Test: Nokia N8

Nokia N8 er bygget i et solid skall. Istedenfor å hekte på dekslene har Nokia valgt å skru sammen enheten med skruer. For at du skal kunne sette inn SIM-kort og et micro-SDHC-kort er det to slots på siden av enheten. Batteriet kommer du ikke til uten å skru fra hverandre enheten. Dekselet er ikke i plast lik mange andre telefoner på markedet. Nokia har bygget elektronikken inn i et aluminiumsskall. Den er lett, og føles kald og metallisk ved berøring. Den er tydelig solid. Like solid som metallomslaget til Iphone 4 er det nok ikke, men N8 gir likevel følelsen av å være robust bygget med god kvalitet og sterke materialer.

God skjerm
Skjermen er en 3.5" Amoled med en oppløsning på 640 x 360 pixler. Ikke like høyoppløst som Apples Iphone 4 med 960 x 640 pixler, eller andre konkurrenters 800 x 480 pixler, men den gir et skarpt bilde og jeg merker ikke så mye til den lavere oppløsningen. Den er også ganske lyssterk, så den er mulig å bruke i skarpt sollys. Den kapasitive overflaten er responsiv og presis. Det mest bemerkelsesverdige ved skjermen er likevel kanskje hvor resistent den er mot skade. Selv om enheten har ligget i samme lomme som nøkler og andre metallgjenstander og ellers har vært ute for mye ulik behandling over lengre tid har ikke skjermen fått én eneste ripe eller skramme. Det har forøvrig heller ikke dekselet fått. Det eneste som biter på skjermen er fingermerker, men de kan lett tørkes bort med et erme. Telefonen er rett og slett imponerende robust. Ikke ofte kommer jeg over en telefon med en skjerm som er så sterk og ikke synes å kunne ripes opp eller knuse.

Når telefonen holdes horisontalt er skjermen et bredere format enn jeg er vant med. I 16:9 format er den høyere og smalere enn konkurrentene. En fordel med dette er at det virtuelle tastaturet på skjermen blir bredere og dermed får du bedre plass på tastene. Tastaturet er litt annerledes enn på konkurrerende enheter, men Nokias løsning på Qwerty-oppsettet er helt funksjonell og tar ingen tid å vende seg til. Det som hemmer det litt er at det tar noen sekunder fra jeg markerer et tekstfelt, til telefonen går i skrivemodus og tastaturet kommer frem. Det er også alltid litt merkbar lagg når jeg skifter fra landskapsmodus til portrettskjerm eller omvendt. Men det er ikke plagsomt mye. De kunne også hatt noe å lære av Apple når det gjelder å stille til disposisjon en funksjon som kan låse skjermen i landskapsmodus eller portrettmodus, uten å måtte sette det som en fast innstilling for telefonen. Formatet gjør forøvrig at skjermen føles uvant smal, men det går raskt å vende seg til.

Mange tilkoblingsmuligheter
Telefonen er utstyrt med en inngang for Nokias egen strømkontakt nederst. I tillegg har den en micro-USB-kontakt som også kan gi enheten strøm via USB i tillegg til å fungere for dataoverføring. På toppen sitter en mini-HDMI-kontakt. Dette er noe vi kommer til å se mye av i 2011 og i så måte var Nokia rimelig tidlig ute. Med HDMI-kabelen som følger med kan du koble enheten til en TV og vise bilder du har tatt med det innebygde kameraet rett på en større skjerm.

Det er fem fysiske knapper på enheten i supplement til den kapasitive skjermen. En meny-tast er plassert rett under skjermen som eneste tast på fremsiden. En av/på-knapp finnes på toppen av enheten. En bryter finnes på siden som skyves ned for å slå av eller på skjermlåsen. En volumtast med to retninger lar deg justere volumet. Og Nokia har også spandert på seg en dedikert kameraknapp. Det siste er noe svært mange Android-mobiler, samt Iphone 4, savner. Det er noe helt annet å ta bilder med en fysisk kamerautløser plassert akkurat slik den er plassert på vanlige digitalkameraer. Den fungerer forøvrig også som hurtigtast for å starte kameraapplikasjonen. Ettersom Nokia har trimmet kameraapplikasjonen til å starte opp raskt gir dette stor frihet til å ta bilder av motiver som måtte presentere seg.

