Spillåret 1998: Xenogears

Det var en gang et spillselskap kjent som Squaresoft. Squaresoft hadde virkelig etablert seg på spillmarkedet med serien Final Fantasy, en serie utvikleren selv hadde lite tro på skulle motta den enorme anerkjennelsen den gjorde. I Squaresoft fantes det mange dyktige mennesker. Blant dem en mann ved navn Tetsuya Takahashi og kona hans Soraya Saga.

I denne perioden jobbet Square med sitt sjuende Final Fantasy-spill, men Takahashi begynte å bli litt lei den fantasifulle retningen serien hadde peilet seg inn på. Takahashi satt nemlig med sine egne ideér om et mer scifi-preget videospill. Han luftet ideene sine for Final Fantasy-sjefene, men responsen var heller lunken. De synes det virket for mørkt og komplisert for et fantasispill. Etter litt om og men, fikk Takahashi lov til å utvikle spillet som et eget prosjekt.

Således kom Xenogears til verden. Spillet forteller historien om Fei Fong Wong, en ung mann bosatt i landsbyen Lahan. Fei lider av hukommelsestap og aner ikke hvor han egentlig stammer fra. En skjebnesvanger hendelse tvinger han til å forlate landsbyen og følge sin egen sti. Premisset for historien i Xenogears virker relativt simpelt, men det er nå snarere tvert imot. Xenogears graver nemlig dypt i temaer som filosofi, psykologi, religion og politikk. Faktisk så langt at Square fryktet at spillet ikke ville bli lansert i USA, grunnet sensitive religiøse standpunkt. Spillet har heller ikke vært særlig enkelt å oppdrive i Europa. Det ble aldri sluppet noen fysiske kopier og spillet er heller ikke å finne på Sony sin europeiske PSN-tjeneste.

Takahashi fikk naturligvis også begrensede midler å jobbe med til sitt ambisiøse sideprosjekt. Han ønsket først og fremst å lage hele spillet i 3D, men PlayStation var en konsoll som gjorde dette vanskelig å gjennomføre. I stedet ble det brukt figurmodeller i 2D til en bakgrunn i 3D. En stab av mange ferske spillutviklere krevde sitt og etter hvert merket Takahashi og teamet hans at tiden begynte å renne fra dem. Square foreslo at spillet skulle kuttes ned og avsluttes etter disk 1, men Takahashi ønsket å inkludere alle idéene han hadde drømt om i spillet. Resultatet ble den beryktede disk nummer 2.

I utgangspunktet er Xenogears ganske likt de tradisjonelle rollespillene på den tiden. Du møter flere rollefigurer på veien, trasker gjennom varierte områder og byer og kampsystemet er det klassiske turbaserte man kjenner fra blant annet Final Fantasy. Xenogears lot deg derimot ta i bruk ulike kombinasjoner for å bygge opp såkalte "deathblows", mer heftige angrep som kunne forvolde enormt med skade. Utover i spillet får man også tilgang på en egen robot, eller mech, som også ble en del av kampene. Selve historien presenteres likevel gjennom animerte mellomsekvenser og dialog, men ikke mer enn at det føles naturlig.

For å fullføre historien innen tidsfristen, valgte Takahashi å gjøre noe helt annet med disk 2. Her fortelles nemlig historien i mye større grad enn den vises. I stedet for å spille gjennom mange av hendelsene, blir du pent nødt til å se på. Et eksempel kan være en typisk "dungeon" hvor du vanligvis ville navigert figurene selv. Her kan du i stedet bli forklart gjennom hele stedet, for så å måtte nedkjempe en "boss" helt på slutten. Dette forbløffende skiftet mellom disk 1 og 2 gjør at spillet føles litt som et uferdig hastearbeid. Har man ikke klart å henge med på historien i disk 1, vil man få ytterst lite ut av disk 2.

Likevel er det på sin plass å poengtere at den helhetlige historien i Xenogears er en av de best skrevne og mest interessante i spillmediet til dags dato. Noe flere spillkritikere og fans har gjort spillet kjent for. Samtidig kan man jo lure på hvordan spillet egentlig ville sett ut, om disk 2 hadde fått samme behandling som den første.

Man kommer heller ikke unna Xenogears uten å snakke om musikken. Navnet Yasunori Mitsuda ble omtrent synonymt med kvalitet etter Chrono Trigger alene, og mannen har lagt ned livet som innsats i nesten hvert eneste spill han har vært involvert i. Men også han fikk merke det begrensede budsjettet spillet hadde. Totalt har Xenogears 41 låter. Til sammenligning har Final Fantasy VII 85 låter, samtidig som det er om lag 15 timer kortere enn Xenogears. Dette gjør at det er en del sanger som går igjen i Xenogears og noen ganger dukker de opp i en helt annen kontekst enn du hørte de første gang. Likevel skal man ikke ta fra musikken i Xenogears noe som helst. Spor for spor er den intet annet enn fantastisk, alt i fra den intense kampmusikken, til den karakteristiske temalåten til Yggdrasil.

Takahashi kom omsider i mål med spillet sitt, men frustrasjonen over mangel på kreativ frihet hos Square tok overhånd. Han forlot selskapet sammen med kollega Hirohide Sugiura for å starte sitt eget selskap. I dag er dette selskapet kjent som Monolith Soft.
Etter å ha etablert seg fikk Monolith Soft sin økonomiske støtte fra utgiver Namco. Under deres vinger fortsatte Takahashi på sin Xeno-serie og ga liv til Xenosaga Episode I, II og III.

Etterhvert slo Namco slo seg sammen med Bandai og ønsket deretter å ta mindre økonomisk risiko i sine spillprosjekter. Igjen ble Takahashis kreative frihet utfordret, men da var det andre som sto klar til å ønske hans innovative idéer velkomne. Giganten Nintendo kjøpte opp mesteparten av hele Monolith Soft i 2007, hvor samarbeidet fortsatt lever i beste velgående. Under Nintendo har Takahashi og Monolith Soft skapt: Xenoblade Chronicles, Xenoblade Chronicles X og Xenoblade Chronicles 2.

Spillene i Xeno-serien har i bunn og grunn lite med hverandre å gjøre, selv om noen konspirasjonsteoretikere tror at Xenoblade Chronicles X er forløperen til Xenogears. Likevel merker man at det er mye som går igjen i spillene til Takahashi. De ambisiøse idéene, komplekse og surrealistiske historiene og tankevekkende temaene.

Den dag i dag er det Square Enix som sitter på rettighetene til Xenogears, så sannsynligheten for å se noe mer av det spillet er relativt lav. Likevel er Xenogears et spill som ikke fortjener å bli glemt. Snarere tvert imot. Det er et spill som, på tross av enkelte rare designvalg, er et av de beste rollespillene som noensinne er laget.