Redaksjonens Lørdagshjørne: Tommy

Som de fleste sikkert har fått med seg er julen snart over oss, med alt det mas, gnål og koselige tradisjoner det måtte føre med seg. Dette betyr at siste halvdel av desember stort sett forsvinner ned i et stort sluk av familiemiddager, besøk og handling. Hvilket igjen betyr at det er særdeles lite tid som går med til spill og moro.

Spilt
Det har vært meget tørt på spillfronten min. De siste ukene har jeg kun spilt Bloodstained: Ritual of the Night. Castlevania-klonen sitter virkelig som et skudd, og soundtracket til Michiru Yamane er blant årets aller beste etter min mening. Det skal sies at Switch-versjonen har en del tekniske problemer som jeg virkelig ikke trodde eksisterte i 2019, men jeg kom meg gjennom likevel - uten varige mén.

Skapt av selveste Koji Igarashi i ekte "metroidvania"-Castlevania-ånd. Det kan ikke slå feil, og treffer meg rett i hjertet fra første stund. Et glitrende spill som jeg sannsynligvis ikke kommer til å legge bort før jeg har utforsket alle hjørnene av slottet.

I likhet med svært mange andre sliter jeg med et stadig voksende bibliotek fullt av spill jeg har tenkt til å spille, men aldri får tid til å prioritere. Av ulike årsaker. Dette er et problem jeg har forsøkt å gjøre noe med de siste årene ved å kjøpe færre spill. Likevel står det en hel haug med urørt snadder i hyllene her hjemme, og jeg gremmes av tanken.

For eksempel har jeg enda ikke funnet tiden til å spille gjennom DLC-pakkene til eminente Dead Cells. Image & Forms utmerkede SteamWorld Quest: Hand of Gilgamech har også fått tilleggspakker som jeg ikke en gang har luktet på. Jeg kunne ønske at jeg hadde hatt bedre tid til å utforske Zelda-utvidelsen til Super Mario Maker 2, og jeg venter fremdeles på at Nintendo skal utgi Cadence of Hyrule i fysisk format...

Det er en liste som stadig blir lenger, men det blir bare deprimerende å fortsette oppramsingen. Mitt nyttårsforsett blir dermed at jeg skal gjøre en innsats for å sørge for at det urørte spillbiblioteket mitt skal bli en smule mindre.

Sett
Her i heimen er det en aldri så liten tradisjon å glane på en eller annen TV-serie mens vi spiser middag. Etter utallige anbefalinger har jeg endelig valgt å gi The IT Crowd en sjanse. En britisk situasjonskomedie med humor som treffer meg svært godt.

Vi følger Roy, Moss og Jen som arbeider i IT-avdelingen på et stort britisk konsern. Med gjentakende datahjelpende uttrykk som "har du forsøkt å slå den av og så på igjen?" og smått nerdete referanser, kunne dette rett og slett ikke slå feil for min del. Dette var en svært underholdende serie jeg er sikker på at jeg kommer til å se igjen, og er absolutt noe jeg kan anbefale.

Hørt
Den siste måneden har jeg hatt noen plater rullende ute i bilen som jeg har lyttet til på vei til og fra jobb og ymse familiebesøk. Porcupine Tree er et band jeg har visst om lenge, men jeg har aldri gitt de en skikkelig sjanse. Omsider satt jeg på Deadwing-plata (2005) og jeg må innrømme at det er lenge siden jeg har blitt så glad for å oppdage noe "nytt". En helt fantastisk plate som befinner seg et eller annet sted på progrock-spekteret.

Man kan mene mye rart om Steven Wilson, men han er en glimrende låtskriver. For ikke å glemme Gavin Harrison, som etter min mening er blant de desidert beste trommeslagerne i moderne tid! Det har vært en gledelig opplevelse, og jeg kommer til å gi flere av platene deres en runde i bilen framover.

Desember har nok ikke vært den mest innholdsrike måneden, og jeg må nesten beklage at jeg ikke har noe mer interessant å rapportere. Men omsider kan den såkalte julefreden snart senke seg, og forhåpentligvis kan en få tid til å sette seg ned og kaste bort litt tid med spill igjen. Jeg vil ønske alle lesere en riktig god jul og et godt nytt år! Håper at nissen har mange fine spill til dere (som dere har tid til å spille)!