I esken
Med enheten følger det en del interessant tilleggsutstyr:
-En micro-USB til USB2.0
-En micro-USB til USB2.0
-En mini-HDMI til HDMI ledning
-En standard Nokia ladekabel
-Nokia ørepropper med mikrofon og mediekontroller
-Bruksanvisning og hurtigstart-guide

De to USB-ledningene er vel verdt å merke seg. Grunnen til at det er to USB-ledninger er at den ene er en kontakt for å koble telefonen til PCen for dataoverføring og lader. Den andre har en omvendt USB-kontakt i enden slik at du kan koble en minnepenn, ekstern harddisk eller lignende til mobilen. Dette er en ganske hendig funksjon. Det gjør at du kan både bruke telefonen som en USB-minnepinne for å frakte med deg filer, men også kan overføre data til den fra en annen minnepinne eller ekstern harddisk. Det gjør med ett mobiltelefonen mye mer lik en datamaskin og åpner mulighet for nærmest ubegrenset lagringsplass koblet til telefonen. At den standard USB-ledningen kan lade telefonen i tillegg til Nokias ladekontakt gjør at det ved første øyekast er litt rart at Nokia har valgt å utstyre telefonen med to oppladingsmuligheter, men det skyldes nok at du skal kunne lade enheten mens den er koblet til en ekstern lagringsenhet eller annen USB-enhet, kanskje samtidiig som den er koblet til en TV-skjerm via HDMI. Da slipper man å avbryte økten for å lade telefonen til stadighet.

Av trådløse tilkoblingsmuligheter har Nokia N8 alt det som er vanlig. Foruten standard GSM er den utstyrt med alle 3G-standardene. Wifi er selvfølgelig også på plass, og lar deg koble enheten til internett via hjemmenettverket eller åpne nettverk du måtte komme over. Dersom du ikke har en fast dataplan kan det være mye penger å spare på ikke å benytte seg av 3G, men nøye seg med å koble til Wifi når det er tilgjengelig.

Wifi-problemer
Dessverre opplevde jeg at Wifi-tilkoblingen ikke var helt problemfri. Når jeg logger meg på et nettverk med passord første gang, får jeg ikke spørsmål om jeg vil lagre passordet på enheten. Jeg må enten gå inn i innstillingene og velge å lagre nettverkstilkoblingene, ellers så lagres passordet automatisk i enheten etter at jeg har koblet meg til et par-tre ganger. Det kunne vært gjort mer intuitivt og enkelt om man bare fikk en boks å huke av for om man ville lagre passordet. Dessuten virker det ikke som om enheten forblir tilkoblet Wifi-nettverket når du først har koblet til. Snarere så kobler enheten seg til bare hver gang den trenger internett. Slik at når jeg har lastet ned en internettside og skal manøvrere videre, så må enheten koble til internett på nytt. Med en avstand til husets ruter der alle andre enheter jeg har vært borti har hatt god nettilgang slet N8 med å holde seg tilkoblet og falt stadig ut etter svært kort tid. Selv når jeg satte meg en halv meter fra ruteren klarte nettleseren bare å laste ned 40 kb før den stoppet helt opp. Å forsøke å laste ned oppdateringer til telefonen eller programmer fra Nokias Ovi Store var håpløst via Wifi. De sosiale applikasjonene for Facebook og Twitter kunne jeg bare glemme å benytte via Wifi.
Jeg fikk konstant en intetsigende feilmelding om at tilkoblingen var avbrutt, allerede før den klarte å koble seg til.

Mulighet for å koble til mus og tastatur
Telefonen har også støtte for Bluetooth 3.0. Dette gjør at du kan koble enheten til et trådløst handsfree-sett, til andre mobiltelefoner, eller til en datamaskin. Det Nokia også har inkludert støtte for er mus og tastatur. Du kan koble til en mus som benytter bluetooth til enheten og dermed manøvrere menyene med musepekeren. Dersom du har en lett og liten mus og et veldig mobilt trådløst tastatur kan dette faktisk være ganske hendig. For eksempel kan musen benyttes til presisjonsoppgaver og er et mye nyttigere verktøy enn en stylus ville vært. Med tastatur tilkoblet gjør det den medfølgende Office-applikasjonen betraktelig mer funksjonell. Dessverre er man nødt til å kjøpe en lisens til Quickoffice for å benytte seg av programmet som er forhåndsinstallert på enheten for å lese og skrive office-filer.

Svakt OS
OSet er Nokias kanskje svakeste punkt. De bygger fremdeles på Symbian, og denne gangen heter versjonen Symbian^3. Det er riktignok et syvmilssteg i riktig retning, og dette OSet introduserer endelig gjennomført fingervennlighet og lettere menyer. Likevel er det mye som ikke helt kan måle seg med konkurransen fra Googles Android og Apples iOS.

