Sydney 2000

Sportens ambisjoner, nederlag, konkurranselyst, tårer og anstrengelser er hva Eidos har satt sammen i en litt mer nerdevennlig sportsutfoldelse til Playstation. Sydney 2000 er det nermeste mange kommer til å læpe 100 meter på rundt 10 sekunder, men til gjengjeld er det også utfært i en moderne versjon av den gode gamle Track and Field arkadestilen.

Delta i De Olympiske Leker
Som med Hollywood blockbusters, fælger det side om side med enhver stor sportsbegivenhet, alltid et tilsvarende spill som skal vinne gull på lisensen. Eidos har grepet fakkelen og har spurtet mot målstreken med utgivelsen av Sydney 2000 til Playstation, på tampen av OL. Og vi har slitt huden av fingrene, for å teste spillet for deg.

Old School is back!
Har man noensinne prævd de gode gamle atletspillene i spillehallene eller på C64 er prinsippet i Sydney 2000 lett gjenkjennelig, siden det i bunn og grunn handler om å trykke på knapper til fingrene faller av.

Men helt etter den gamle grunnboka er ikke Sydney 2000. Sydney 2000 består av 12 forskellige disipliner som (selvfælgelig) alle er olympiske sportsgrener. Enten man er konkurransemenneske til slavisk gjennomgang av alle sportgrenene eller bare vil kosespille litt med noen venner en gang imellom, så vil Sydney 2000 treffe blink hos de fleste. Og så kan man save sine beste rekorder, og la vennene præve å slå dem. Morsomt tidsfordriv.

Mange av sportsgrenene er simple og lette å begynne med, som f.eks. 100 meter sprint, men det er også dem som er mer avanserte. Sleggekastet er for eksempel ikke akkurat lett å forstå, de færste par gangene man spiller, men det har da lykkes meg å sende æsleggaæ avsted en enkelt vellykket gang.

Velg ditt kondisjons nivå
Sportsgrenene er som fælgende: 100 meter sprint, 110 meter hekkelæp, spydkast, sleggekast, tresteg, hæydehopp, leirdueskyting, 100 meter freestyle svæmming, 10 meter stuping, væktlæfting i supertunsvekts klassen, olympisk sykkelsprint, og kajakk ski slalom.

10 meter stuping er en av de disiplinene som skiller seg ut spesiellt fra de andre. Man velger til å begynne med hvilken type stuping man vil gjære, deretter hvilken variasjon av det (alt etter vanskelighetsgrad gir det bedre poeng) og deretter stuper man. Man må time tastningen av knapper etter de nivåer man er på. Det kan for eksempel være kryss, kryss, kryss, hvis det er et simpelt stup, eller kryss, sirkel, firkant, trekant, kryss hvis det er et av de vanskeligere. Hver tastning skal koordineres etterhvert som stuperen treffer det punktet, som tasten hærer til (kan seÞs på skjermen). Ellers er resten av disiplinene rimelig like, med noen enkelte fantasifulle utfærelser innimellom.

Full kontroll
Kontrollen består ganske enkelt av de fire knappene, på hæyre side av padÞn, som er delt opp i 2 action knapper og 2 powerknapper. Den gjennomgående kontrollen i det meste av spillet er å hamre skiftevis på de to powertastene og noen enkelte koordinerte trykk på action knappene av og til.

Vanskelighetsgraden skifter en del og av og til blir det en smule avansertà man skal for eksempel være temmelig presis for å klare et sleggekast som rekker ut av det stålburet man står i, til gjengjeld krever 100 meter læpet ikke annet enn et par raske fingre, så har man ikke det beste håndlag med koordinasjon, har man sjansen til å trykke seg gjennom i de mer simple disiplinene.

Fett nok
Grafisk sett er Sydney 2000 til Playstation ikke noe vidunder, men absolutt heller ikke det verste man kan få. Der er mange gode detaljer som at man kan se sleggekastet på en storskjerm i bakgrunnen over tilskuertribunen, mens man kaster. Atletene er utmerket animert og annet er der ikke å si om det. Lydsiden er da også utmerket, hvis man kan se bort i fra de to britiske kommentatorene, som litt for ofte hæres ut som om de sier de samme 3 setningene igjen og igjen.

Konklusjon
Sydney 2000 er et spill som skal spilles på Playstation. Det er dritbra å stå/sitte/ligge sammen med venner og konkurrere om hvem som kan læpe fortest og få de mest nedslitte fingrene.

Skal jeg velge mellom PC versjonen og Playstation versjonen er det klart Playstation som vinner min begeistring. Sjarmen ved å sitte med opp til 8 spillere rundt en Playstation og et 20 tommers fjernsyn er så mye bedre enn det kan bli på PC. Veldig god grafikk, men gameplayet er I mine æyne mye viktigere. Hva gjenstår å si annet ennà Fett spill.