Norsk
Gamereactor
artikler
Pokémon Red/Blue

Pokémon fyller 20 år i dag

I dag fyller de verdensberømte lommemonstrene. Vi har tatt en vandring ned langs de historiske stiene og kikket på hvordan det hele begynte.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Februar 1996, Japan: Ei dame i starten av tjueårene står i en park med en Game Boy og en tilkoblingskabel som gjør at man kan koble Game Boy-en opp til en annen. Med dette i nevene spør hun lett og lekent tre gamle gubber om de ikke vil kjempe mot hennes Pocket Monsters. Gubbene skjønner ikke stort. Det gjorde heller ikke jeg da jeg så reklamen for første gang på TV som åtteåring, men jeg forsto følgende: Det var et spill som het Pocket Monsters ute til Game Boy, det virket kjempemoro, og det var visst en forskjell på hvorvidt du kjøpte rød eller grønn versjon av spillet.

Februar 2016: Pocket Monsters er i dag først og fremst kjent under forkortelsen Pokémon, og det finnes knapt et sivilisert menneske på kloden som ikke har hørt om konseptet. Serien er den bestselgende spillserien i historien med unntak av alt som har med Mario å gjøre, og på tjue år har serien ifølge Wikipedia solgt svimlende 277 millioner spill.

Men det stopper ikke der, for fra første stund har Pokémon vært noe mer enn bare en spillserie. Pokémon er et fenomen, et kulturelt konsept som har trengt gjennom de fleste lag av verden slik vi kjenner den på nivå med Disney. Det mangler ikke på Pokémon-produkter man kan få kjøpt - mat, leker, klær, ryggsekker, undertøy (både for barn og voksne, foruroligende nok) og så videre. I Pokémons hjemland har de endatil dratt strikken enda lenger. Hva sier du til å ta et Pokémon-fly? Eller suse i 300 km/t langs det japanske landskapet i et Pokémon-dekorert hurtigtog? Og da det japanske landslaget i fotball skulle av sted til VM i Brasil i 2014, gjett hvem som var maskotene deres? Joda, det var en søt gjeng med Pokémon ikledd de japanske fotballtrøyene. Det tror jeg ikke engang Mikke Mus har klart å få til i løpet av karrieren.

Hvordan begynte så det hele? Hva avlet frem dette konseptet? Svaret på spørsmålene handler i stor grad om Satoshi Tajiri og er en historie om autisme, insektsamling, en fascinasjon for teknologi og et fanzine ved navn Game Freaks.

Dette er en annonse:
HQ
Pokémon Red/Blue
Pallet Town: Byen der det hele begynte i Pokémon Red/Blue for 20 år siden

Tajiri ble født i 1965 og bodde i Machida, en forstad til Tokyo som på den tiden ikke var like urbanisert som i dag. Gutten fikk tidlig diagnosen autisme, men fikk en forholdsvis normal oppvekst. Som mange andre japanske barn med tilgang på den innholdsrike japanske naturen likte Tajiri å samle på insekter. Kan hende skyldtes det diagnosen hans, men Tajiri tok hobbyen sin meget alvorlig og utførte den med systematisk flid og iver som overgikk hva som var normalen for barn på hans alder. Denne iveren skulle også vise seg i en annen pasjon som Tajiri fikk i løpet av tenårene: Teknologi, nærmere bestemt dataspill.

Som tenåring hadde Tajiri like mye interesse for hvordan spill fungerte som av å spille dem. Han skrudde opp familiens Famicom (den japanske versjonen av NES) for å forstå hvordan konsollen virket, og i en alder av 16 vant han en Sega-konkurranse hvor det gjaldt å komme med det beste spillkonseptet.

Dette er en annonse:

Skolearbeidet gikk det derimot trått med. Foreldrene så ikke lyst på dataspillingen hans, og Tajiri måtte ta tilleggsundervisning før han til slutt ble ferdig med videregående. Deretter ble det datateknologistudier på Tajiri.

Tajiris dedikasjon til dataspill resulterte også i 1981 i et fanzine kalt Game Freak (et fanzine er et fanutviklet magasin om bestemte tema, ofte av billig kvalitet, og var det store i studentmiljøene på 70- og 80-tallet). Magasinet fanget oppmerksomheten til noen utvalgte sjeler som etter hvert skulle slå seg sammen med Tajiri og grunnlegge et spillselskap i 1989. Selskapet het passende nok Game Freak, og slapp sitt første spill Quinty samme året.

