Norsk
Gamereactor
film-anmeldelser
Suicide Squad

Suicide Squad

Endelig kommer filmen med mange av DC Comics elskede superskurker, og vi har vært på kino for å oppleve herjingene deres. Her er dommen...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

I over ett år har vi sett frem til hva som kunne vært DC Comics sitt store comeback etter en rekke filmer som har vært alt annet enn supre. Dessverre lever ikke Suicide Squad opp til forventningene, og vil gå ned i historien som en av DC Comics sine største feiltagelser.

HQ

Jeg befinner meg i en kinosal i hjertet av Los Angeles. Foran meg sitter en Harley Quinn og knasker popkorn mens hun ivrig snakker med vennene sine om hva hun håper filmen vil bringe. Og det hun nevner er det samme alle vi andre også har sett frem til - et ypperlig karaktergalleri ulikt noe vi har sett tidligere i det som vil bli en banebrytende, action-fylt, humoristisk superhelt/skurk film. Jeg tenker "hvor gøy/trist hadde det ikke vært om filmen er dårlig". Jeg hater å ha rett.

Suicide Squad
Foto: Filmweb.no

Suicide Squad er et feilet forsøk på å bringe noe ferskt inn i superheltuniverset, og det at filmen har så mange fantastiske karakterer i seg gjør det enda mer bittert. Regissør David Ayer satt på en gullgruve - DCs ypperlige skurker, typene som Marvel Comics aldri har hatt, spilt av en rekke fantastiske skuespillere, med løse tøyler til å skape et stort spetakkel av farger, kaos og moro. I stedet for actionfylt moro får vi derimot servert en middelmådig historie, hakkete redigert sammen med toneskifte hvert 5. minutt.

Dette er en annonse:

Da teaseren til filmen ble sluppet under Comic Con i fjor var det umulig å ikke glede seg. Men for mye av noe er ikke alltid bra, og dette er en av filmens problemer. For karaktergalleriet er stort - bare i selve "squadet" finner vi Harley Quinn (Margot Robbie), Deadshot (Will Smith), Diablo (Jay Hernandez), Killer Crock (Adewale Akinnuoye-Agbaje) , Katana (Karen Fukuhara), The Enchantress (Cara Delevigne), Captain Boomerang (Jai Courtney) og lederen av skurkene, Rick Flag (Joel Kinnaman). Ja, det er virkelig altfor mange karakterer å fokusere på, noen av disse (The Enchantress spesielt) blir ikke troverdig presentert av skuespilleren. Spesielt kjipt er det også når vi må bli introdusert til hver eneste karakter, noe Marvel slapp unna med i The Avengers. Det er mye på en gang, og selv om Ayer prøver å vise frem hver eneste karakter, er det Harley Quinn og Deadshot som åpenlyst står mest ut. Diablo kommer også på banen på et visst punkt i et tappert forsøk på å fortsatt ha et "ensemble cast", men med en svak introduksjon i karakterens bakhistorie føler man ikke noen tilknytning til han.

Suicide Squad
Foto: Filmweb.no

Som bringer meg til historien - eller derimot mangelen på en. For Suicide Squad prøver å være veldig mye på en gang, noe som fører til en rotete historie, med masse småhistorier som er unaturlig spredt utover det allerede rotete hovedplottet. Det er action, romanser, flashbacks og massevis av scener hvor de egentlig bare går rundt og ser kule ut. For å ikke avsløre for mye av det allerede tynne plottet kan jeg si så mye som at Amanda Waller (Viola Davis) vil sette sammen en gruppe skurker med spesielle evner for å bekjempe nye skurker som ankommer verden, i tiden etter at en av universets viktigste superhelter har falt. Og like etter hun har fått godkjent dette av en standard gruppe av "menn i uniform som jobber i staten på en eller annen måte" skjer det noe som gjør at de rett som det er blir kastet ut i kamp (overraskende). Og ondskapen de sloss mot er - for å si det mildt - noe av det dummeste jeg har sett på lenge. I et galleri av skurker skulle man tro at den faktiske skurken hadde vært såpass intens at man tenker "wow, DET er virkelig ondskap". Men det er bare teit. Teit, dataanimert og sier ting som er superkleint.

Ikke bare er historien tynn, men den er også redigert sammen på en uryddig og hakkete måte. Karakterer går fra å sitte stille til å være oppe på et blunk, overganger fra forskjellige deler virker unaturlige og det er ingen flyt mellom sekvenser. Her ser man også hvordan Ayer ville ha veldig mye forskjellig inn i samme film. I stedet for å gi oss substans som man selv kan lage egne meninger og få egne følelser av, mater filmen deg hva du vil føle og spiller trygt gjennom hele. Det ble kjent at nye scener ble spilt inn etter filmen var ferdig, og det er åpenbart at visse ting, spesielt en ekstra dose humor, var del i dette. Særlig begynnelsen av filmen virker veldig merkelig, hvor fokuset er på Deadshot et øyeblikk for så å flyttes til Harley før tittelen kommer på skjermen. Og de resterende karakterene er rett og slett bare fyll, noe som er spesielt sørgelig når det kommer til Killer Crock. Her valgte de å bruke sminke fremfor CGI, noe som gjør at skuespillerens prestasjon kommer flott frem. Synd han er fokuset i filmen i kun et par minutter. De kunne like godt kalt filmen "Suicide Squad: The Sort of Story About Harley Quinn and Deadshot".

