Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Saints Row: The Third

Saints Row: The Third

Daniel har prøvd seg med masser av bling og våpen, og gått fullstendig amok i Volitions mest skandaløse sandkasse hittil...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser

Jeg har nettopp brutt meg inn i en eksklusiv sexklubb hvor klientellet foretrekker lakk, lær og gagging fremfor en stille drink. Lokalene oser av penger, politikk og kulturelite.

Der jeg braser inn med en enorm, elastisk og veldig lilla dildo er det derimot lite klasse å spore, for hva annet kan man gjøre enn å klubbe ned hele gjengen med nevnte sexleketøy, før man blir jaget vekk fra området av dominatrixer og hettekledde sexslaver trekkende på hest og kjerre?

Kun minutter senere avfyrer jeg en blekksprut i retning to mexicanske fribrytere og lurer dem til å gå løs på hverandre med tilfeldig forbipasserende som tilskuere, men forlater scenen og gir etter for trangen til å legge meg inn i en kanon og suse opp mot nærmeste hustak.

Saints Row: The Third

Hvis det skulle være noen tvil er ikke dette en historie fra min hverdag, men fra Stilwater og Saints Row: The Third. Å si at spillet har dratt strikken enda lenger hva galskap og barnsligheter angår, er tilnærmet en underdrivelse i denne omgang: Saints Row 3 er spillinkarnasjonen av Jim Carrey og Charles Manson, en så tvers igjennom useriøs sandkasse at de man finner i barnehagen vil fremstå som tinghus til sammenligning.

Saints Row er serien som dro nytte av å være det første sandkassespillet denne generasjonen da det ble sluppet til Xbox 360 for snart fire år siden. Utvikleren visste at det var dødfødt å konkurrere med GTA-serien, men klarte likevel å lage en svært så gjennomført blåkopi, attpåtil penere enn alt av hva datidens GTA hadde å by på. Selskapet etablerte dermed et sleipt fortrinn.

Saints Row: The Third

Da Saints Row 2 ble sluppet var det klart at GTA IV hadde markert sitt territorium, noe som til en forskjell kom positivt til syne: spillet begynte å få sitt eget ansikt. Nå var det ikke lenger snakk om en GTA-klone med null skam i livet, men en uhøytidelig sandkasse hvor absurd humor og merkelige situasjoner ble satt foran realisme, en slags videreføring av lekenheten i Rockstars klassikerstemplede Grand Theft Auto: San Andreas. Saints Row 2 ble godt mottatt og står til og med igjen som en av få vellykkede samarbeidsspill i sandkassesjangeren.

Vi spoler deretter forbi nok et innholdsrikt spillår og lander trygt i nåtiden med en noe påvirket hypofyse. Siden forrige gang har The Saints gjort Stilwater fullstendig til sin egen, med butikker, ymse merkevarer, og - naturligvis - energidrikk. Etter et mislykket bankran ved åpningen av spillet viser det seg derimot at en annen gjeng har stukket sine skitne fingre inn i bybildet, ressurssterke The Syndicate. Ombord på et fly forsøker partene å komme til enighet, men enighet er som kjent ikke noe man lett oppnår og møtet konkluderes som møter flest: med en skuddveksling i fritt fall. The Saints bestemmer seg for å søke støtte og skape allianser, noe som bringer oss videre til byen Steelport.

Saints Row: The Third

Oppbygningen av historien er nøyaktig den samme som i de tidligere Saints-spillene. Sentralt har vi en konkurrerende organisasjon i form av The Syndicate, spredd rundt omkring har vi andre kriminelle gjenger i form av de maskekledde Luchadores og hacktivistene The Deckers. Spesielt sistnevnte er kroneksempelet på at Volition har latt alvoret stå på hylla, da The Deckers aldri møter opp til et oppgjør uten dubstep på øret og med samuraisverdet godt plantet i slira på Tron-antrekket.

Den første forskjellen man merker i møte med Saints Row: The Third er uten tvil grafikken. Ingen av spillene har vært kjent for sin estetikk eller tekniske vigør, men The Third ser faktisk bra ut. Det er verken et Crysis 2 eller Gears of War 3, men forbedringene i forhold til forgjengeren er høyst merkbare. Verdt å nevne er også at selv med tre-fire helikoptre, laserstråler, tanks, eksploderende biler og dubstep-entusiaster flyvende veggimellom, er bildeoppdateringen stødig og fin, stabil og sømløs. Såpass mye kaos på en gang hadde skapt problemer for et hvilket som helst annet spill, så her må vi bare applaudere.

Saints Row: The Third

Langt viktigere enn grafikken er selvfølgelig spillbarheten, og her føler jeg meg som 14 år gammel igjen. I tillegg til at man som nevnt vil erfare hvordan det oppleves å klaske en meterlang gummidildo i ansiktet på en rekke forskjellige mennesker, får man mulighet til å spontanbryte med politimenn, stupe ut fra skyskrapere, fly jagerfly med laserkanon og delta i et japansk gameshow hvor furry-fetisjister får gjennomgå i en makaber hinderløype á la Saw.

