The Dark Pictures - Man of Medan

Supermassive Games er kjent for Until Dawn som ble lansert eksklusivt til PlayStation i 2015. Until Dawn er et historiedrevet skrekkspill proppfullt av valgmuligheter og Quick Time Events. Valgene man tar i spillet, ja, de er konsekvente. Nå har Supermassive Games slått seg sammen med Bandai Namco for å utgi flere slike spill, en antologi-serie for å være presis. Spillet det er snakk om i denne anmeldelsen er Man of Medan, som er det første spillet i The Dark Pictures-antologien.

Spillet introduserer oss for fem unge voksne, Fliss, som er kapteinen på båten kalt The Duke of Milan, Conrad og Julia, som er søsken i en familie med mye penger, og brødrene Alex og Brad, hvorav Alex er Julias kjæreste. Du vet kanskje hvordan Supermassives spill fungerer? Alle disse karakterenes skjebner ligger nemlig i dine hender. Det er du som tar alle valgene, og historien former seg basert på dine valg. Du kan også holde øye med karakterenes forhold til hverandre med en oversikt som viser deg hvordan dine valg påvirker dem, og dette vil påvirke deres forhold til hverandre.

Denne gjengen skal ut på eventyr, langt ute på havet, for å utforske et flyvrak på havets bunn, og det de finner der peker dem mot den tapte skatten, Manchurian-gullet. Men deres eventyr på havet blir ikke bare fryd og gammen, for det er nemlig flere som er interessert i denne skatten. Og komplikasjoner oppstår når noen ukjente individer prøver å ta over The Duke of Milan, som fører til kollisjonen med et stort, mystisk og forlatt skip. På dette skipet skjer det skumle ting, og du kan møte på alt fra spøkelser til vandrende, eller løpende, døde kropper som absolutt ikke har noen gode intensjoner.

Uten å røpe for mye om historien kan jeg si at den holder på intensiteten gjennom hele spillet. Spillet er mye kortere enn Until Dawn, og tar rundt 4 timer å gjennomføre en gang. Det er dog ikke en dårlig ting, for historien virker mye mer fokusert og går rett på sak. Uansett er det verdt å spille igjennom flere ganger for å se hva som skjer når du tar helt andre valg, og ja, de to gjennomspillingene jeg hadde var meget forskjellige så jeg ser frem til å spille igjennom det enda flere ganger. Karakterenes personligheter påvirkes også veldig ut ifra de valgene du tar som spiller.

Man of Medan er på mange måter veldig likt Until Dawn, noe annet var aldri forventet heller. Som nevnt tidligere må du ta vanskelige valg som påvirker hvordan historien utfolder seg. Man kan utforske områdene man befinner seg i og finne hemmeligheter, blant annet bilder som henger rundt omkring og fungerer på samme måte som totemene man kan finne i Until Dawn, altså at de gir deg et blikk inn i en mulig fremtid og kan fungere som en advarsel. Og du husker kanskje mekanikken fra Until Dawn som gikk ut på å holde kontrolleren helt rolig for å ikke bli oppdaget? Den er ikke med i Man of Medan og har heller blitt byttet ut med en mer stressende, og ikke minst frustrerende mekanikk som går ut på å trykke X (på PlayStation) i takt med hjerterytmen for å puste så stille som overhodet mulig. Frustrerende på grunn av de tekniske problemene som spillet florerer av.

Spillet sliter nemlig dessverre en god del på den tekniske fronten. Jeg spilte det på PlayStation 4 Pro. I løpet av mine to gjennomspillinger mistet flere av karakterene livet fordi spillet lagget i hjerterytme-sekvensen, eller fordi det frøs midt i et Quick Time Event. Det hender også at munn-animasjonene ikke stemmer overens med hva karakterene sier, og undertekstene er ofte veldig på bærtur de også. Ofte er det mest nervepirrende med dette skrekkspillet tanken på at en feilmelding kan dukke opp når som helst, eller at spillet kan lagge eller fryse når ting står på spill. Utviklerne har sagt til oss at det kommer en oppdatering som blir tilgjengelig ved lansering, så forhåpentligvis gir de spillet en skikkelig polering før forbrukerne får tak i det. Dessverre har ikke den oppdateringen blitt tilgjengelig før embargoen, og derfor anmeldes spillet slik det er for øyeblikket.

Styringen er også litt vrien, som også var et problem i Until Dawn. Jeg opplevde ofte at jeg plutselig gikk en helt annen vei enn det jeg ville fordi kameraet skiftet vinkel. Styringen kan også virke noe seig og tung, og kan da bli litt frustrerende.

Visuelt sett ser spillet ofte relativt pent ut, men ofte trenger noen av teksturene litt lenger tid på å laste inn, og det er veldig merkbart og kan fort bli irriterende. Ansiktsanimasjonene er heller ikke spesielt imponerende, og uttrykkene passer ikke helt med situasjonene. Karakterene får heller ikke helt øyenkontakt når de snakker med hverandre, og det hele får en litt unaturlig feeling. Stemmeskuespillet er heller ikke spesielt imponerende. Atmosfæren i spillet er dog upåklagelig, og de trange gangene fylt med vann og rust på det forlatte skipet er ikke spesielt koselige å vandre rundt i, for man vet aldri når noe fiendtlig dukker opp, og spillet har så sannelig klart å skremme meg i noen ganske uforutsigbare øyeblikk. Det liker jeg.

Spillet tilbyr også flerspillermoduser, en online og en offline. Dessverre har jeg ikke hatt muligheten til å teste dette selv.. Online-modusen heter Shared Story, og lar deg invitere noen til spillet ditt for å spille andre karakterer samtidig som deg. Hver person håndterer det så å si uavhengig av hverandre, annet enn når deres karakterer snakker med hverandre i spillet. Offline-flerspillermodusen heter Movie Night, og her kan du dele ut karakterene til opptil fem spillere. Her blir kampanjemodusen dog lik som i oflline-enspillermodus, så da må man vente på hverandres tur. Dette lar alle forme historien sammen, og kan føre til noen interessante spillkvelder.

Spillet har i hvert fall mye gjenspillingsverdi, og det er gøy å eksperimentere med de forskjellige valgene. Det første spillet i denne antologien traff kanskje ikke helt på spikeren, men jeg ser potensialet. Jeg håper at utviklerne tar lærdom av tilbakemeldingene spillet kommer til å få, og at neste kapittel ikke blir like teknisk ustabilt som Man of Medan.