Silent Hill 3

Silent Hill 3 slippes 23. mai 2003

Horror genren er for mange PS2 eiere synonymt med Resident Evil. Shinji Mikami’s serie om biologiske eksperimenter og S.T.A.R.S. evige problemer med det uetiske Umbrella syndikatet og har lagt grunnlag for flere utgivelser, enn det er armer på en blekksprut. Serien har allikevel alltid manglet en vesentlig ingrediens: psykologisk terror. Det er her Konami’s KCET team overtar med deres Silent Hill serie, og Capcom’s kassesuksess begynner å ligne PS2’ens svar på Mario Sunshine.

Omtrent som Nostradamus skrev sine profetier i et kodespråk, for å unngå å ende på bålet, har KCET vært nødt til å la det være opp til gameren selv å samle trådene i Silent Hill’s umiddelbart usammenhengende historier. Ganske enkelt for å unngå sensur. Det er i hvertfald denne anmelderens mening. Serien substans er dels bisarr og satanisk, men også ærlig og dristig nok til å beskjeftige seg med noe så kontroversiellt som menneskets indre demoner og fortrengninger. Selv påpeker utvikleren at det mest skremmende er nettopp det gameren ikke forstår, så mangelen på sammenheng er til og med et virkemiddel. KCET nevner flere av Stephen King’s verker og ikke minst Jacob’s Ladder som inspirasjonskilder, hvor sistnevnte akkurat som SH serien konstant forvirrer seeren.

Silent Hill 3 (SH3) har en kvinnelig hovedrolleinnehaver, tenåringen Heather. Som sine mannlige lidelsesfrender fra SH 1 & 2, befinner hun seg plutselig i et modbydelig grenseland mellom mareritt og virkelighet. En fornøyelsespark fylt med blodige kaninkostymer, skremmende muterte skapninger og rustne, kalde metallgitre gir Heather utålelige brekningsfornemmelser, men det er bare en drøm. Full av angst og forvirret våkner hun opp på en café og løfter langsomt hodet fra bordet. På gaten blir hun antastet av en mann, som insisterer på å snakke med henne. Det dreier seg om hendes fødsel. Han heter Douglas og er detektiv.

Desorientert og med frynsete nerver våget undertegnede seg på ny opp på den stille haugen, hvor den øredøvende stilheten alene oversvømmer hvert eneste blodlegeme med engstelse. SH3’s gameplay er fortsatt sentrert rundt utslettelse av fiender og løsing av gåter. Fans vet at gåterne spenner fra de åpenlyse til de dypt frustrerende, men der er mulig å stille på både gåtenes vanskelighetsgrad og action-intensiteten.

KCET har vendt tilbake til å bytte mellom forskjellige dimensjoner. SH1 var skremmende i sin bytting mellom et mer virkelig, om enn øde og kaldt SH, og det okkulte SH med rustne gitre overalt. I det hele tatt minner SH3 mye mer om 1’eren enn 2’eren. Mens SH2 fokuserte på James Sunderland og hans følelser overfor sin kone, er vi nå tilbake i en skrekkhistorie om satanisme og mørke krefters streben etter å skape et helvete på jord - eller paradis som de ynder å kalle det.

Styringen har fått litt av en overhaling. Det er nå mulig å velge mellom en 2D og en 3D styring. Sistnevnte er den velkjente Resident Evil styringen, mens 2D styringen, som vi kjenner fra plattformgenren, gir mer bevegelsesfrihet og forbedrer sjansene for å unnvike et angrep.

SH3 er ganske enkelt den flotteste PS2 utgivelse til dags dato. En splitter ny og perfekt grafikkmotor har banet vei for en slående nøyaktighet i teksturene. Heather’s frisyre, forpinte ansikt og fregner, samt Douglas’ skjeggvekst er bare noen av de detaljene, som virker så realistiske i såvel gameplay som cut-scenes, at det grenser til filmkvalitet. Det samme gjelder fiendedesign og bakgrunnenes detaljgrad, lyskilder og partikeleffekter, og den kornete billedkvaliteten er tilbake. Andre utviklere kunne lære mye av dette KCET teamet. Igjen vil lydsiden sparke gamerens hjerte langt opp i halsen. Det eksperimenteres konsekvent med lydnivået, og selv i stereo føler man en surround-effekt.

Silent Hill har funnet tilbake til sine røtter. Denne tredje berg- og dalbaneturen gjennom helvete, er den beste digital underholdningen for voksne, som noengang er utgitt. Silent Hill 3 er større, flottere, eklere og mer mentalt terroriserende enn sine forgjengere, med en så grusom og ondskabsfull historie at de foregående avsnittene må melde pass. Det kan ikke understrekes kraftig nok, at spillet ikke henvender seg til barn eller sarte sjeler, men derimot vil horror folket få seg en opplevelse som ikke kan beskrives.