Test: Samsung TouchWiz (SHG-F480)

Fronten på ToucWiz prydes kun av 3 knapper. Rødt og grønt telefonrør samt en meny-knapp. Mer er det stort sett ikke bruk for. Telefonen styres kun med fingrene og fordi skjermen er brukbar stor, er det ikke noe problem å treffe rett. Overflaten og baksiden preges primært av metal og kun en kant rundt siden er av plast. Det gir et litt eksklusivt look og telefonen er generelt både lekker å se på og bruke.

Telefonen har en masse funksjoner innebygget slik som FM-radio, musikkavspiller, browser, kalender, små programmer, spill og et kamera på 5-megapixel. Av disse har jeg klart brukt kameraet mest og har vært ganske tilfreds med de bilder som er kommet ut av det. Jeg har lagt med noen eksempler som dog er nedskalert en tanke.

En av de andre nye funksjonene i TouchWiz finner vi i operativsystemet - en ting de kaller "dingenot". Det er en slags ekstra meny-side eller oppslagstavle om man vil hvor man ( på lik linje som i Windows) kan trekke ikoner inn på skjermen og flytte rundt på dem med fingrene. Idéen er god, men utnyttes slettes ikke godt nok og ender med bare å være en gimmick. Hvis man i stedet selv kunne installere nye programmer og "customize" etter hva man hadde lyst, så ville det kanskje hatt en bedre sjanse.

Til forskjell fra andre Samsung telefoner med trykkfølsom skjerm, har jeg det moro å skrive beskjeder på TouchWiz. I stedet for å gi meg et tastatur med enkelte taster som på iPhone, bruker TouchWiz et standard mobiltastatur og det er dermed lett å treffe de rette tastene.

Et godt eksempel på en tidligere Samsung-mobil med dårlig implementering av en trykkfølsom skjerm er Samsungs Armani-telefonen som var veldig dårlig. Jeg vil i den forbindelse beklage at jeg ikke fikk den anmeldt for dere, men jeg orket ikke å bruke den mer enn en dags tid - så dårlig var den. Her er TouchWiz annerledes behagelig å bruke og den trykkfølsomme skjermen reagerer langt hurtigere og er generelt enklere å bruke.

En ting som dessuten bør nevnes i relasjon til nettopp skjermen er at den gir haptisk feedback, noe som betyr at den vibrerer lett hver gang du trykker på skjermen. Noen bryr seg ikke om det, men jeg kunne likte det godt. I og med det ikke er noen fysisk kontakt med en knapp er det artig med en bekreftelse av at mitt trykk er registrert.

Samsung TouchWiz blir kalt en iPod-klone og jeg kan godt se hvorfor. Men nå er alle telefoner med trykkfølsom skjerm ikke nødvendigvis kloner av nettopp Apples telefon og tar man den for hva den er, er det snakk om en ganske utmerket telefon. Den ligger godt i hånden og virker både solid og lekker. Funksjonsmessig bør den dekke de flestes behov og har til gjengjeld et ganske godt kamera.

Litt kritikk skal telefonen dog ha med på veien.

I bruken av telefonen opplever man en del lag og skift mellom menyer og programmer er ikke så flytende som man kunnet ha ønsket seg. En annen ting som kunne ha vært bedre er telefonboken som virker alt for kompakt og unødig vanskelig. Det er kun plass til 3 kontakter på skjermen samtidig og det å scrolle ned i telefonboken er en sløv og møysommelig affære. Her har jeg i stedet vennet meg til å søke i mine kontakter noe som ikke burde være nødvendig. Her er man muligens gått for mye på kompromis mellom størrelse og funksjonalitet.

Disse irritasjonsmomenter til tross har jeg vært ganske tilfreds med Samsungs lille nye trykkfølsomme telefon og selv om det ikke er den beste telefonen jeg har sett på, er det et kjempesprang i den riktige retningen for Samsung.