Norsk
Gamereactor
forspill
Sea of Thieves

Sea of Thieves: Inntrykk

Vi kastet like godt nykommeren Kristian til sjøs den første uka, men han kom sannelig tilbake med noen arrrrrrrrrtige historier til oss.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Herunder er livet til skipperen og piraten Kastus Laas forfattet. Disse solblekede notatene ble funnet ved levninger på Halvmåneøya. Ved siden av lå en pistol og en uthult kokosnøtt med et ansikt skjært inn i skallet. Notatene beskriver hans korte liv som fri mann og herre over sin egen skjebne. Måtte havets avgrunn ta ham barmhjertig imot, for han kunne ikke svømme.

- Marco Jesus Brille, riksarkivar.

Kastus' logg. 26 mai.

Jeg har endelig gjort det - det jeg har drømt om etter at soldatene kom til landsbyen vår. Alle gutter og menn tilregnelige nok til å ikke stikke den spisse enden av en sabel i nesa ble tvunget i tjeneste, og hittil har den innebåret å bruke seks år i strid til havs for en hersker vi aldri har sett. Men nå er det nok! Nå tar jeg over min egen skjebne. Jeg overhørte soldatene snakke seg i mellom om en øy noen mil syd for fastlandet, beskrevet som et ynglested for avskum og skurkeri, også kjent som pirater. Jeg har funnet et handelsskip med kurs ditover, og har alt bestukket kapteinen for en plass i lasterommet. I morgen begynner jeg mitt nye liv som fri mann.

Dette er en annonse:

Sea of Thieves er det kommende action/adventure-piratspillet utviklet av Rare, best kjent for å ha hatt hovedansvaret for å berike den bråkete og traumatiske opplevelsen som var min barndom. Spillet, som for øvrig utgis 20. mars, har vært gjennom en lukket og forlenget alpha-periode som jeg ved guds nåde fikk ta del i. Som med de fleste alpha-versjoner er produktet man har foran seg uferdig, og er ikke grunn til øyeblikkelig avskriving, bare lett bekymring.

Sammenlagt har jeg kanskje spilt tre timer, noe som er en anselig periode med tanke på de enorme ventetidene og tilkoblingsproblemer jeg har opplevd. I det minste har jeg fått muligheten til å utforske hovedmenyen i nærmest grotesk detalj, og er på fornavn med teknologien brukt for å skildre de tropiske omgivelsene.

Sea of Thieves
Den beskjeden bør være viktig.

Mens utviklerne finner nye måter å gjøre serverne sine til et mer stabilt sted å være, uten å måtte gjøre noe så sinnssykt som å faktisk investere i flere, sitter jeg og tvinner tomler, skriver historier, og føler meg rimelig sikker på at Sea of Thieves kommer til å slite de første dagene etter lansering siden det matchmaker omtrent like bra som jeg gjør på Tinder.

Dette er en annonse:

Kastus' logg. 28 mai.

Gjennom den syrlige lukten av sursildlake og havets endeløse vugging, kom jeg meg utslitt frem til utposten lokalbefolkningen har døpt «Gallionens grav» - kapteinen på skipet kalte det «Solskinnsklippen.» Kanskje det er en image-greie. Vertshuset lå et steinkast unna der jeg gikk i land, og lyden av rop og bursdagsmusikk kunne høres innenfra før skipet i det hele tatt var fortøyd. Ingen var der da jeg kom inn, bare en bredskuldret bartenderfrøken opptatt med å polere et glass og stirre i gulvet mens hun høylytt nynnet for å drukne ut ølbestillingen min.

Sea of Thieves
"Vær så snill.. bare en øl."

Nærmere granskning av utposten antydet et tilsynelatende ærlig handelsliv. De færreste selgere ville derimot ha noe med meg å gjøre, og unngikk øyekontakt og nynnet. Alltid nynning. Plutselig hørte jeg aktivitet fra brygga, og en fregatt prydet med et sort flagg la til kai. Besetningen kom marsjerende på rekke, bærende på én kiste hver. De stablet sine funn foran en pussig type med fingre og nese av gull, og solgte innholdet for en beskjeden belønning. Det er med denne besetningen jeg skal søke etter lykken, og kanskje svaret på hvorfor de selger kister fulle av gull for en brøkdel av hva det egentlig er verdt.

Før du starter velger du om du ønsker å ta del i ditt kommende eventyr på en fregatt sammen med andre spillere, et litt mindre fartøy sammen med en annen arm sjel, eller reise alene, før du blir dumpet på en av de mange, stumme utpostene. Instinktet mitt skrek at jeg burde velge sistnevnte ettersom et lekent pirattema ikke kommer til å hindre de yngste spillerne der ute fra å være betente munnsår, og online lagarbeid var noe jeg fikk nok av mens jeg forsøkte å koordinere et ran i GTA Online.

Likevel ga jeg det et forsøk, og ikke overraskende var alle smårollingene travelt opptatt med å skyte hverandre i føttene, eller seg selv ut av kanoner - en fest jeg ikke trengte å ødelegge med mine høye krav om å utforske spillets innhold. Ikke at det så ut til å bety noe, for jeg brukte mesteparten av tiden min på skattejakter, og disse orienteringsgåtene var aldri så vanskelige at det var nødvendig med et helt mannskap for å finne dem uansett.

Sea of ThievesSea of Thieves
Dette er åpenbart en jobb for fem personer.

Kastus' logg. 28 mai. - tillegg.