Det var omtrentlig på denne tiden at Tajiri så tilbake på oppveksten sin. Machida var etter hvert blitt en urban del av Tokyo, og insektene var for lengst borte. Det var her Tajiri kom på et konsept: Hva med et spill som fanget den samme gleden Tajiri hadde opplevd som barn med å utforske, fange og katalogisere insekter, slik at også urbane barn kunne få oppleve noe lignende? Tajiri bestemte seg for at Game Boy ville være det beste valget for et slikt spill. Årsaken? Fordi to Game Boy-er kunne kommunisere med hverandre ved hjelp av en lenkekabel, og dette åpner for at to spillere kunne gjøre med enn bare kjempe mot hverandre. For hva med et spill hvor man måtte spille med venner for å få tak i alt? Konseptet bak Pokémon var til.

Pokémon Red/Blue
Ash og Pikachu er blitt Pokémons ansikt utad. Visste du forresten at Ash heter Satoshi på japansk, og at han er inspirert av en ung Satoshi Tajiri, skaperen av Pokémon?

Det skulle imidlertid ta seks år før de første spillene var klare. Prosessen var lang. Flere ansatte trakk seg. Tajiri fortalte nylig i et videointervju at maskinene som ble brukt til programmering stadig led av overoppheting. Pengene strakk ikke til. Game Freak måtte til slutt ty til et annet selskap, Creatures Inc., for økonomisk støtte, mot at Creatures fikk en tredjedel av spillets inntekter.

27. februar 1996 lå spillene klare i butikkene. De to spillene, Pokémon Red & Green, inneholdt totalt 150 monstre designet av Ken Sugimori, en av de første til å oppdage Game Freak-magasinet og som grunnla spillstudioet sammen med Tajiri. Det skulle vise seg at Tajiris visjon om å bruke Game Boy-lenkekablene på en ny og innovativ måte var en suksess. Folk kjøpte gjerne begge eksemplarene av spillet for å få alle 150 monstre. Dessuten skadet det ikke at Sugimori hadde truffet blink når det gjaldt monster-designet: her var det en enorm variasjon fra store og skumle drage-monstre til nusselige små skapninger du helst bare ville klappe og klemme. Pokémon ble en stor snakkis, og på toppen av det hele begynte ryktene å surre at det fantes en gjemt, ukjent Pokémon nr. 151 kodet inn i spillet. Man måtte bare lete godt nok for å finne den.

Suksessen tok både Game Freak og Nintendo på senga, ettersom salgstallene for Game Boy lenge hadde pekt nedover på dette tidspunktet. Nå så imidlertid Nintendo at her var det penger å tjene. En anime-serie basert på spillene var klar allerede året etter, og hadde Pokémon vært populært tidligere var det ingenting sammenlignet med det som ventet. Så stor var fenomenet i Japan at Nintendo luktet på muligheten for å bringe konseptet videre til de vestlige markedene. Dette skjedde først i 1998, noe som blant annet skyldes at spillkoden rett og slett ikke tålte en oversettelse. Faktisk måtte de vestlige versjonene av spillet basere seg på koden i Pokémon Blue, en spesialutgave som kun var ment for postordre for abonnenter av bladet CoroCoro Comic (dette er også årsaken til at vi i Vesten fikk Pokémon Red & Blue, mens Pokémon Green aldri ble lansert utenfor Japan). Med god hjelp fra animeserien og en helhetlig gjennomtenkt markedsføringsstrategi ble konseptet likevel minst like populært i USA. Dessuten brukte Nintendo svimlende 50 millioner dollar på å markedsføre konseptet i USA ved lansering.

Ballen fortsatte å rulle videre. En helaftens kinofilm basert på animeserien var klart for det store lerretet i Japan i 1998, og ble senere lansert i USA året etter at Pokémon var et etablert faktum også der. En tredje versjon av spillet med lettere tilknytning til animeserien, Pokémon Yellow, ble lansert i 1999. Og befant man seg i en skolegård på slutten av 90-tallet var det ingen vei utenom Pokémon-kortene som man kunne samle på og spille med (skjønt de fleste nøyde seg med å samle på dem).

Pokémon Red/Blue
Slik ser de nyere Pokémon-spillene ut. Dette året får vi se en ny generasjon Pokémon slippe løs i Pokémon Sun og Pokémon Moon

All suksessen har imidlertid ikke vært uten visse kontroverser underveis. Pokémon har i løpet av sine tjue år blitt utsatt for vandrehistorier, medisinske episoder og motstand fra religiøse grupperinger.

En av de mest klassiske vandrehistoriene som med jevne mellomrom dukker opp igjen på internett handler om hvordan de første Pokémon-spillene knyttes til en rekke unge selvmord i Japan. Detaljene rundt dette spriker noe fra gang til gang, men alle er enige om at selvmordene har noe med musikken i spøkelsesbyen Lavender Town å gjøre, og da spesifikt den grøssende musikken knyttet til byen.

