Sex Tape

Jeg har gått lei komedier. Ikke alle komedier, men de standardiserte Hollywood-makkverkene som lirer av seg oppbrukte vitser og går løs på tiss og bæsj-humor. Jeg lo av slikt før, men etter å ha sett de samme vitsene tusen ganger fikk jeg nok. Derfor ble jeg ganske så overrasket over latteren som kom ut av meg mens jeg så Sex Tape. Dette er ingen nyskapende film. Det er ikke en komedie som spiller på de dype strengene, men en typisk standardisert Hollywood-komedie. Grunnet denne gjenfunne gleden over lette komedier ble jeg forvirret. Og forvirret er jeg fortsatt. Sex Tape er lett, klisjefylt og som snytt ut av nesa på Hollywood, men likevel briljerer den der andre feiler.



Sex Tape handler om Jay (Jason Segel) og Annie (Cameron Diaz), som sliter med å finne igjen gnisten i forholdet sitt. Etter to barn og jobb ble livet en rutine. De ønsker mer enn noe annet å finne igjen gnisten og ender opp med å lage en hjemmevideo av en tre timer lang økt med hjemmekos. På iPaden. Derfor ender alt opp denne mystiske nettskyen, hvor alt som kjent blir lagret. Og Jay har gitt bort eldre iPader til venner og familie. Og postmannen... Jeg regner med at du ser hvor dette går. Jay får kort tid etter en melding fra en hemmelig beundrer som har sett videoen, og en ellevill jakt etter iPadene starter.


Før jeg skrudde på filmen forventet jeg å sovne på sofaen, å stirre tomt mot skjermen eller i beste fall humre to-tre ganger underveis. Så feil kan man ta, for jeg gapskrattet faktisk gjentatte ganger og humret høylytt flere ganger enn jeg kan telle. Det er lenge siden jeg har ledd så mye av en film generelt, men enda lenger siden jeg lo av den arketypiske Hollywood-komedien. 



Som tidligere nevnt gjør ikke filmen noe nytt i det hele tatt, men likevel føles det friskt. Jeg har vansker for å finne en god forklaring på dette. Det kan være meg, men jeg tror heller det er skuespillerne som gjør en bedre jobb enn gjennomsnittet for en film som dette. Jason Segel er en morsom kar, men etter 4000 sesonger av How I Met Your Mother følte jeg meg egentlig ferdig med ham. Men neida. Segel leverer den samme gode humoren som før. Cameron Diaz er derimot den største overraskelsen. Jeg har aldri sett på Diaz som en særlig morsom person. Hun har spilt i komedier, men aldri fått meg til å le høyt. Det kan jeg ikke si lenger, for jeg lo over gjennomsnittlig høyt av henne flere ganger. Disse to var dessuten ikke de eneste som satte igang lattermusklene mine. Rob Corddry og Ellie Kemper som Jay og Annies vennepar er også helt fantastiske. Til slutt har vi Rob Lowe, som en av de mer bisarre (i mangel på et bedre ord) karakterene i nyere komediefilmer. 



Men selv om jeg lo høyt og koste meg med filmen har jeg fortsatt en bitter ettersmak. Produktplasseringen i denne filmen er så rett i trynet at jeg nesten fikk vondt. Man skulle tro at Michael Bay stod for regien, hadde det bare ikke vært for fraværet av eksplosjoner i tide og utide. Apple må ha betalt en heftig mengde gryn for denne reklamefilmen. For det er dette Sex Tape tidvis føles som, en veldig lang reklamefilm for iPad. Navnet iPad blir nevnt omtrent tusen ganger i løpet av filmen, og kommentarer om hvor fantastisk dette produktet er sniker seg frem titt og ofte. Faktisk, stryk det. Kommentarene sniker seg ikke frem. Det er mer som å bli slått i ansiktet av et reklameskilt for iPad. Det er sekundet før skuespillerne snur seg mot kameraet, plumper ut en cheesy monolog og blunker til seeren.



Så nei, filmen er ikke perfekt. Jeg vurderer den som en komedie og sammenligner med andre komedier. Det finnes mange bedre, men det finnes også langt flere dårligere komedier der ute. Om man har lite å gjøre en fredagskveld kan det være en veldig god ide å se Sex Tape, så lenge man tåler reklamepauser som en del av filmen. Du kan eksempelvis se den på iPad...