Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Super Monkey Ball: Banana Mania

Super Monkey Ball: Banana Mania

Det skinner som en samling av minispill, men historiemodusen er ofte sadistisk vanskelig.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ
HQ

Det er få spill som har fått meg til å banne så voldsomt og gråte ut av frustrasjon, men samtidig ha like mange gode minner som SEGAs helt strålende Super Monkey Ball. Det ble lansert eksklusivt for GameCube som et av de første spillene SEGA ga ut etter at Dreamcast ble avviklet og dagene som konsollprodusent var over.

Suksessen med Super Monkey Ball betydde at det senere kom til flere formater og hadde utrolig mange oppfølgere. Men SEGA har en lang historie med å være på sitt beste når det gjelder kreative, nye ideer for spillfranchiser, og har ikke alltid vært veldig gode på dette med oppfølgere.

Dette inkluderer Super Monkey Ball, som har hatt omtrent tjue forskjellige inkarnasjoner... Ingen av dem har vært like gode som det første spillet i serien. Det var som om Sega aldri virkelig forsto hva som gjorde det første spillet så strålende i all sin enkelhet, og deretter matet serien med stadig mer kompliserte nivåer, mer bevegelige deler, meningsløse historier og nye personligheter. Selv om serien fortsatte å være populær, falt salget, og den siste vanlige installasjonen for en stor konsoll kom for et drøyt tiår siden.

Dette er en annonse:

For to år siden sendte SEGA ut en testballong i form av Super Monkey Ball: Banana Blitz HD, og selv om det mottok en lunken mottakelse, gjorde det det tilsynelatende godt nok for SEGA å våge å lage et helt nytt spill, utviklet av Yakuza-studioet Ryu Ga Gotoku Studio. Håpet mitt har vært ekstremt stort, for det ser endelig ut til at SEGA har fått med seg og innsett hva som gjorde at fansen forelsket seg i originalen i utgangspunktet.

Dessverre må jeg imidlertid konstatere at jeg er litt skuffet. Skuffet betyr dog ikke at jeg synes det er dårlig i dette tilfellet, fordi det er klart at SEGA fortsatt mener "mer er mer" i stedet for "mindre er mer". I virkeligheten betyr dette større nivåer med flere bevegelige deler og mange gimmicker som dessverre tilslører de strålende fundamentene. Tidlig er det et par sadistisk vanskelige nivåer som jeg er redd vil få mange til å miste interessen, til tross for tilstedeværelsen av hjelpemidler som flittig teases hver gang du ruller litt for ofte over kanten. Det er også et stort antall remasterede baner fra de to første spillene i serien, og det er også her du kan se hvor mye bedre disse faktisk er.

Greia med Super Monkey Ball var det strålende oppsettet som gjorde at du kunne ha det gøy selv som en glad amatør og konkurrere mot dine egne rekorder. Så kunne bedre spillere spille de samme banene og ta i bruk vanvittig utfordrende snarveier i ekstremt høye hastigheter, og skape utfordringer for seg selv. Ja, det var noen fryktelig vanskelige nivåer i originalen også (vi har ikke glemt Mixer og SEGA Logo på Expert), men ikke så hyppig og tidlig. Dermed ble det en tittel for alle, og det var også seriens storhet. Nå presenteres banene som en slags historie med et barne-TV-aktig oppsett, men med en vanskelighetsgrad jeg tror få i målgruppen vil klare å komme seg gjennom.

Super Monkey Ball: Banana Mania
Dette er en annonse:

Jeg vet at jeg høres negativ ut, men jeg kan ikke forstå hvordan SEGA kan ha så vanskelig for å se genialiteten i sitt eget geniale konsept. Det jeg får nå er absolutt ikke dårlig, tvert imot, men det har få virkelig minneverdige nivåer. Ofte innebærer det å fly ekstremt høyt eller langt, rulle ekstremt fort, eller komme seg rundt et stort, bevegelig hinder. Dessuten er det mye flere bananer langs banene, som ikke akkurat tilføyer mye.

Kontrollene er fortsatt like geniale med en analog stikke for å vippe spillverdenen og en for å kontrollere kameraet. Noe jeg imidlertid noterer meg, er hvor mye jeg savner GameCube-kontrolleren i dette spillet. Selv om presisjonen til Xbox Series X-kontrolleren åpenbart er bedre, er det i et spill som dette merkbart hvor stor forskjell det gjør å spille med en ledning på en CRT-TV som før. Forsinkelser var ikke-eksisterende den gang, og dessuten gjorde hakkene rundt de analoge stikkene på GameCube-kontrolleren det også lettere å holde en rett vinkel.

Den miljømessige variasjonen er god, med temaer som alle som har spilt originalen vil kjenne igjen, for eksempel frodige grønne områder, ørkener og vann. Musikken er også så fantastisk fengende på en måte som spillmusikk sjelden er i disse dager. Til dette legges deretter den klassiske apefamilien med de to nye tilføyelsene av Doctor og YanYan fra Super Monkey Ball: Banana Blitz, og de som skaffer en dyrere utgave eller DLC kan også glede seg over en haug med ekstra figurer som Sonic the Hedgehog, Beat fra Jet Set Radio og den tidligere Yakuza-hovedpersonen Kazuma Kiryu.

Hvis du blir lei av det vanlige Monkey Ball-oppsettet, er det flere alternative spillmoduser, som i hovedsak dreier seg om bananer på forskjellige måter. Imidlertid synes jeg at de hovedsakelig er av den art som gjør de morsomme å prøve, men ingenting du vil spille på lenge. Et stort høydepunkt for meg med Super Monkey Ball: Banana Mania er imidlertid partyspillene, som er 12 klassikere veteraner vil kjenne igjen, og selvfølgelig inkluderer disse Monkey Target. Dette minispillet ble nesten like populært som hovedspillet da det ble utgitt for 20 år siden - og er faktisk, om mulig, enda morsommere i dag. Spesielt hvis du har folk å konkurrere mot.

Min personlige favoritt er imidlertid Monkey Tennis, som er ganske mye akkurat det det høres ut som. Et lettspilt tennisspill med aper i baller, som jeg tror tilbyr bedre digital tennis enn noe annet jeg har spilt på årevis. Du kan nesten føle det grunnleggende om Virtua Tennis i det. Monkey Soccer er også overraskende morsomt (hvorfor lages ikke denne typen arkadefotball lenger?) Og Monkey Fight er fortsatt like hysterisk og nervepirrende som jeg husker det.

Jeg skulle ønske SEGA ikke følte seg presset til å stappe så mye cheesy grafikk og effekter inn i Super Monkey Ball: Banana Mania. Det er fortsatt et smart spill fansen vil sette pris på, men som jeg tror kan slite med å tiltrekke seg nye fans. De tolv minispillene er helt suverene, og jeg tør påstå at det er verdt å kjøpe for disse alene hvis underholdende lokal flerspiller er noe du er ute etter.

Super Monkey Ball: Banana ManiaSuper Monkey Ball: Banana Mania
Super Monkey Ball: Banana Mania
07 Gamereactor Norge
7 / 10
+
Inneholder et fantastisk utvalg av minispill, Byr på mange klassiske SEGA-karakterer, De reamsterede banene fra tidligere spill er fortsatt solide.
-
Banene i historiemodusene er ofte altfor utfordrende, Merkelig nok er det for mye bananer.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content