Test: MSI PS42

Det såkalte "Creator-marked" blomstrer for fullt, for jo flere som ønsker å redigere video og bilder, desto større er behovet for bærbare som ikke bare er estetisk prangende og lette å ha med rundt, men også kan prestere når det gjelder. Gaming-orienterte produsenter kan dette, for de har jo allerede wrestlet med utfordringene assosiert med å skulle skape både bærbare og kraftfulle løsninger i årevis.

Razer løftet derfor sløret for Stealth, og Alienware viste frem deres Area-51m. MSI har dog også kunnet presentere en rekke gode modeller tiltenkt dette markedet, eller kanskje delvis tiltenkt dette markedet, og det mest tydelige forsøket på å erobre dette spennende nye markedet er PS42, en maskin som med et mer subtilt design, fokus på letthet og simplicitet og solid ytelsesevne skal konkurrere direkte med Razer Blade Stealth.

Så hvordan tar PS42 seg egentlig ut? Ja, det er tydelig at MSI har forsøkt å skru så mye ned på gamer-attituden som de føler er mulig. Og ganske riktig, den ser... pålitelig simpel ut ved første øyekast. Godt nok er den børstede ståleffekten ikke like fin, man kunne faktisk ha foretrukket noe mer matt, men den skriker ikke "GAMER!", og plusspoeng for det. Samtidig får du HDMI-port (tusen takk), to USB-C og to USB 3.0, som er en del bedre enn konkurrentene.

Tastaturet er nærmest direkte planket fra noen av MSIs andre modeller, og det klager vi ikke spesielt mye på. Men det er ikke helt nok distanse mellom tastens overflate og aktiveringspunktet. Det er ikke like dårlig som Apples forferdelige Butterfly-taster, men helt optimalt er det ikke. Dog er det motstand, og takk for det. Trackpaden er dog blant de verste vi har testet i årevis, dessverre. Først og fremst er det presset en smule til venstre av årsaker vi ikke forstår, og i stedet for å ha avrundede hjørner, så er det kun de øverste som har en runding. Det gir et klokkeaktig utseende, og det hjelper ikke når det både er for lite og skal huse en fingeravtrykksleser. Totalt sett er hele tastaturet blitt presset nedover for å få plass til høyttalere, og selv om det er et nobelt mål, så finnes det mange, mange konkurrenter som ikke behøver å gjøre det. En "creator" må ha plass til å komfortabelt bruke en bærbar alle steder, og ikke å ha plass til ens håndledd... det holder bare ikke helt.

Displayet er et "IPS-level" panel, som Kim så mange ganger har sagt simpelthen er moe tull. I virkeligheten snakker vi om et 1920x1080p non-touch panel, som dekker 116% av sRGB-fargespektrumet, men vi fikk dessverre problemer med lysstyrken, og testresultatene avslørte en gjennomsnittlig brightness på 240NITS, en del lavere enn forventet. Dog har den ganske tynne bezels, men i likhet med så mange andre har MSI smekket inn en uhyggelig "hake" på bunnen av skjermen. Vi sier det gjerne igjen - tilby forbrukeren et 3:2-skjermforhold, så det er mer plass å jobbe på!

En PS42 kan dog bli billig, ganske billig hvis man ønsker det, og prisene kan gå helt ned til litt over 7000 kroner. Ønsker man seg dog faktisk å bruke den til det den er designet til, så blir det fort en annen historie. Godt nok kan du pakke et Nvidia 1050 Max-Q-grafikkort ned i sammen med 16GB RAM og 512GB M.2 NVMe SSD-harddisk, men prosessoren er, likegyldig prisen, en i7U, altså en prosessor med lavere clock-hastighet skapt til tablets, og bærbare hvor det nettopp ikke er fokus på høy prestasjonsevne. Det betyr at PS42 er stille - meget stille - men det betyr også at det umiddelbart kan bli vanskelig å redigere noe seriøst med en basisfrekvens på 1.80GHz.

Når det er sagt, så er PS42 både stille som graven og ganske effektiv til alt det som man ønsker at en ultrabook skal kunne. Den veier bare 1.1kg, og vi klarte da også å presse noe som likner 8 timers blandet bruk ut av batteriet, som så sannelig er ganske imponerende. Som ultrabook er PS42 verken markedets flotteste eller bestem men den kan være ganske billig, og til mellom 7-10000 så er det ikke noen tåpelig investering. Hva MSI dog må jobbe med, er å tilby noe litt "lekrere", og naturligvis finne ut av presis hvem kunden er. Inntil da har vi denne, og den er dessverre litt skuffende.