Norsk
Gamereactor
anmeldelser
The Walking Dead: The Final Season

The Walking Dead: The Final Season

Siste sesong av The Walking Dead markerer en avslutning for både en spillserie og studioet bak den. Ingar har tatt et siste farvel med Clementine og Telltale Games.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Så er vi omsider kommet ved veis ende. The Walking Dead: The Final Season har nå lansert sin siste episode, og med det avsluttes to kapitler på en og samme tid i spillhistorien.

Den ene avslutningen er selvfølgelig knyttet til selve spillserien The Walking Dead. Den episodebaserte serien åpnet for alvor opp folks øyne for hvilke muligheter spillmediet har til å fortelle emosjonelle og komplekse historier da første sesong ble lansert i 2012. Fremfor å gjenskape stilen fra TV-serien hentet utviklerne i Telltale Games inspirasjon fra kildematerialet i tegneserien, noe som først og fremst kom til syne gjennom den grafiske stilarten. Spillet gikk bort fra gåteløsning og lignende man er vant med fra pek-og-klikksjangeren, og fokuserte i stedet først og fremst på tunge valg som måtte tas i et stressende postapokalyptisk miljø hvor zombier (kremt, unnskyld, walkers!) vandrer rundt hvert hjørne. Fokuset på etisk tunge valg har ført til at spillet blant annet har blitt brukt som pensum ved norske videregående skoler. Fremfor alt gjorde imidlertid spillet inntrykk på oss på grunn av de velskrevne rollefigurene, og da særlig ungjenta Clementine og hennes forhold til sin nye provisoriske verge Lee. Clementine har siden første sesong gått hen til å bli seriens hovedrolleinnehaver, og det er hennes reise som nå kommer til veis ende i The Walking Dead: The Final Season. Med tanke på at dette er en rollefigur vi har sett «vokse opp» gjennom flere år er det faktisk litt vemodig å skulle ta farvel med Clementines historie.

The Walking Dead: The Final Season
I siste sesong av The Walking Dead er det Clementines tur til å passe på andre slik hun selv ble passet på da apokalypsen brøt ut.

Den andre avslutningen er på sin side mer reell og i grunn mer tragisk. Første sesong av The Walking Dead markerte et kommersielt gjennombrudd for utviklerne i Telltale Games, men suksessen skulle også vise seg å bli deres bane. Studioet utviklet videre på serien, men kopierte også formelen til andre lisenser. Dermed fikk vi spill basert på tegneserien Fables i form av det herlige krim noir-spillet The Wolf Among Us, to sesonger med Batman som blant annet ga en spennende vri på Joker, og én sesong med Game of Thrones, for å nevne noe. Problemet var imidlertid at Telltale kopierte formelen litt for mye med få store endringer av verken stil eller teknikk. Studioet havnet i skyggen av kjempen de selv hadde skapt, og interne stridigheter i studioet hjalp heller ikke på en presset situasjon. Enden på visa ble at studioet brått og uventet la ned i høst, og over 200 ansatte mistet jobben så å si på dagen uten noe sikkerhetsnett (nedleggelsen er bare en av hendelsene det siste året i amerikansk spillbransje som har ført til at man endelig snakker om å organisere seg i fagforeninger, så noe positivt har i det minste kommet ut av situasjonen).

Dette er en annonse:

Nedleggelsen av Telltale Games kom mens The Walking Dead: The Final Season kun var halvveis lansert, før Skybound Games overtok utgivelsen av de to siste episodene. Er dette merkbart i sesongen? Det er vanskelig å si, for inntil vi får tilgang på reiser mellom parallelle univers vet vi ikke hvordan de to siste episodene ville utspilt seg uten Telltale-nedleggelsen. Noen forskjeller er det absolutt å spore, men det er vanskelig å si hva som skyldes Skybound Games eller ikke. Det som derimot kommer frem er at produksjonsverdien virker å være langt høyere i sesongens siste del. Actionnivået tar seg opp, valgene blir tøffere, og de to siste episodene er mer fri for unødvendig fyllmateriale enn de to første. Den mest merkbare forskjellen er at musikken blir vesentlig bedre. I sesongens første halvdel er det knapt noe musikk å merke, mens i andre del er den mye mer tilstedeværende uten å bli påtrengende.

The Walking Dead: The Final Season
Clementines ord og handlinger får konsekvenser for hva AJ lærer og tar til seg.

Gjennom hele spillserien har vi fulgt ungjenta Clementine og hennes historie i den zombieapokalyptiske verden. Gjennom årenes løp har hun gått fra å være en ung og forsiktig jente til å bli en tøff ung tenåring som har sett og opplevd langt mer elendighet enn normalen. Følgesvenner har kommet og gått. Noen har blitt drept, noen har blitt spist, og noen har til og med måttet bøte med livet for Clementines hånd. Alle disse erfaringene har formet Clementine til å bli den hovedpersonen vi møter i den siste sesongen. Siden slutten av sesong to har Clementine hatt ansvaret for den lille gutten AJ, og i siste sesong har AJ blitt omtrent like gammel som det Clementine var i første sesong. Clementine må nå ikke bare beskytte AJ i en farlig og brutal verden, men som surrogatforelder må hun også tenke nøye gjennom hva hun sier og hvilke valg hun tar. Etter årevis på farten kommer Clementine og AJ over en internatskole hvor noen barn har opprettet et samfunn i ødemarken, og for første gang opplever de to at de har fått et hjem å forsvare. Men vil barna ta imot dem, og hvor langt er man villig til å gå for å forsvare seg?