En langt bedre dokumentert begivenhet og kontrovers er knyttet til sendingen av den 38. episoden av animeserien. Episoden, med tittelen «Electric Soldier Porygon», inneholdt blinkende lys som skulle forestille eksplosjoner i en digital verden som hovedpersonen Ash og Pikachu besøker. Lyseffektene fikk omtrent 700 barn til å kollapse av epilepsianfall, og episoden ble senere bannlyst, til tross for at det stilles tvil rundt hvorvidt episoden faktisk var årsaken eller ikke. Uansett hjalp det ikke at et japansk nyhetsbyrå viste klipp fra episoden da de rapportere om saken, noe som skal ha sendt enda flere på sykehus (tips til folk som studerer media: Ikke finn på noe lignende, er dere snille, for det er ikke særlig lurt).

Når vi først snakker om spekulasjoner knyttet til Pokémon: Visste du at da Pokémon ble lansert i USA fantes det en gruppering av meget konservative kristne som mente at Pokémon oppfordret til satanisme og djeveldyrkelse, og at barn derfor burde holde seg langt unna den slags? Noen begrunnet dette i at spillet omhandlet evolusjon, noe som får kreasjonistiske kristne til å sette kaffen i vrangstrupen. Anklagene om satanisme handlet imidlertid om hvordan man «manet frem» monstre til å slåss for seg og kontrollerte dem med jakkemerker. For enkelte grupperinger minnet dette såpass mye om demonpåkallelse og bruken av talismaner for å kontrollere demonene at de ønsket Pokémon dit pepperen gror. Kronargumentet for det hele var selvfølgelig at dersom man hørte Pokémon-rapen i slutten av anime-episodene baklengs ville «Gotta catch'em all» bli til «I love you Satan» (for ordens skyld: nei, det blir det overhode ikke).

Derimot tok den katolske kirken det hele med knusende ro, og selveste paven erklærte at spillene var ufarlige og lærte barn om vennskap og å bruke fantasien. Så der var den saken løst.

Men også i midtøstlige land var Pokémon kontroversielt (pavelige uttalelser betyr ikke like mye der), og de stakkars monstrene fikk til og med en fatwa lyst over seg. Årsak? Man mente at Pokémon betydde «Det finnes ingen Gud i universet» og at Pikachu var japansk for «Jeg er jødisk» (igjen: nei, det gjør det slettes ikke). Dermed ble salget av spillene forbudt, helt til Pokémon Ruby & Sapphire ble lansert i 2003 uten en eneste protest.

HQ
Pokémon Red/Blue
Konsepttraileren fra Pokémon GO beskriver nok strengt tatt litt mer enn hva spillet kan levere, men vi gleder oss likevel til å tusle rundt i Nordmarka for å lete etter Snorlax og Venusaur

Kontroversene har stilnet, og Pokémon har fortsatt sin seiersgang gjennom årene. Spillene har mer eller mindre blitt synonyme med Nintendos håndholdte konsoller, og for hver ny konsoll venter man spent på hva Game Freak gjør med Pokémon denne gangen. I disse dager venter vi spent på Pokkén Tournament, et slåssespill til Wii U med Pokémon i hovedrollene, i tillegg til konseptet Pokémon GO, et spill utviklet til mobiltelefoner som knytter monsterjakt sammen med AR-teknologi. Kanskje får vi også se spillet Great Detective Pikachu i Vesten - et 3DS-spill hvor en intelligent Pikachu jobber som privatetterforsker? Og i går ble det jammen også klart at en ny generasjon Pokémon står på trappene innen 2016 er omme, i form av de nye spillene Pokémon Sun og Pokémon Moon.

En ting kan vi i hvert fall si sikkert: Pokémon pensjonerer seg ikke med det første.

HQ

Relaterte tekster

0
Pokémon Red gjenskapes i Minecraft

Pokémon Red gjenskapes i Minecraft

NYHET. Skrevet av Tor Erik Dahl

Reddit-brukeren Magib1 har startet på et av de mer imponerende Minecraft-prosjektene vi har sett på lenge. Han har laget en fungerende Game Boy som står i ørkenen, og den...

5
Pokémon fyller 20 år i dag

Pokémon fyller 20 år i dag

ARTIKKEL. Skrevet av Ingar Takanobu Hauge

I dag fyller de verdensberømte lommemonstrene. Vi har tatt en vandring ned langs de historiske stiene og kikket på hvordan det hele begynte.



Loading next content