Redaksjonens Lørdagshjørne: Uke 19, 2020

I disse dager er vi mer hjemme enn noen gang, og derfor blir det naturligvis ekstra tid til både spilling og serier. Jeg har brukt den siste tiden på å spille noe helt nytt, noe som alle andre har åpnet øynene for lenge før meg, og sett en serie som jeg helt sikkert burde sett for lenge siden.

Spill: Tokyo 2020 - Olympic Winter Games
Helt siden OL spillet til London 2012 har jeg lengtet etter et lignende spill til PlayStation 4. Da jeg fant ut at det faktisk var kommet et spill til det som skulle vært sommerens olympiske leker (utsatt til 2021 på grunn av Covid-19) i juli i fjor ble jeg i overkant engasjert. Dessverre viste det seg at det kun er tilgjengelig på PlayStation store i Japan og Hong Kong, med utgivelse i Europa «i løpet av 2020». Ivrig sjekket jeg med sjefen (Silje) om det var noe mer informasjon å skaffe til veie vedrørende utgivelse her til lands, men hun kom også tilbake med manglende informasjon. Prosjektet med å skaffe Hong Kong-versjonen var derfor i gang, ettersom denne har engelsk språk som valg (i motsetning til min kollega Ingar kan jeg ikke et eneste ord japansk, så den utgaven utgikk rimelig fort).

Etter mye om og men fikk jeg endelig tak i spillet, og tiden var klar for å kjempe på friidrettsarenaen, svømmehallen og i BMX-løypa. Dessverre har de brukt altfor mye tid på å legge til grener som baseball, basketball, fotball og rugby i stedet for å foksuere på grener som gjorde blant annet Londonutgaven så bra. Alle de nevnte grenene har vi andre spill for, og olympiske spill trenger bueskyting, leirdueskyting og spydkast.

Med det sagt så har jeg det utrolig gøy med de spesielle grenene som er i Tokyo 2020, og en mellomting mellom virkelige karakterer og avatarer gjør det også litt mer interessent enn for eksempel Mario og Sonic sine OL-spill. Naturlig nok er det ikke all verdens med motstandere å finne online ettersom spillet ikke er utgitt i Europa enda, men jeg håper dette vil bedre seg når spillet endelig blir utgitt. I mellomtiden koser jeg meg alene.

Spill: Call of Duty Modern Warfare: Warzone
I alle år har jeg vært fan av Battlefield fremfor Call of Duty. Jeg er vel fortsatt mest fan av Battlefield-serien, men ettersom Battlefield V fortsatt valgte å fokusere på eldre våpen igjen ble jeg fristet av nyeste Modern Warfare da det kom. Lenge koste jeg meg med dette, men etter hvert ble det litt for ensformig for meg, og tiden min på slagmarken ble betraktelig mindre.

Med utgivelsen av Warzone ble jeg igjen fristet til å dra frem spillet, og det har jeg ikke angret på enda. En Battle Royal modus som er langt bedre enn hva Firestorm er for Battlefield gjør at jeg nyter å lande på taket av Hospital, og enten ende opp med å drepe noen eller bli drept med en gang for å prøve på nytt igjen med en gang. Jeg har ikke helt lært meg å være tålmodig enda, men med en gang det kommer seg skal du ikke se bort fra at antall seire øker betraktelig også.

En ting jeg derimot savner i modusen er muligheten til å spille duo fremfor solo, trio og quad. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke er så god alene da reaksjonstiden har tapt seg litt på mine eldre dager. Jeg er best som lokkemat har jeg funnet ut. Trio er det jeg spiller mest nå for tiden, mens quad blir litt for kaotisk. Å kunne ha en modus hvor jeg ikke må ha to venner å spille med til enhver tid hadde absolutt vært å foretrekke.

Serie: The Office
Kompisgjengen min har lenge tryglet meg om å se The Office ettersom jeg ikke forstår referansene de kommer med til enhver tid. Jeg har prøvd å se en og annen episode de gangene de dukker opp på skjermen om TV2 Humor står på i bakgrunnen, men har aldri helt fått helt «taket på» serien. Forrige uke bestemte jeg meg derimot for å gi det et hederlig forsøk fra episode én og utover. I skrivende stund er jeg i slutten av sesong 6...

Men det var ingen lett vei dit. Det er karakterer som irriterer meg grønn i serien, og som flere ganger har gjort at jeg har vært nære å gi opp hele greia. Det som holdt meg gående var rett og slett nysgjerrigheten min. Nysgjerrigheten rundt om det skulle bli et par av selgeren Jim og resepsjonisten Pam i løpet av serien. Nå skal jeg prøve å holde meg unna spoilere her så jeg skal ikke si noe mer om den situasjonen her. Denne settingen er ikke veldig ulik den vi finner i min desiderte favorittserie gjennom tidene, Scrubs, der hovedpersonene er J.D. og Elliot som lenge er et usikkerhetsmoment.

Konklusjonen er nok uansett rimelig grei. Dersom «alle» forteller deg at det er en serie du bare MÅ se, kan det lønne seg å se den. Jeg er i alle fall hektet nå, og gir du meg en uke til har jeg nok sett resten av episodene som er kommet.

Hva har du gjort i det siste? Noen tips for helgen?