Raji: An Ancient Epic

Jeg har alltid likt fortellinger og historier, og dette har også gitt meg en fascinasjon for myter og store eposer knyttet til diverse mytologier og de store verdensreligionene. De store fortellingene er en rik kilde til spennende historier, og når sant skal sies har jeg alltid vært litt forundret over at spillbransjen ikke tapper mer fra denne kilden når de søker etter inspirasjon. Joda, vi har fått plenty med fortellinger med utgangspunkt i gresk, romersk og norrøn mytologi, men det er for eksempel få spill som tar utgangspunkt i gammel aztekisk mytologi, vestafrikansk folkereligiøsitet eller hinduismen, en verdensreligion med over en milliard tilhengere.

Hvis du ber meg om å komme på spill med utgangspunkt i tematikk fra hinduismen kommer jeg faktisk bare på Asura's Wrath og Uncharted: The Lost Legacy. Nettopp derfor føles det litt forfriskende å plukke opp Raji: An Ancient Epic, et indiespill som ble presentert og lansert under Nintendos indie-presentasjon for et par uker siden. Spillet er debutspillet til det lille indiske studioet Nodding Heads Games, som har jobbet med spillet siden 2017. Indiske spillstudio er ikke de man ser oftest på det internasjonale spillmarkedet, og bare det å få et indisk spill basert på indisk historie og mytologi er en såpass sjelden blanding at det alene er nok til å vekke interessen for å sjekke hva dette spillet dreier seg om.

Historien plasserer deg i rollen som Raji, som sammen med sin lillebror Golu lever som akrobater på et sirkus. Livet tar en brå vending da en gammel rase med demoner under ledelse av demonkongen Mahabalasura plutselig angriper menneskene. Golu blir kidnappet, og det er opp til Raji å bruke sine akrobatiske kunster til å følge etter demonene og redde lillebroren. Heldigvis er hun ikke uten allierte, for gudene Vishnu og Durga kommer henne til unnsetning og skjenker henne den magiske treforken Durga selv brukte da hun kjempet mot Mahabalasura for evigheter siden.

Historien fortelles delvis via en form for dukketeater, delvis via religiøse veggmalerier man finner under eventyret, og resten i form av klassisk plattformspilling. Hele tiden skinner den indiske inspirasjonen klart og tydelig gjennom, noe som er med på å sette et egenartet særpreg på spillet som er lett å like. Spillet har en stil og fremtoning som får det til å ligne en blanding av Bastion, Journey, Brothers: A Tale of Two Sons og de gamle, originale Prince of Persia-spillene. Utviklerne legger ikke skjul på hvor inspirasjonen kommer fra, men de blander dette sammen til en fin helhet som fremstår som særegen og behagelig. Raji fremstår som et unikt spill, i hvert fall når det gjelder stemningen og det visuelle preget.

Rent spillmekanisk sett er ikke spillet noe revolusjonerende. Dette er et plattformspill med låst kameravinkel hvor man for det meste ser spillet ovenfra og ned, men noen ganger panorerer kameravinkelen og skifter posisjon slik at det er plassert på siden av eller rett bak Raji. Mye av spillet handler om å forsere hindre ved å løpe, klatre og utforske områdene man kommer over, og etter hvert lærer man seg også å håndtere våpen og slåss mot demoner. Det meste er kjent kost, og med unntak av et par akrobatiske triks man kan ta i bruk i kampene er det ingen store nyheter å finne her.

Det er i kampens hete at Rajis svakheter kommer tydelig til syne. De fleste demonene lar seg bekjempe ved hjelp av en veksling mellom lette slag, tyngre angrep eller unnamanøvere. I motsetning til mer polerte spill med større team i ryggen som baserer seg på et tilsvarende kampsystem, føles alle bevegelsene i Raji seige, upresise og uten variasjon. Det blir heller ikke bedre av at kameraet ofte er trukket såpass langt unna at det er vanskelig å få en indikasjon på hvordan demonene egentlig ser ut, og lyddesignet i kampene er heller ikke noe å skryte av. På dette området kommer det tydelig frem at spillet er utviklet av et forholdsvis lite team. Man får gjort det man skal i kampene, men det føles mer som plikt enn en faktisk underholdende utfordring.

Ved lansering er Raji en tidseksklusiv tittel på Switch, før spillet blir tilgjengelig på flere plattformer senere i høst. Forhåpentligvis benytter Nodding Head Games tiden til å finpusse presentasjonen, for den tekniske ytelsen til Switch-versjonen er til tider ganske svak. Antallet bilder per sekund kan noen ganger falle merkbart og skape en hakkete opplevelse og presentasjon, og også lydmessig er det særlig ett tempelområde hvor lyden skurrer og hakker, selv etter at alt av systemer og utstyr er skrudd av og på igjen. En sjelden gang hender det også at spillet henger seg opp slik at man må starte på nytt igjen. Det er ingen feil her som er ekstremt ødeleggende eller gjør spillet uspillbart, men det gjør noe med den totale spillopplevelsen.

Selv om spillet underpresterer på det tekniske området, må lyden i spillet trekkes frem som en god opplevelse. Stemmeskuespillet har riktignok langt å gå, særlig for hovedpersonen selv, men spillmusikken har et klart indisk preg med instrumenter som shennai, tabla og sitar som passer stemningen i spillet utmerket. Musikken kan noen ganger bli litt gjentakende, men det er likevel noe med den som fascinerer fra start til slutt.

Raji: An Ancient Epic er et indiespill som gir deg en helt kurant plattformopplevelse satt til et særegent miljø. Teknisk sett har spillet mye å gå på, både når det kommer til kamper og flyten i plattformsekvensene, men settingen og estetikken gjør at dette spillet likevel klarer å løfte seg. Det er langt ifra en perfekt opplevelse, meg jeg ser gjerne hva studioet kan få til ved en senere anledning med litt mer tid, ressurser og datakraft til rådighet.