Test: Razer Opus

Da Razer Opus kom var det en del tvil om at Razers første reelle livsstilsprodukt vil komme til landet vårt. Nå er det her dog enedelig, og la oss si det med en gang, Razer Opus er virkelig bra, og prissatt ganske så aggressivt til omtrent 2299 kroner.

Designet er så diskret at man nesten ikke tror det er fra Razer. Sort, og ikke så mye annet, utover svake kontrastfarger, og det er både Bluetooth og THX-sertifisering. Jeg har litt vanskelig for å finne ut hva det virkelig betyr, det er ingen tall for kanalseparasjon, dynamikk eller forvrengning, og det kunne man kanskje godt tenke seg. Utover Bluetooth er det også en 3,5 millimeter kabel og reiseadapter med.

Enhetene er 40 millimeter og dynamiske. Det er dessuten lukkede hodetelefoner, og veier 265 gram, med en omnidireksjonell mikrofon. Den er nok det svakeste punktet i produktet, med en lettere overaksentuering av S- og T-lyder. Det er ikke desidert dårlig, men det er ikke på samme nivå som et godt dedikert gamingheadset, eller bare konkurrerende headset.

Den aktive støyreduksjonen er av hybridtypen, det vil si at det både er mikrofoner på yttersiden såvel som inne i hodetelefonen på begge sider. Den er enten aktiv, slukket eller i "Quick Attention Mode". Da landet (Danmark) har vært i lockdown har jeg stort sett kun testet dem på, og enkelte ganger i Quick Attention Mode, jeg hater at det er 17 forskjellige nivåer, jeg vil bare ha maksimal støyreduksjon, hele tiden.

Av en eller annen grunn må man koble mobilen til den tilhørende appen, det trenger man heldigvis ikke på PC. Den styrer primært EQ-funksjonen, men jeg tenker at det er en masse annet det burde være også, som batteristyring, ANC-innstilling og liknende innstillinger. Det er ikke at det er vanskelig å styre. Tre knapper i forskjellig nivå gjør det lett å skille dem, og det er en fin måte å styre ting på. Betjeningsmessig er det toppkarakter for letthet.

Det skal så også sies at det virker ganske bra. Man kan fint vaske opp på kjøkkenet uten å bli forstyrret av tv-en eller telefonsamtaler som foregår i stuen ved siden av.

Både innsiden av ørekoppene og selve hodebøylen er utstyrt med memoryfoam, kledd i kunstlær. Det er overraskende komfortabelt, også i lengre tid av gangen. Selv om hodetelefonene er lukkede, så virker det ikke umiddelbart som at det er behov for ytterligere ventilasjon.

Hodetelefonene har en autopausefunksjon, hvor man tar dem ned på skuldrene og den pauser avspillingen automatisk.

Det diskrete designet ser ut til å stamme fra samme fabrikk som Sonys WH-1000-serie. Det er kanskje ikke så rart, men jeg hadde faktisk trodd at Sony hadde mer eksklusivitet fra deres fabrikker, og da vi sjekket på kontoret hvor en annen ansatt har et sett er man ikke i tvil, de er ikke identiske, det er en del små avvikelser, men de er helt klart laget samme sted.

Bluetoothen har ekstremt god rekkevidde, på tross av en avlang leilighet i to plan var det ingen former for forbindelsesproblemer, heller ikke med gaming.

Passformen er ekstremt behagelig, og de 25 timene med batterilevetid er meget konservativt satt fra Razers side, jeg nådde nemlig uten problemer over 30 timer, og hadde konstant støyreduksjon påslått.

Lydkvaliteten er meget god, og forbløffende balansert, og også en ganske god romfølelse med fin headroom. Det mangler noe av den dypeste bassen, og retningsbestemmelsen er via Bluetooth bare ikke det samme, sånn er det, men oppløsningen og detaljgraden er fin, men det vil aldri kunne være samme dybde i lyden som et godt analogt headset.

Når det er sagt, så er talegjengivelsen virkelig god, hvilket gjør det særdeles velegnet til samtaler og video med mye tale, plusspoeng for det.

Det er et meget bra headset med en skarp pris, god batterilevetid og sterk støyreduksjon. Det kan virkelig anbefales å prøve.