av diverse linjemønstre med denne på. Jeg vil si det er snakk om småting, og forhåpentligvis vil de fleste av problemene fikses før lansering, men det er nok til å ødelegge stemningen der og da.

Spesielt irriterende er det at hesten ser ut til å være mer problematisk enn tidligere, og dette henger nok sammen med at Toussain rent geografisk er et mer variert område med flere bråe høydeforskjeller. Det går selvfølgelig alltid ann å ta beina fatt, men det hadde jo vært ålreit om man kunne ri 30 meter uten at hesten bestemte seg for å ta en hvilepause rett foran en diger bjørn eller stå med bakbeina opp mot en eller annen vegg.

Til tross for dette er Blood and Wine en fordømt god utvidelsespakke, og jeg tror faktisk jeg har kost meg mer i Toussaint enn jeg gjorde i både Velen og Skellige til sammen. Det går rykter om at dette er Geralts siste eventyr, men jeg velger å tro at CD Projekt RED vil tilbake til Witcher-universet i fremtiden. Inntil videre er uansett The Witcher 3: Blood and Wine en verdig avslutning på et fantastisk eventyr.