Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Sonic the Hedgehog 4: Episode I

Sonic the Hedgehog 4: Episode I

Adrian har hatt et gjensyn med det fartsglade pinnsvinet. Har den lille blå krabaten peilet inn toppformen, eller blir det nok et uengasjerende møte med fordums glans?

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Livet til det blå pinnsvinet Sonic har ikke vært hverken problemfritt eller særlig glamorøst. Han startet sterkt, nærmest som en rockestjerne å regne. Det originale Sonic the Hedgehog tok alle med storm. Det vanvittig raske gameplayet, det varierte og relativt åpne banedesignet, og ikke minst helten selv; verdens raskeste pinnsvin. Så dabbet det av. Sonic måtte tåle at hans navn ble misbrukt på en haug halvhjertede utgivelser. For hvert nye elendige spill som kom ut mistet flere og flere interessen i vår blå helt. Til slutt var det bare fansen igjen, og til og med de hadde vanskelig for å svelge titler som Sonic the Hedgehog fra 2006. Men nå, etter mange år med venting, et tonn av teite spin-off spill og en del pinlige forsøk på å gjenopplive Sonic's berømmelse har serien endelig returnert til røttene sine i form av et nedlastbart spill til de fleste plattformer.

Det er vanskelig å si om Sonic 4 er en fortsettelse på serien eller en form for remake, for likhetene mellom det originale Sonic the Hedgehog og Sonic 4 er slående. Sonene man løper rundt i er inspirert av sonene i de tre originale spillene, og jeg får en litt nostalgisk følelse av å spille gjennom dem. De er: Splash Hill Zone, Casino Street Zone, Lost Labyrinth Zone og Mad Gear Zone, med en sone som heter EGG Station som sistebrett som åpnes etter alle de andre er gjennomført. Den største likheten med originalen er boss-kampene i slutten av hver sone, som er nøyaktige kopier av Sonic's første eventyr.

Gameplay er likt de originale Sonic-spillene på Sega Mega Drive og man løper så fort man kan gjennom et todimensjonalt landskap fylt med hinder og stup. Hensikten er å komme til andre enden med så mange ringer som overhode mulig. Her blir man belønnet for hurtighet og reaksjonsevne. Der er fiender overalt, men med tillegget av en funksjon fra de nyere 3D-Sonic spillene er disse mye mindre frustrerende enn tidligere. Det er kalt "Homing Attack" og er et angrep som sender Sonic susende inn i nærmeste fiende eller skrøpelig gjenstand med den piggete delen først. Som forventet er sonene fulle av hemmeligheter og snarveier. Disse er ofte vanskelig å se hvis man raser gjennom banen, men er ikke umulig å finne hvis man har øynene med seg og er rask på knappene. Det er en deilig følelse å spille gjennom en sone og oppdage en helt ny rute gjennom banen.

Sonic 4 er et veldig tilfredstillende spill, tro mot originalen og kun med få endringer der det trengs. Musikken er fantastisk treffende og får meg til å smile. HD grafikken er skarp og fin med sterke, glade farger, som i originalen. Utviklerne har gått for det som kalles 2,5 D, 2D omgivelser med 3D figur og enkelte 3D elementer i spillverdenen. Det er ganske retro, og det funker.

Dette er en annonse:

Det eneste som virkelig trakk ned Sonic 4 for meg var kontrollene og hvordan Sonic selv beveget seg. Ved sakte hastigheter beveger Sonic seg som om han har bena godt plantet i en halvmeter sirup, og ved høye hastigheter er han så glatt og frentisk at den minste feil sender han skrikende ned i et bunnløst juv. Ofte er dette tilgivelig, men ved visse seksjoner som tvinger deg til å stoppe opp og bruke finesse og timing for å komme over et stort stup blir det smertefullt frustrerende.

For det er det som er, og alltid har vært, det største problemet med Sonic. Det er vanvittig gøy når alt går som det skal, og du suser gjennom en fantastisk pen bane, hopper over alt som er i veien, knuser fiendene og kommer til sluttstreken med 100 ringer og et stort glis. Men når Sonic går i stå da kan det være en test av viljestyrke og tålmodighet uten sidestykke. Ved en særdeles utilgivelig seksjon gikk jeg fra 12 ekstraliv til 3 før jeg endelig kom meg over. Jeg kom opp i fart og fikk samlet inn litt ringer, så plutselig kom jeg til en nesten identisk sekvens igjen. Til tider kan Sonic være et spill som ikke belønner noe mindre enn perfeksjon. Jeg har ikke noe imot dette, for jeg har alltid vært en fan av klassiske arkadespill og 8-bits spill, og jeg liker utfordringer. Men jeg er redd for at dagens spillkultur har beveget seg så langt fra denne typen at spillere som er helt nye til Sonic vil bli støtt vekk på grunn av dette.

Sonic 4 er et spill som innfrir alle forventninger. Vi får akkurat det vi vil ha, uten teite riddere eller varulv-elementer lagt til. Det er et nedlastbart spill og koster dermed ikke skjorta, så jeg vil anbefale alle som på et eller annet tidspunkt har elsket Sonic å gi dette spillet en sjanse. Sonic fortjener et skikkelig comeback.

Sonic the Hedgehog 4: Episode ISonic the Hedgehog 4: Episode ISonic the Hedgehog 4: Episode ISonic the Hedgehog 4: Episode I
08 Gamereactor Norge
8 / 10
+
Deilig nostalgisk følelse, hurtig gameplay med bra flyt, koselig musikk
-
Til tider seige kontroller, enkelte utilgivelig utfordringer
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content