Dette er en annonse:
Suicide Squad
Foto: Filmweb.no

Man vet det er noe veldig galt med en film når sidehistoriene er mer fengende enn hovedplottet. Spesielt historien mellom Harley Quinn og Joker (Jared Leto) er en av filmens høydepunkter. Selv om scenene mellom dem er forferdelig malplassert og til tider unødvendige, er det mer engasjerende enn noe annet i filmen, og det virker nesten som om Ayer hadde mer lyst å lage filmen om forholdet deres enn selve Suicide Squad. Kanskje det er hva han egentlig burde ha gjort. Leto brilierer som Joker, og alle tvil man har hatt om evnen hans til å ta over rollen blir fort borte. Han har tatt vare på kvalitetene ved karakteren vi alle har elsket i årevis, men bringer noe nytt, mer moderne til karakteren - for ikke å snakke om en troverdig kvalitet av ondskap i seg. Det er synd at vi ser så lite til han, for han er kun del av underhistorien om han og Harley, som vi ofte blir hastet gjennom.

Historien til Deadshot er også en av de bedre, og Will Smith gjør en ypperlig jobb i å gjøre Deadshot til en "menneskelig" skurk. En av grunnene er kanskje det at mer tid har blitt satt av til hans karakter, sammen med Harley Quinn, mens de resterende karakterene virker egentlig bare som om de er der for "comic relief". Vi lærer om forholdet han har med datteren sin, tiden før fengsel, og hans nåværende forhold med Rick Flag. Igjen, enda en sidehistorie som er mer engasjerende enn hoveddelen. En av filmens desidert beste scener er den hvor Amanda Waller lar Deadshot vise sine talenter på en skytebane foran Rick Flag. En enkel scene, men en som gir oss et fint bilde på hvem Deadshot er og hvordan hans forhold til Rick Flag vil utvikle seg.

Suicide Squad
Foto: Filmweb.no

Aldersgrensen er også en av tingene som ødelegger, for den er veldig barnevennlig, såpass mye at det til tider bare blir for dumt. Deler av alle hovedpersonenes personligheter er åpenlyst hemmet, spesielt Harley Quinn, og mangelen på bare litt grusomheter under action scenene er bare teit. Om en film skulle hatt en 18-årsgrense så burde det ha vært denne. Og ja, humoren blir dermed også påvirket av dette, en humor som er av typen "haha, han åpnet en brus mens de sloss" og "haha, den tøffe soldaten gav han en klem". Jeg underdriver ikke, det er virkelig så teit. De eneste morsomme scenene er de som faller naturlig, både for karakterene og for selve plottet. Mindre humor neste gang, takk!

Men for all del - gå å se den hvis du har gledet deg, likt det alle vi andre har. Se Leto imponere som alles favorittskurk, en lettkledd Harley Quinn ha både gode og ufattelige dårlige øyeblikk, Will Smith i en rolle man kan se han koste seg i, og Killer Crock som fikk seg ny TV (ja, det er en av de "morsomme" scenene i filmen). Det er også et utrolig kult øyeblikk hvor The Enchantress viser seg for første gang, men det kan ikke beskrives, bare oppleves. Og siden du har tvunget deg gjennom to timer allerede er det verdt å sitte et par minutter til og få med deg en end credit-scene i klassisk Marvel-stil. Scenen varmer opp til DCs neste storsatsning, men etter to timer med skuffelser gleder den ikke stort. Men et par kjente fjes er å se, så hvorfor ikke. Det kan imidlertid være greit å ikke forvente for mye. Tenk Batman V Supermann, bare med mer humor og Queens musikk.

Suicide Squad
Foto: Filmweb.no

Suicide Squad er kanskje årets største skuffelse, og det gjør vondt. Den hadde så ufattelig mye potensial, men en svak historie, forferdelig redigering, toneproblemer og gjentatte forsøk på "humor" gjorde at filmens rot var alt annet enn moro. De få høydepunktene og et ypperlig karaktergalleri var ikke nok å redde filmen, selv om all applaus må gis til de to eneste forholdene i filmen verdt å snakke om, det romantiske mellom Joker og Harley Quinn, og det vennskapelige mellom Deadshot og Rick Flag.

Lyset kommer på, og Harley Quinn foran meg reiser seg. Skuffelsen er åpenlys, men da vennene spør hva hun synes letter hun på smilebåndet. "Neste gang ser jeg den med en god dose ironi og whiskey i blodet".

HQ
04 Gamereactor Norge
4 / 10
+
Harley Quinn og Joker sine scener, Deadshoot, Rick Flagg og Amanda Waller på skytebanen.
-
Tynn historie, for mye presset sammen i en film, hakkete redigering, kjedelig skurk, for lite action (trolig på grunn av aldersgrensen), svake bakhistorier - eller mangelen på de, et par svake skuespillerprestasjoner
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

3
Suicide Squad

Suicide Squad

FILM-ANMELDELSE. Skrevet av Sofia Hariz

Endelig kommer filmen med mange av DC Comics elskede superskurker, og vi har vært på kino for å oppleve herjingene deres. Her er dommen...



Loading next content