Barneoppdragelse har aldri vært lett, men hvordan oppdrar man et barn som aldri har opplevd annet enn en zombieapokalyptisk verden? Når er det lov å forsvare seg selv? Hvordan vurderer man hvorvidt noen utgjør en trussel eller ikke? Har medfølelse og nåde en plass i et samfunn hvor den sterkestes rett råder? Hvor langt kan man gå før man mister sin menneskelighet? Oppdrar jeg i praksis en barnesoldat som blir så merket for livet at det er umulig å snu? Med AJ som følgesvenn er ikke valgene man tar lenger bare noe som former deg som spiller og Clementine, men også et barn som aldri har opplevd en barndom. Tankene går umiddelbart til seriens første sesong, men denne gangen føles risikoen for valgene høyere enn da vi spilte som Lee, ettersom AJ aldri har kjent til en annen verden enn den vi selv er med på å skape i siste sesong.

Dette er en annonse:
The Walking Dead: The Final Season
Aldri et Telltale-spill uten valg!

Dette gjør at siste sesong byr på noen av de tøffeste og mest engasjerende valgsituasjonene vi har fått i et Telltale-spill på svært lenge (man kan argumentere for at Telltale-spill aldri byr på valgfrihet, bare illusjonen av valgfrihet, men de er i det minste dyktige på å ivareta illusjonen). The Walking Dead-universet har alltid passet godt sammen med Telltale-formelen, og det er merkbart at man denne gangen har ønsket å bringe frem styrkene ved denne kombinasjonen enda tydeligere. Dette gjør også at stemningen i spillet er svært god, og kombinasjonen av western-elementer kombinert med zombieapokalypse kommer godt frem i denne sesongen. Det hele blir nesten litt emosjonelt til tider, og sesongen har noen svært gode enkeltøyeblikk som vil sitte igjen lenge.

Mens vi snakker om Telltale-formelen kan det også nevnes at studioet tydelig la ned en innsats for å sprite opp denne og vinne tilbake det tapte publikum før det viste seg å være for sent. Det er lagt ned mye innsats for å endre strukturen i spillet, samtidig som at det klassiske fokuset på karakterutvikling og valg er ivaretatt. Den grafiske stilen har blitt kraftig forbedret, og spillet har en fremtoning som ligger langt nærmere tegneseriematerialet enn tidligere, noe som bare tjener til spillets fordel. Navigeringen i spillet er også blitt langt mer åpen og fri. Vi snakker ikke om en ekstremt stor bevegelsesfrihet, men Telltale virker å ha lært noe av Life is Strange på dette området. Man får også muligheten til å håndtere våpen i langt større grad enn tidligere, og forekomsten av Quick Time Events (QTE) er tonet ned. Dette gjør også at QTE-delene av spillet blir langt mer interessante når de først dukker opp, ettersom de byr på et avbrekk fra de lange narrative delene av spillet.

The Walking Dead: The Final SeasonThe Walking Dead: The Final Season
Clementine har blitt hard og tøff med årenes løp, men heller ikke hun er usårlig.

At QTE-forekomsten er tonet ned betyr imidlertid ikke at de er helt borte. Selv om de blir mer interessante enn tidligere når det er færre av dem, er QTE fortsatt en dårlig spillmekanisk måte å skape action på. Hovedgrunnen til at QTE-delene faktisk blir interessante er fordi de står i kontrast til de lange delene med dialog, valg og fortelling, hvilket tar oss med til sesongens største problem. De narrative delene kan faktisk bli for lange, fordi flere av disse partiene har for lite innhold som engasjerer eller betyr noe i lengden. Det føles som at disse partiene for det meste er der for å skape kontrast til action-sekvensene, men jeg ville heller tatt en kort episode med konsist innhold enn en lang episode som drar det hele ut. Ironisk nok understreker sesongen selv dette poenget: Den siste episoden er den klart korteste av de fire, men er også helt klart den beste.

Mye av tiden i sesongen handler om relasjonen mellom Clementine og AJ. Clementine leverer fortsatt varene, men jeg er ikke alltid overbevist over AJ som figur. Å portrettere barn i spill er vanskelig, og AJ er ikke akkurat et barn som vokser opp under normale omstendigheter, så noen særegenheter kan man gå med på. Likevel brytes illusjonen litt for ofte, mest på grunn av stemmeskuespillet og dialogen, og det er et godt stykke igjen før AJ når det troverdighetsnivået vi så i fjor hos Atreus i God of War.

The Walking Dead: The Final Season
Takk for reisen, Clementine!

Med The Walking Dead: The Final Season ser vi at Telltale var villige til å ta noen vesentlige grep for å nå tilbake til gamle høyder igjen. Grepene kom for sent, og spørsmålet er om det ville vært nok i lengden til å overbevise frafalne fans om å vende om. Det vi uansett kan si med sikkerhet er at Clementines siste historie er en verdig avslutning. Det er en sesong som mer eller mindre tar oss med tilbake til begynnelsen, og hvor både historie og valg oppleves som tøffe, reelle og ikke minst minneverdige. Det føles rart å skulle ta farvel med en spillfigur man har sett «vokse opp» de siste årene, men det er likevel en verdig avskjed.

08 Gamereactor Norge
8 / 10
+
Solid oppgradering av grafikken, stemningsfullt, mer åpen spillestil, byr på noen av de tøffeste valgene på lenge i et Telltale-spill, spesielt å ta farvel med Clementine etter fire sesonger.
-
Mange partier med lite innhold, AJ føles ikke alltid like realistisk, anonym musikk i første halvdel, spillet er ikke fritt for Quick Time Events.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content