Det er tre startskjermer du kan bla mellom, med et flikk til siden, der du kan plassere såkalte Widgets. Det lugger merkbart når jeg blar meg frem og tilbake i startskjermene. Den er ikke fullt så responsiv som Apples Iphone eller de fleste Android-telefonene. Det er relativt begrenset hvilke widgeter man har å velge mellom i starten, og flere er såpass små at det er begrenset hvor mye informasjon de kan vise.

Det er ingen widget som gir deg full oversikt over inkommende anrop og meldinger. En widget viser alle ubesvarte anrop og uleste meldinger, men om du skal finne anrop som du for eksempel har måttet avvise er du nødt til å bla deg dypere ned i menyen. Det kunne godt vært vist en tydeligere liste over anrop, lett tilgjengelig i startmenyen. Men bortsett fra dette er ringefunksjonaliteten en av de tingene Nokia gjør aller sterkest på markedet. De viktigste kontaktene kan du legge lett tilgjengelig i en widget på forsiden, med plass til mange kontakter. Telefonapplikasjonen er lett tilgjengelig og har store tall for å slå nummeret lett. I samtaler er lyden både klar og sterk så du hører personen i andre enden uansett hvor lavt vedkommende snakker. Fra å ha brukt HTC Touch Pro, som har ganske svake høyttalere, er dette en velsignelse. Meldingene vises i tråder slik det er blitt vanlig i de fleste smarttelefoner nå. Telefonen har også en sensor ved sidenav det frontvendte kameraet som registerer når du holder enheten opp til øret og skrur av skjermen. Når du tar telefonen fra øret skrur den skjermen på igjen. Det eneste som er å utsette, er at skjermlåsen da er mer enn rimelig treg til å skru seg av. Og dersom du forsøker å manuelt låse opp skjermen tar det flere sekunder før skjermen slår seg på og deretter umiddelbart av igjen. Det er irriterende og leder til at det ofte tar lang tid fra jeg har avsluttet en samtale til jeg faktisk får lagt på røret.

Gjennomsnittlig batteritid
Batteriet som sitter i enheten er 1200 milliampere. De fleste av konkurrentene stiller med det samme, og i praksis er N8s batteritid omtrent lik andre smarttelefoner. Med aktiv bruk kan du fort bli nødt til å lade den hver dag. Dog er batteriindikatoren skuffende dårlig. Batterisymbolet oppe i hjørnet gir ingen indikasjon på hvor mye strøm som er igjen. Du må trykke i hjørnet og så velge batteriikonet for å få opp en omtrentlig prosentandel som representerer hvor mye batteri som er igjen. Denne vises bare i nærmeste ti prosent. Du får ikke noe annet varsel før telefonen er nesten utladet. Ved å kaste et raskt blikk på skjermen kan du altså ikke avgjøre om du er nødt til å lade telefonen innen neste morgen eller ei.

Kronglete software-oppdatering
Telefonen skal som nevnt være utstyrt med applikasjoner for Facebook, Twitter og andre sosiale nettverk. I bruksanvisningen som følger med står det enkle trinn for hvordan du kommer i gang med disse applikasjonene. Faktisk er en hel ekstra bruksanvisning dedikert til Nokias Ovi-tjenester, inkludert sosiale nettverk. Den gir fire enkle steg for hvordan du kommer igang med applikasjonen. Det den ikke forteller er at før du kan ta i bruk denne funksjonen må du laste den ned fra Nokia Ovi Suite enten via datamaskinen eller via internett på mobilen. Ettersom Wifi som nevnt ikke fungerer tilfredsstillene valgte jeg å gjøre det via PCen. Å laste ned og innstallere de oppdateringene som var tilgjengelige for telefonen tok flere timer. Å synkronisere enheten og innholdet tok også uforholdsmessig lang tid, i og med at jeg nettopp hadde tatt i bruk enheten. Denne tregheten går igjen også i menyene. Dersom enheten skal søke etter nettverk, oppdateringer eller koble seg til en internettjeneste kan du likegodt legge fra deg telefonen i en halvtime og finne på noe annet i mellomtiden.

Før du har lastet ned Ovi-applikasjonene til telefonen ligger det en widget på startskjermen for sosiale medier, men når jeg trykket på den skjedde det ingenting. Det kom ingen feilmelding om at applikasjonene manglet. Når applikasjonene så er lastet ned er du nødt til å gå på internett for å logge på Ovi-kontoen som du opprettet da du innstallerte Nokias program på PCen, før du kan logge deg på Facebook. Det hele er ikke i nærheten av så sømløst integrert som Facebook og Twitter er i Android.

