Test: Razer Nommo Pro

Navnet er kanskje litt merkelig, og det er uklart om det er snakk om en omskrivning av "no mono" eller om det menes på de fiske-lignende åndene med opphav i Mali, men Nommo-serien er Razers forsøk på å treffe blink både når det gjelder kvalitet og utseende. Du kan velge mellom standardutgaven, en med Chroma-belysning, og en luksusutgave (som er testobjektet her) som kommer med en subwoofer og separat diskant-høyttaler, hvor de andre utgavene kun har fulltone.

De har tatt inspirasjon fra Bowers & Wilkins berømte Nautilus og 800-serie med høyttalere, hvor man med runde kabinetter forhindrer interne stående bølger, og hvor diskanten samtidig er separat slik at de mekaniske kreftene fra bassen ikke skal forplante seg og påvirke diskanttonene. Det er kanskje en smule unødvendig i dette tilfellet, siden konstruksjonen fremstår som ekstremt robust, og det i virkeligheten ikke har så mye å si, men vi setter pris på tankearbeidet bak designet.

Selve høyttaleren er rør-formet med en 0,8" silkediskant og hvor mellomtonen er en 3" enhet belagt med karbonfiber for ekstra avstivning. Hva selve grunnmaterialet består av står ikke noe sted, men en kvalifisert gjetning sier polypropylen, en type plast på folkemunne. Det er jo ganske normalt, siden det er lett å jobbe med, enkelt å produsere, og kan i tillegg produseres i høy kvalitet.

De er i tillegg Dolby- og THX-sertifiserte, dog kun virtuelt med tanke på Dolbyen, og mest sannsynlig er THX-sertifiseringen av den samme typen som gjelder andre hjemmekinosystemer. Men det finnes i tillegg minst 20 forskjellige slags THX-sertifiseringer. Om den har hatt stor innflytelse vites ikke, men prisen er ikke helt billig så det er ikke umulig - 4 780,- norske kroner må du ut med for Pro-utgaven.

Subwooferen har en 6" bassenhet som peker nedover, og selv om vi som lyd-entusiaster vil stikke inn at en 6" ikke er subsonisk (subwoofer betød originalt enheter som gjenga subsoniske frekvenser, dvs. de under 20hz, ikke som i dag hvor begrepet oftest bruker om eksterne bassenheter, eller basshøyttalere) på noen som helst måte så tilfører den en ganske vesentlig og velutført dybde til lyden. Det oppgis ikke noe frekvensområde men den skal kunne gå ned til 35hz, uten at det opplyses noe om hvor høyt de 35 hertzene avspilles, eller at det er noe annen brukbar informasjon, annet enn at det er ett av kravene for å oppnå THX-sertifikatet. Øvre område står heller ikke, men vi gjetter på at det ligger rundt 80-100hz siden det gir mest mening med tanke på subwooferens, såvel som høyttalerenes, størrelse. Selve kabinettet er rør-formet slik som resten, noe som gjør at den ikke tar voldsomt mye plass på gulvet og samtidig er svært pen å se på. Razer har valgt en diskré farvet logo, med små- og like diskré anslutninger i bakkant. I vanlig Razer-stil er selvfølgelig også alle ledningene dekket med det flettede stoffet en kjenner fra musene deres.

Så går vi videre til kanskje en av de beste iterasjonene av dens slag, kontrollenheten.
Kontrollenheten er virkelig gjennomført lagd. Den er diskré, knappene har full nivåinndeling, hele undersiden er dekket med et tynt lag gummi, selve elektronikken er gjemt inni et hus lagd av mørkt metall, de små lys-diodene er hvite men med et dempet og passende lys - og det er rett og slett fornøyelig å dreie og stille på den. Den har Synapse 3-intergrasjon, slik at diodene synkront følger volumet om du justerer det via Razer-tastaturet ditt. Det finnes også en applikasjon til telefonen du kan bruke til å styre det meste med, inkludert RGB-belysningen og bassnivået. RGB-delen er også diskré og nyansert utført slik at det ikke blir hverken usmakelig eller for dominerende.

Du finner en del forskjellige tilkoblingsmuligheter: USB og optisk til subwooferen, bluetooth og analogt til kontrollenheten. Det betyr at en for eksempel kan ha både telefonen, datamaskinen, konsoller, og TV tilkoblet samtidig.

Lyd-signaturen er klassisk amerikansk, det vil si at den har en kraftig bass og en avbøyning i diskanten. Heldigvis kan en ikke bare leke med Synapse 3 når det kommer til equalizer-funksjonalitet, en kan også justere bassen fullstendig uavhengig av resten, noe som gjør at en kan tilpasse bassnivået akkurat slik som en ønsker.

Til tross for at systemet ble satt opp i en korrekt akustisk fase under testen så måtte bassen senkes litt i Synapse for å oppnå en god balanse. Men utenom det så rykker Razer Nommo Pro virkelig fra konkurrentene. Det er så godt som første gang at vi opplever at et høyttalersett til PC faktisk har reell transientkontroll, noe som virkelig kommer frem i høyttalernes evne til å starte og spesielt stoppe lyden. Det gir en skikkelig snert og et dynamisk preg i lyden som PC-spillere ellers ikke har kunne forvente. Ok, så "puster" subwooferen litt, men det kan en ikke komme unna med de konstruksjonsprinsippene som Razer har gått for - spesielt kombinert med dens snaue fysiske fotavtrykk.

Spesielt mellomtonene og diskanten henger forbløffende godt sammen, og til og med ved lydtrykk hvor en forventer at Nommo Pro skulle stoppe raskere enn en kampsportmester så er det begrenset med forvrengning og kompresjon. En kan faktisk få en fornuftig representasjon av elgitarer når en hører på musikk her.

Nommo Pro presenterer et reelt lydbilde både til spill og musikk som er intet annet enn presist, kombinert med at de klarer å gjengi retning i spill og et 3D-perspektiv til musikk som faktisk er verdt noe.

Nå er det ikke et "high-end"-stereosystem, men likevel ett av de beste dedikerte høyttalersystemer til gaming vi har vært borti. Finishen er utsøkt, og detaljene såvel som integrasjonen med Razer Synapse er imponerende.