Jeg vet ikke helt hva gjengen i SteelSeries har fått for seg, men ting som gløder i farger har visst blitt en greie. Disco-tastaturet Apex, oppdateringen til Siberia V2 og neon-Tokyo-musa Sensei er utrustet med fresh belysning som gjør deg til den største møllattraksjonen på gjengens LAN. «La det bli lys», sa SteelSeries. Og det ble det.
Jeg skal ikke si noe i mot at jeg alltid har hatt en underbevisst tiltrukning mot ting som gløder. Det er nok instinktivt fra huleboer-tiden der flammene og lyset generelt var et ganske ålreit verktøy. Heat Orange gløder som flammene. Litt nedtonet, selvsagt. Det hadde vært upraktisk med flombelysning som omkranser øreklokkene. Det er overraskende tøft. Jeg så for meg et billig salgsgimmick, men den glødende oransjfargen i kombinasjon med blank sort er lekker. Jeg kunne imidlertid sett for meg at det hadde vært enda røffere med en matt sortfarge.
Heat Orange fungerer kun på PC, noe som er synd. Andre versjoner av Siberia V2 er ikke begrenset til PC. Hvorfor de valgte å gjøre dette PC-eksklusivt er derfor forunderlig. Det er tross alt et kvalitetsrikt headset, og det ville gjort den stivere prislappen på 1100 kroner verdt det. Vanligvis har man muligheten til å få det til å fungere på Xbox 360 eller PS3 gjennom en overgang fra 3,5 mm til RCA. Heat Orange er en begrenset utgave. Det i kombinasjon med nytt utseende gjør den dyrere enn vanlig. Ellers er alt likt de andre utgavene.
Lyden er det man betaler for. Siberia V2 er en allværsjakke. Headsettet fungerer godt til både spill, musikk og film, men er ikke balansert eller detaljert nok til at det utmerker seg innenfor en av de. Laster man ned SteelSeries Engine, kan man trikse og mikse med lydnivåene på PCen. Likevel oppnår man ikke nirvana. Den perfekte klarheten man ønsker er ikke der, og jeg lurer egentlig på hvorfor det er så populært blant profesjonelle spillere. De som tar seg råd til dyrere headset trenger ikke se lenge før man finner bedre lydkvalitet. Til prisen er det likevel utmerket, og det er det som teller.
Komforten er også upåklagelig. Det jeg savner litt er mer motstand i bøylen på hodet. Den gjør at øreklokkene må sitte ekstra stramt for at den ikke skal gli ned. Det er likevel ikke så ubehagelig at det egentlig gjør noe, men upraktisk om du spiller med briller. Hvis ikke vil du holde ut timer i strekk.
Den innebygde mikrofonen er svært praktisk. I steden for å være avtagbar drar man den ut av øreklokken når man skal bruke den. Fleksibiliteten gjør at den kan vris og vrenges i alle retninger. Langs ledningen finnes det en liten enhet som kan mute din egen stemme. Knappen er litt uprakisk å dra på, for den sitter litt hardt og har ingen gripekanter.
De som allerede har vært borti Siberia V2, vet hva man får. Teknisk sett bringer den ikke noe nytt på banen annet enn høyere pris og et forbannet tøft utseende. Hvem har ikke lyst til å være «han der som gløder» på The Gathering? Finner ikke spillere gløden med denne, har de rett og slett mistet gnisten.