Men Nokia har sørget for at det finnes en rekke programmer i deres Ovi Store, om enn ikke i nærheten av like mange som i Android Market og App Store. Først og fremst finnes det en rekke spill. Dessuten kan du gratis laste ned Nokias egne veikart over land i hele Europa. Nokia gir deg også gratis nedlasting av Electronic Arts Need for Speed: Shift til telefonen, samt et Galaxy on Fire og Real Golf 2010. Need for Speed fungerte rimelig bra på mobilen og viser noe av potensialet til trykkskjermtelefoner med akselerometer. De to øvrige spillene fikk jeg derimot ikke prøvd. Å forsøke å starte golfspillet gjorde at telefonen hang seg i to sekunder, men deretter skjedde det ingenting. Galaxy on Fire viste i stedenfor en lasteskjerm og en enkel feilmelding som sa DRM Error! Hva det skyldes vet jeg ikke.

Suverent kamera
Kameraet er kanskje N8s sterkeste kort. Det er ingen tvil om at dette er en fullverdig kameramobil. På baksiden av telefonen stikker optikken ut et par millimeter fra telefonen. N8 skal visstnok ha blitt tilpasset med den største bildebrikken i noen kameramobil. Kameraet på fremsiden for videosamtaler er helt kurant, men kameraet på baksiden er noe av det beste som er presset ned i størrelsen til en mobiltelefon. Med 12.1 megapixler var jeg litt redd at bildebrikken skulle bli for liten til å fange nok lys per pixel. Men optikken fra Carl Zeiss sørger for at bildebrikken får godt med lys og bildene blir skarpe og gode. Nokia har også supplert med en kraftig Xenon-blitz. Dette er det beste kameraet jeg har vært borti på noen mobiltelefon og bildekvaliteten er deretter. Med en god autofokus og programvare som oppdager ansikter og automatisk setter disse i fokus blir bildene bra på autoinnstillinger. For den mer avanserte fotografen finnes også omtrent alt av innstillingsmuligheter og konfigureringer for alt som vanlige digitalkameraer kan skilte med. Man kan stille hvitbalanse og fokusere manuelt. Det er også mulig å geo-tagge bildene, men dersom du ikke et øyeblikk ikke får noe GPS-signal kan den funksjonen bli svært plagsom og masete.

Ettersom mobiltelefonen er utstyrt med en dedikert kameraknapp og applikasjonen er tydelig optimalisert for å starte raskt, er dette et kamera du kan ha med deg over alt og være klar til å fange øyeblikket. Bildene kan ikke helt måle seg med et skikkelig kompaktkamera, men det er ikke langt unna. Dersom du ikke er veldig kresen kan denne telefonen godt få ta feriebildene dine.

Kameraet kan selvsagt også ta opp film. Disse blir ikke i såkalt "full HD", men i 720p. 1280 x 720 pixler. Dette burde likevel holde for de aller fleste formål, ikke minst ettersom kvaliteten på opptakene blir svært god.

Også albumfunksjonen lever opp til forventningene. Bildene presenteres i et stilig rutenett og ettersom N8 har støtte for to-finger-zoom er det lett å studere detaljer i bildet. Symbian^3 har også bilderedigeringsfunksjoner innebygget som langt overgår andre mobil-OS og du kan gjøre mye etterarbeider på bildene. Kobler du til en mus og en TV-skjerm, så får du dessuten studert bildene i full oppløsning.

God lyd og gode mediefunksjoner
Musikkspilleren er et eksempel på en annen funksjon der Nokia gjør det godt denne gangen. Den er plassert på startskjermen og dermed lett tilgjengelig. Den har alle de vante avspillingsalternativene, og en praktisk og oversiktlig visning av musikkbiblioteket. Det eneste å utsette på den er at det kan ta fryktelig lang tid å laste inn musikk i musikkbiblioteket fra et minnekort eller dersom du har lagt til ny musikk i internminnet. Lyden fra enheten er veldig god og det er plassert noen ganske kraftige høyttalere på telefonen som gjør at du kan dele musikken med andre uten å koble enheten til eksterne høyttalere. Resultatet blir selvfølgelig bedre med eksterne høyttalere, men lyden er overraskende klar og kraftig fra den lille telefonen.

