Super Mario Galaxy

Etter å ha tiet i hjel alle ryktene om Super Mario 128 i flere år viste Nintendo endelig frem sitt nye flaggskip med italieneren i hovedrollen. Vi skrek oss hese av glede, sloss mot en horde tyske journalister og bestakk oss forbi beinharde boothbabes for å bringe dere lesere noen inntrykk fra et av messens absolutt beste spill.

Alle våre bekymringer om at Mario skulle styres med anstrengt vifting med fjernkontrollen kom til skamme da det viste seg at han faktisk kontrolleres med styrespaken. Wii-fjernkontrollen brukes isteden til å interagere med omgivelsene. Pek på skjermen og det vises et stjerneformet sikte som du kan bruke til å spenne katapulter, riste i busker eller bare gi italieneren en hjelpende hånd.

Med A-knappen kan Mario utføre alle de hoppene og manøvrene han har lært seg opp gjennom årene, mens B- og Z-avtrekkerne på nunchakuen brukes til å sentrere kameraet og sette seg hardt ned på bakken. Rister du Wii-kontrollen gjør Mario en slags snurrebevegelse som brukes for å slå tilbake prosjektiler samt aktivere stjerne-kanonene som står spredd rundt i hele spillverden. I det hele tatt en ekstremt enkel kontroll som raskt setter seg i ryggmargen. Etter å ha løpt litt rundt og ringt på noen bjeller med Wii-kontrollen og samlet opp regnbuefargede noter var det altså klart for å snurre videre til neste asteroide.

Borte er nemlig Super Mario Sunshines trøtte ferieparadis, og det er blitt erstattet av, nettopp, en galakse. Hele spillet utspiller seg i rommet, på et utall større eller mindre himmellegemer, og hver asteroide har sitt eget tema. Alt fra gressplener til iskloder til sjørøverskip til mystiske ruiner til lavasjøer og trehytter med kaniner. Alle himmellegemer har også sin egen gravitasjon, noe som gjør at Mario bokstavelig talt kan springe 360 grader rundt uten å dette av. Begrep som "opp" og "ned" får seg en grundig knekk, men heldigvis henger kameraet med i svingene, for det er fort gjort å bli litt svimmel.

Tre bosser støtte vi på underveis, en rakettskytende robot, en kjempeedderkopp med tilhørende nett, og et lavamonster. Ingen av kampene var spesielt vanskelige, men alle tre demonstrerte effektivt ulike muligheter i spillmekanikken. For å overvinne edderkoppen skulle Mario gripe små geléklumper som lå rundt nettet, og så med Wii-kontrollens hjelp spenne disse som gummistrikker, og skyte seg selv opp mot sin åttebente fiende.

Det holder egentlig med ett eneste ord for å oppsummere Super Mario Galaxy: spillglede. Massevis av ren, uforfalsket og leken spillglede. Vår tid med rørleggeren ga oss barnslig lykke, og vi går stadig og tørster etter mer. Den originale bruken av gravitasjon sammen med Wii-kontrollen skaper en helt unik opplevelse, og når vi i slutten av demoen fikk fatt i vår første stjerne og Mario ropte "You got a star!" fikk vi virkelig følelsen av at noe stort er i emning.