Hvordan piratene har klart å bli slik en formidabel trussel til havs er noe jeg ikke kan begripe. Like etter at besetningen hadde solgt tjuvgodset fant jeg kapteinen; en lite imponerende, spinkel hatteløs mann med pipestemme ved navn Brams Eil. Han hadde ingen innvendinger mot å la meg bli med i mannskapet, og avbrøt meg i det jeg skulle liste opp mine kvalifikasjoner for å fortelle at han ikke hadde hjemmelekser til i morgen.

De hadde sitt neste oppdrag klart, og ivrig til å demonstrere min dyktighet satte jeg i gang med å heise ankeret mens kaptein Brams forsøkte å gi ordre. Han må ha vært like fersk i dette som meg, for ingen i mannskapet tok instruksjonene hans, og hadde allerede senket seilet uten en styrmann ved roret. Før jeg ante ordet av det var jeg tilbake på land og betraktet livet jeg var i ferd med å begi meg ut på, synke til bunns før det i det hele tatt hadde kastet loss.

Skipet sank ikke fullstendig, gallionsfiguren sto til værs. Med sine vidåpne øyne, og armer foldet over brystet virket det som om hun var like oppgitt som meg over følgene. I dette øyeblikk virket fregatten og klippen som metaforer i skjebnens ubegripelige maskineri; skipet var ambisjon, og klippen var virkeligheten som kom for å sette meg på plass. Jeg var heldigvis mer snarrådig enn virkeligheten, og stjal en ynkelig slupp foran nesa på parkeringsvakta - ikke at hun fulgte med uansett. Hun bare slo i bordet og nynnet. Høyt.

Sea of Thieves
"SE PÅ MEG! JEG STJELER BÅTEN DIN! HVORFOR SER DU IKKE PÅ MEG?!"

Akkurat som med romskipet i Elite: Dangerous er det en metodisk prosess å starte og stoppe båten din - heis ankeret, sett kurs og dropp seilet for å dundre skipet i en klippekant. Slikt kan jeg like siden det gir meg en ansvarsfølelse for skipet mitt, og små utfordringer underveis som disse krydrer eventyropplevelsen aldri så lite grann med et episk preg.

Mitt største problem var derimot å finne ut hva jeg egentlig skulle foreta meg. Det er ikke et fnugg av instruksjoner fra spillets side om hvor du er ment å gå, og bartenderen er bokstavelig talt innstilt på å være til pynt og se opptatt ut i tilfelle sjefen skulle stikke innom. Jeg er selvsagt veldig klar over at eventyr og øl ikke var direkte beskrevet i Voltaires menneskerettigheter, men litt instruksjoner er vel ikke fullstendig urimelig?

Sea of Thieves
"Jeg liker å dissekere folk. Visste du at jeg er fullstendig sinnssyk?"

Denne retningsløse og impliserte oppfordringen til å finne på egen moro får seilasene til å virke som No Man's Sky spilt i et klasserom på Steinerskolen, for jeg vet virkelig ikke hva denne betaen er ment å bevise. At det er en testutgave av et spill er jeg veldig klar over, men det er ingenting som blir solgt til meg med noen nevneverdig overbevisning når det føles som om jeg beveger meg forbi kulisser og statister. Jeg kan bare håpe at det ferdige produktet har mer sjel enn dette ekteskapet av en beta.

Kastus' logg, ukjent dato.

I lasterommet på sluppen fant jeg ammunisjon til pistolen min, og et skattekart. Jeg bestemte meg for å grave opp denne fremtidsinvesteringen en eller annen sparsom pirat hadde brukt tid på å gjemme bort. Kahytten hadde et kart over regionen, og jeg tolket meg frem til at kisten lå begravet på Halvmåneøya, en kort seilas vestover. Medvinden var sterk og himmelen skyfri. Jeg låste roret med håndtaket til en kost, og utforsket videre hva lasterommet inneholdt. Planker, bananer og kvinneklær for det meste.

Jeg tok et raskt overblikk på sjøkartet igjen, og så at sjøveien jeg tok ville ta meg forbi «Hodeskallefestningen.» Med timingen til en hevngjerrig gud som slår igjen ytterdøra hørte jeg kanonild, og gjennom vinduet så jeg en sort festning omringet av vakttårn. En kule kom flyvende gjennom skroget og vannet rant inn. Ethvert forsøk på å tette hullene ble øyeblikkelig avbrutt av en ny kanonsalve, og jeg gikk opp på dekk for å speide etter en landmasse å havarere på.

Sea of Thieves
"Det får duge."

Og nå sitter jeg her. Skipbrudden, sulten og alene. De siste dagene har vært dedikert til å finne mat og rent vann, men alt jeg har å råde med er en kokosnøtt noen har forsøkt å lage en venn av. Ikke har jeg noe å fiske med, og kan heller ikke svømme. Ethvert skip som har fart forbi enser meg ikke - de seiler bare forbi med en overlegenhet du må til Gallionens grav for å finne, og nynningen deres ljomer i skallen min. Tid er et mysterium. Ingen vennlige ansikt noen steder.

Jeg har da pistolen min. Den er vennlig. Den nynner ikke. Hva er det lyset i havet?

Sea of Thieves

Relaterte tekster

8
Sea of ThievesScore

Sea of Thieves

ANMELDELSE. Skrevet av Eirik Hyldbakk Furu

Eirik har skrudd på seg trebeinet, tatt på seg øyelapp og satt seil i Rares nye sjørøversimulator. Men er piratlivet egentlig noe for ham?



Loading next content