Forskjellige handlinger er nå også avhengig av om du holder løpeknappen nede, noe som for eksempel vil føre til at du stuper gjennom frontruten på en bil for å stjele den, snarere enn å hale ut sjåføren som oss vanlige, dannede ville ha gjort. Trykkes skyteknappen mens man løper vil dette resultere i en variasjon av angrepsbevegelser med inspirasjon fra amerikansk wrestling, og jeg må bare si det: å komme spurtende i kanindrakt mot en tungt bevæpnet militæroffiser for så å, uten å nøle, smelle ham strakt i bakken med et kunstverk av et hoppslag, er noe hulemannen i meg fortsatt ikke er lei (og det etter 14 timers spilletid).

Saints Row: The Third

Kjørefølelsen har heldigvis også fått seg en overhaling, og denne gang har man implementert en viss fysikk på bilene. I et spill hvor man er hundre prosent avhengig av å komme seg fra A til B er det essensielt at kjørefølelsen er på plass, og det er den fortsatt. Med nye, dedikerte radiokanaler som blant annet spiller latinsk technopop, dubstep og tidløse slagere, blir det fort stemning av å rulle rundt i gatene som en villmann. Markerer du et mål på kartet vil det i tillegg dukke opp veivisere i form av holografiske skilt rundt omkring langs veiene, en hyggelig detalj for de som vil slippe å skotte ned på kartet til enhver tid.

Hvorfor Volition har valgt å gi oss dette, men ikke muligheten til å ta taxi og reise kjapt til neste holdeplass, er fortsatt noe man kan undre seg over. De har også fjernet en del mindre detaljer som muligheten til å skreddersy gange og lære ny kampsport, samt gjort det mer knotete å ta grep om fiender og kaste dem (ofte siger de bare ned på stedet, fremfor å møte sin rettmessige vegg).

Slikt er likevel småpirk i lys av alle forbedringene som er gjort, og følelsen av å sveve gjennom Steelports skydekke mens skyskrapere, reklameskilt og neon glimrer om kapp er ei bitterhet verdt. Til og med rollespillelementene fra San Andreas er det blitt gjort plass til - forbedring av løpehastighet, helse, våpenhåndtering og så videre - samt at hvert enkelt våpen kan oppgraderes fem nivåer. Å spille videre etter at historien er fullført er det heller ingenting i veien for, da det florerer av aktiviteter og sideoppdrag å bryne seg på. Min personlige favoritt er og blir Trailblazing...

Saints Row: The Third

Saints Row: The Third er et spill for voksne barn, barnslige voksne og opprørsk ungdom. Graden av sex, vold og mangel på moral er overveldende, men ikke avskrekkende. Utviklerne har funnet oppskriften på moro i en gryte av tabuer, kledd dem opp i latex og presenterer det hele som en parodi på seg selv. Alt som funket i forgjengeren er forbedret, spillet ser helhetlig penere ut, kjørefølelsen er bedre, kampsystemet er bedre - ja, produktet er i det hele tatt overhalt på absolutt alle punkter. En oppfølger slik oppfølgere skal være. I den sammenheng er det også med triumf man kan påpeke at en ny sandkassespillserie står på egne bein ved siden av mastodontene fra Rockstar - godt jobba, Volition!

Saints Row: The Third
Saints Row: The Third
Saints Row: The Third
Saints Row: The Third
Saints Row: The Third
Saints Row: The Third
Saints Row: The Third
Saints Row: The Third
Saints Row: The Third
Saints Row: The Third
Saints Row: The Third
Saints Row: The Third
Saints Row: The Third
Saints Row: The Third
Saints Row: The Third
Saints Row: The Third
Saints Row: The Third
Saints Row: The Third
Saints Row: The Third
Saints Row: The Third
Saints Row: The Third
Saints Row: The Third
Saints Row: The Third
Saints Row: The Third
Saints Row: The Third
Saints Row: The Third
Saints Row: The Third
Saints Row: The Third
Saints Row: The Third
Saints Row: The Third
Saints Row: The Third
Saints Row: The Third
Saints Row: The Third
Saints Row: The Third
Saints Row: The Third
Saints Row: The Third
Saints Row: The Third
Saints Row: The Third
Saints Row: The Third
Saints Row: The Third
Saints Row: The Third
Saints Row: The Third
Saints Row: The Third
09 Gamereactor Norge
9 / 10
+
Varierte sideoppdrag og hovedoppdrag, oppgradering av våpen og figur, forbedret kjørefysikk, tåpelig humor.
-
Kan bli for "på kanten" i enkeltes øyne, ingen mulighet for å ta taxi.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

Saints Row: The ThirdScore

Saints Row: The Third

ANMELDELSE. Skrevet av Daniel Guanio

Daniel har prøvd seg med masser av bling og våpen, og gått fullstendig amok i Volitions mest skandaløse sandkasse hittil...

Slik så det ut hjemme hos THQ

Slik så det ut hjemme hos THQ

NYHET. Skrevet av Morten Bækkelund

Etter en lang kamp mot negative tall i budsjettene måtte den tradisjonsrike utgiveren THQ som kjent innse at slaget var tapt i desember i fjor. De slo seg selv konkurs og...



Loading next content


Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.