Hva er Quantum Break? Det er et tredjepersons-skytespill i scifi-sjangeren, utviklet av Remedy, altså folka bak Max Payne og Alan Wake. Samtidig er det også en TV-serie som påvirkes av valgene du tar i spillet...
Det høres litt søkt ut, men det funker, og det er ganske kult. Selve spillet er delt opp i akter, kapitler og veiskiller. I hver akt kan man finne såkalte "quantum ripples", som er små hendelser og ting man kan forandre på som får konsekvenser i neste episode av TV-serien. Man flytter en stol i spillet, og noen tryner i TV-serien fordi stolen plutselig ikke er der den skal være. Den type ting.
Ved veiskillene, derimot, må man ta store, viktige valg som får ringvirkninger gjennom alle episodene og resten av spillet. Man må for eksempel velge om Monarch Solutions (Quantum Breaks Umbrella Corp) skal komme seg ut av en kinkig situasjon ved å starte en mediakrig og sverte alle som er mot dem, eller om de skal kvitte seg med motstand på mer permanent vis.
Og det er dette som er så sykt kult - I spillet er du helten, og ser alt fra heltens perspektiv, men i TV-serien, og veiskillene, ser vi alt fra skurkenes perspektiv. Episodene viser hva som foregår innad i Monarch Solutions, mens du som helt er på utsiden og herjer. Mer spesifikt viser veiskillene ting fra Paul Serenes, altså hovedskurkens perspektiv. Og la meg bare si dette: Skurken er alltid helten i sin egen fortelling.
Jeg har ikke lyst til å si så mye om hva Quantum Break handler om egentlig. Det er en type historie som det er vanskelig å si noe om uten å spoile den. Men kort fortalt: Noen har bygget en tidsmaskin og ting er nå FUBAR. Som vanlig! Jack Joyce, spilt av Iceman (Shawn Ashmore), blir dratt inn i denne situasjonen fordi både broren og bestekompisen Paul Serene er smågale vitenskapsmenn, og nå må han plutselig redde hele verden før tiden er ute. Bokstavelig talt. Heldigvis har han en håndfull allierte, og evnen til å manipulere tid. Han kan både fryse (høhø) tiden, og få tiden til å fly. Disse evnene bruker han i en rekke kombinasjoner for å skyte og sprenge seg gjennom alle Monarch-styrkene som er ute etter å stoppe ham. Evnene kommer også til nytte når han må navigere seg gjennom omgivelser som er ødelagt av såkalte "stutters". Sutters er øyeblikk der tiden fryser overalt, og ting faller ut av synkronisjon med hverandre. Som sagt, verden og tiden er FUBAR, og det er opp til Jack å fikse den, eller forhindre at den blir ødelagt til å begynne med. Men som alle får smertelig erfare i Quantum Break så kan man ikke forandre fortiden. Uansett hvor mye man vil.
Så, hva har Remedy drevet med de siste årene? De har utviklet en helt ny spillmotor, kalt Northlight Engine. De har brukt en tidligere foreleser ved CERN som konsulent under utviklingen av plottet til Quantum Break. De har skapt en ekstremt stilsikker og intelligent fortelling om tidsreising. Og de har laget en kjempegøyal spill/TV-seriekombo med imponerende høy produksjons- og underholdningsverdi.
Spillet er himla pent å se på,og når en "stutter" plutselig treffer blir grafikken i spillet til en Picaosso/Remember Me-collage. Det er kaotisk kult og litt småskummelt. TV-serien er ikke noe dårligere. Tvert imot! TV-serien tydeliggjør hvor langt "motion capture"-teknologien faktisk har kommet. Jeg blir overbevist av både de ekte og digitale karakterene, spesielt Paul Serene, Liam Burke og Beth Wilder, spilt av henholdsvis Aidan Gillen (Petyr Littlefinger), Patrick Heusinger og Courtney Hope. Rett og slett fantastiske skuespillerprestasjoner. Har jeg nevnt at Lance Reddick er med? Lance motherfrackin Reddick! Like skummel i spill som på TV.
Har du spilt spill som Max Payne og Uncharted blir du fort vant med kontrollene. Jeg synes de fungerte bra, og døde svært sjelden av kontroller-relaterte uhell. Det hendte at jeg kanskje løp i feil retning etter en Time Rush, eller bommet på en viktig knapp mens jeg var litt stressa, men det er vel mer en brukerfeil enn en kontrollerfeil.
Quantum Break er et ekstremt spennende spill. Jeg slet med å legge det fra meg, noe som sikkert forklarer senebtennelsen. Det er også velbalansert - forholdet mellom action, filmsekvenser, problemløsing og leting etter skjulte dokumenter og quantum ripples fungerer veldig bra. Og man må lete. Mye av historien, og mye av grunnlaget for avgjørelser som blir tatt seinere, ligger skjult rundt omkring på de forskjellige nivåene.
Quantum Break fører detaljert statistikk over alle samleobjektene du finner, og viser deg hva du mangler i de forskjellige aktene for å fullføre 100 prosent. Spillet lar deg også gå tilbake og spille enkelte akter og veiskiller om igjen, noe som er helt fantastisk hvis man er en notorisk completionist og tilfeldigvis har oversett noe. Ikke meg så klart, jeg er helt fornøyd med 97 prosent...de siste 3 plager meg ikke i det hele tatt, neida!
Jeg anbefaler å lese alle mailene og notatene du finner, hvis ikke kan det være du går glipp av tidenes beste filmmanus, skrevet av en fyr som heter Bruce. Filmen handler om en fyr ved navn Bruce Savage som er veldig attraktiv. Han har en slem sjef som heter Paul Marine, og en bestevenn som heter Slobbo. Han har også en tidskniv, som gjør at de som stikkes med den reiser tilbake i tid. Helt klart en fremtidig Oscar-vinner! Jeg håper denne filmen er Remedys neste store prosjekt.
Men, til tross for mye skryt så er ikke Quantum Break helt uten feil. Grafikken in-game kunne med fordel vært skarpere og mer detaljert. Alle andre enn Jack Joyce blir litt utvasket så fort det skjer litt mye i omgivelsene rund dem. Det er også noen meget spennende elementer i spillet som blir introdusert altfor seint, og som man får inntrykk av at kommer til å spille en større rolle i plottet enn det de faktisk gjør. Det virker litt som om Remedy har fått en god ide, skrevet den inn i spillet, og så glemt den uten å gjøre noe mer for å videreutvikle den. Noe skuffende fra et spill som ellers er veldig polert og gjennomtenkt. Noen av bosskampene er også ekstremt frustrerende, ikke nødvendigvis pga vanskelighetsgrad, men på grunn av manglende informasjon. Jeg aner ikke hvor mange gange jeg døde i en bosskamp fordi jeg måtte prøve og feile for å finne ut av jeg egentlig skulle gjøre. Et lite hint hadde vært fint! Spesielt når siste lagringspunkt var en stund siden og det er en liten cut-scene i mellom... Det ble en del banning og hytting med never etter hvert, for å si det sånn.
Dette er bare små irritasjonsmomenter, egentlig. Jeg nøt hvert sekund av Quantum Break. Det er et heseblesende, actionfylt tidsreise-eventyr som unngår alle de verste tidsreiseklisjeene, og som leverer en intenst og engasjerende historie, befolket av interessante og sympatiske helter og skurker! Jeg satt gjennom rulleteksten, så den siste filmsekvensen, og var klar til gjøre det hele om igjen. Jeg hadde spilt i omtrent 20 timer, med litt søvn i mellom, og hadde bare en tanke i hodet: Jeg vil ha mer Quantum Break!