Norsk
Gamereactor
artikler

Redaksjonens Lørdagshjørne: Uke 20, 2021

En uke har gått og Michael har funnet seg et nytt rike å utforske, samt kjempet seg oppover et ustabilt tårn.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Guilty Gear -Strive-

Mitt store prosjekt i 2021 har vært å virkelig fordype meg og føle mestring i slåssespill-sjangeren. Mer spesifikt Guilty Gear. Forrige helg var det nemlig en åpen beta for det nyeste spillet i serien: Guilty Gear -Strive-. Betaen er den siste smakebiten vi får nå før lansering 11. juni, og jeg har veldig positive tanker og noen få veldig, veldig negative. Vi kan få det negative unnagjort: Lobbysystemet er - og dette sier jeg ikke ofte - fullstendig ødelagt og dårlig. Arc System Works har ofte en gimmick ved lobbyene sine. Tidligere har de hatt store åpne arenaer hvor man beveger seg rundt som minifigurer og går opp til arkademaskiner for å starte en kamp mot andre i arenaen. Dette har vært funksjonelt, men det føles alltid unødvendig ut.

Redaksjonens Lørdagshjørne: Uke 20, 2021

I Strive har de gått for rangeringssystem hvor man klatrer opp et tårn fra nivå en til ti, hvor toppen er Heaven. Hver etasje er et stort todimensjonalt rom med retro-estetikk med avatarer som ser ut som de er tatt rett ut av et Atari-spill. Man kan erklære seg klar for kamp ved å stelle seg opp ved arkadebåser i dette rommet, og forhåpentligvis gjør noen andre det samme. I teorien fungerer det helt fint, og det er noe ved estetikken som motiverer. Å strebe mot slåssespill-himmelen hvor gudene av spillet holder til er motivasjon i massevis. Problemet er at jeg ikke aner noe om hva som skjer i denne lobbyen. Det er så rotete, så masete, så lite lesbart, at jeg aldri har forståelse over om jeg har møtt noen til kamp eller om jeg bare står i ro. Feilmeldingene som stadig popper opp gjør det hele mer forvirrende. Noe må ordnes før lansering, ellers tror jeg vi kan vente oss et spill med kort levetid.

Det er virkelig synd, for når man endelig får en kamp mot noen er det silkemykt. Aldri har jeg opplevd bedre online i et spill. Ikke et sekund går tapt på å tilpasse seg til lag eller ustabil bildefrekvens; det føles virkelig som om man sitter ved siden av personen man spiller mot. Dette gjelder over hele verdenen. Jeg byttet frem og tilbake mellom servere, og merket veldig lite forskjell i kvalitet. Det gjør hele opplevelsen utrolig spennende og veldig vanedannende. Jeg overdriver ikke når jeg sier at hele lørdagen min gikk til å klatre oppover tårnet mot himmelen, rett og slett fordi spillfølelsen var så god. Rangeringssystemet førte til masse jevne kamper, aldri følte jeg at sjansen for å vinne var lik null. Noe som ofte skjer i slåssespill. Vær så snill, ArcSys, få lobbysystemet til å fungere før lansering, så har du i alle fall meg som returnerende kunde ut året.

Dette er en annonse:

Jeg satt som mål ved sist lørdagshjørne å vinne én enkelt kamp online i et slåssespill, og jeg kan meddele at det målet ble nådd, både i -Strive- og ellers. Dette er forøvrig første gang jeg har funnet en "main" første gang jeg spilte spillet, Giovanna er utrolig kul. 11. juni kan ikke komme fort nok, jeg tar imot alle utfordrere.

Redaksjonens Lørdagshjørne: Uke 20, 2021

Final Fantasy XIV

Nå er det veldig lenge siden jeg har falt for en MMO, sist var vel Runescape da jeg var bitteliten. Final Fantasy XIV har alltid skilt seg fra mengden og sett ut som noe jeg hadde likt, til tross for at jeg kan lite om sjangeren, og det var helt riktig. Sett bort fra Guilty Gear-helgen og en dæsj Returnal har mine kvelder blitt tatt opp av denne MMOen.

Dette er en annonse:
Redaksjonens Lørdagshjørne: Uke 20, 2021

Jeg tror jeg er cirka halvveis gjennom A Realm Reborn og jeg storkoser meg uten at jeg helt klarer sette ord på hvorfor. Historien er ålreit, men så langt ikke ekstremt engasjerende, kampsystemet er veldig enkelt og lite involvert hittil, verdenen er kul, men ikke noe jeg aldri har sett før. Kanskje det er kombinasjonen av en hel haug med over middels gode elementer som gjør det så tilfredsstillende. Main-questen tar deg til nye områder og ber deg gjøre unike ting ofte nok til at det ikke blir repeterende. Byer er stappet med sidequests og nye jobber å prøve. Musikken er så god at jeg ikke har vurdert å sette på egne spillelister, noe jeg ofte gjør i lignende spill.

Redaksjonens Lørdagshjørne: Uke 20, 2021

Hvis det er noe jeg skal trekke frem som dette spillets skinnende styrke er det friheten jobbsystemet gir deg. Er man lei av å queste kan man plutselig bestemme seg for å ta en fisketur og fordype seg i de overraskende dype mekanismene som står bak den jobben. Eller bli smed, eller botaniker, eller lære seg bueskyting. Du er aldri låst til valg du tar, som gir spillet et behagelig og rolig tempo. Alt går etter din hastighet. Er man lei av å fiske for dagen bytter man rett og slett bare gjenstanden i høyre hånd for å gjøre en annen jobb.

Antakeligvis vil spillet åpne seg mer og mer og gi meg nye grunner til å elske det lenge etter jeg skriver dette, men 20 timer inn har jeg veldig lite å pirke på. Dette er bygd på bunnsolide systemer som gir endeløse muligheter for alle typer spillere. Hvis noen vil si hei er jeg på Lich-serveren og heter Bad Milki.



Loading next content