Kvalitetssterke ørepropper
Dessuten har telefonen inngang for 3.5 mm minijack, noe som gjør at du kan koble til dine egenvalgte ørepropper eller hodetelefoner. Men dette er nesten ikke nødvendig, fordi øreproppene som følger med er de beste jeg noen gang har opplevd at har fulgt med rett i boksen med noen mobiltelefon eller mp3-spiller forøvrig. De yter musikken rettferdighet med god klang og ordentlig, men velbalansert bass, og gjør samtidig en god jobb som håndfrisett. På ledningen er det knapper for å skifte spor, pause, justere volumet og ta telefonen. Med mindre du foretrekker hodetelefoner fremfor ørepropper eller du insisterer på trådløst, så trenger du ikke noe annet hodesett enn disse øreproppene for å nyte musikken din og holde samtaler.

God mediestøtte og masse internminne
Telefonen støtter også en rekke medieformater, slik at du kan spille av film på den gode skjermen. Dermed fungerer den fint som en portabel underholdningsstasjon. Ikke alle filformater støttes, men alle du finner støtte for i andre smarttelefoner støttes også her.

Telefonen er utstyrt med 16 GB internminne, nok til at du skal kunne lagre en mengde bilder, musikkfiler og annet på enheten. I tillegg er det mulighet for å utvide med et inntil 32 GB micro-SD-kort. Dersom dette ikke skulle være nok kan du som nevnt koble til en ekstern harddisk eller USB-penn. Harddisken er riktignok nødt til å være i FAT-format.

Elendig nettleser
Nettleseren er rett og slett ubrukelig. Den er treg og tilpasser ikke sidene til mobilskjermen. Jeg anbefaler å laste ned Opera Mobile eller Opera Mini for å få en noenlunde nettleseropplevelse. Likevel; når du har skrevet tekst i et tekstfelt med telefonen, må du alltid trykke en grønn hake på tastaturet for å gå ut av tekstkomposisjonen. Dernest må du trykke én gang til for faktisk å lagre teksten. Når du skal skrive URLer, såvel som all annen tekst, så er dette et tregt og repetitivt system.

Noen ytterlige utvendige funksjoner som er verdt å gå nærmere inn på er muligheten til å feste en snor i bunnen av telefonen. Mange nyere smarttelefoner har droppet den muligheten, men den er faktisk ganske smart. Den gjør at du kan ha telefonen rundt halsen, eller med en snor festet til buksen slik at enheten ikke nødvendigvis faller i bakken om den detter ut av lommen. Den er ikke minst vanskeligere å stjele eller forlegge om du har den festet i en snor.

Ettersom enheten er skrudd sammen med små skruer - mindre enn de fleste skrujern - er det liten mulighet for å skifte ut batteriet selv i denne enheten. Til gjengjeld har Nokia laget to luker på siden av enheten for å plassere SIM-kort og minnekort. Disse, i likhet med mini-HDMI-kontakten, er beskyttet av plugger som dekker lukene og beskytter kortene når de er satt i. For at ikke pluggene skal falle ut eller mistes er de festet til telefonen med gummistrenger, noe som gjør dem både solide og effektive. Forøvrig kreves det et bestemt dytt for å løse ut minnekortet eller SIM-kortet, så det er ikke mulig at disse faller ut. Det at de er så lett tilgjengelige gjør det derimot svært enkelt å skifte SIM-kort og minnekort når som helst, noe som kan være praktisk for mange.

En god medietelefon med noen nykker
Vi er vant med at smarttelefoner er skjøre saker, og at du må behandle dem med den ytterste forsiktighet og omtanke for at de ikke skal briste og gå i oppløsning. Nokia N8 går tvert imot dette. Den er mer solid enn de fleste telefoner vi har vært borti. Etter uker med aktiv bruk har vi ikke klart å finne en eneste ripe, hverken i skjermen eller i dekselet på telefonen. Kobler man til både en mus og et tastatur via Bluetooth og en skjerm via HDMI blir enheten nesten som en vanlig datamaskin, sett bort ifra at operativsystemet langt fra fyller den rollen tilfredsstillende. Det er dessverre litt for tregt og ustabilt. I tillegg er ikke menyene helt i stand til å leve opp til konkurrentene enda. Feilmeldingene du får fra denne enheten er dessuten mer intetsigende - dersom du i det hele tatt får noen - enn de du finner i Windows. Men mediefunksjonene og underholdningsverdien er likevel i topp stand. Dersom du kan leve med de litt trege og ustabile menyene får du et av markedets aller beste mobilkameraer. Det er kanskje ikke fullt så bra som de beste kompaktkameraer, men dersom du skal ha et kamera alltid med deg i lommen, kan det likegodt være et som ikke tar så stor plass, og som i tillegg fungerer som mobiltelefon.