Pocky & Rocky Reshrined

Nostalgi er noe av det kraftigste som finnes. Nostalgi er følelser ladet med minner fra en svunnen tid. Nostalgi er Pocky & Rocky Reshrined. "Originale" Pocky & Rocky (om vi ser bort i fra arkadespillet Kiki Kaikai) til Super Nintendo er blant mine absolutte favoritter fra barndommen, og er et spill jeg har dratt fram med jevne mellomrom i snart 30 år. Allerede på tittelskjermen, når den velkjente musikken synger ut av høyttalerne finnes det ikke et øye som ikke er blankt her i gården. Det gjør denne anmeldelsen til en vanskelig manøver: Samtidig som at dette med letthet er årets, ja kanskje tiårets, mest gledelige og uforutsette utgivelse for min del, er det også viktig å kunne ta av seg disse tykke nostalgibrillene som ofte har det med å forkludre virkeligheten.

Virkeligheten er sågar at svært få har pirket borti Pocky & Rocky-serien. Disse spillene er en litt annerledes ovenfra ned-shooter, hvor man beveger seg relativt fritt rundt i det vakre terrenget. Søte fiender, kuler og krutt og japansk galskap befinner seg overalt, og det gjelder å vite når man skal skyte og når man skal forsvare seg.

Flere av de gamle Natsume-traverne som var med på å utvikle Pocky & Rocky i 1992, har igjen funnet sammen for å lage en total nyversjon av denne skjulte perlen. Dette betyr at mye er gjenkjennelig, samtidig som at mye er helt nytt. Det er beundringsverdig hvordan alt føles så kjent og kjært, samtidig som at alt er veldig nytt og fremmed.

Rent grafisk ser det helt strøkent ut. Reshrined er proppet fullt med flotte farger og vellagde detaljer. En Super Nintendo ville aldri kunne kjøre et spill som dette, men likevel føles det nesten som et spill fra den epoken. Kontrollen er stram og sitter som en kule, og virker veldig likt originalen med noen små justeringer.

Noen av originalbrettene er beholdt mer eller mindre i sin helhet, med noen staselige forandringer som virkelig føles forfriskende. Samtidig er det mange små hemmeligheter gjemt rundt omkring, som belønner de nysgjerrige av oss. De fleste brettene er helt nye, løst basert på brettene fra 1992. Disse skuffer i hvert fall ikke meg, selv om jeg tar meg selv i å savne originalene av og til. Det er litt synd at Natsume foreløpig ikke har fått gitt ut SNES-versjonen i noen form.

Det er gjort noen enkle, moderne grep som hjelper Pocky & Rocky til å bli en smule mer tilgjengelig for de fleste. For eksempel er det innført checkpoints om du kommer helt til bossen på brettet, og den generelle vanskelighetsgraden er dermed ikke like nådeløs som den var i gamle dager. Det er også nye spesialangrep og noen nye figurer som er så annerledes at gjennomspillingen kan bli en helt annen opplevelse.

Historiemodusen må fullføres før man kan spille med to spillere. Jeg synes at dette er en snodig løsning, selv om førstnevnte kan blåses gjennom på en veldig lett vanskelighetsgrad. På vanskeligste grad spytter fiendene ut ildkuler når du skyter de i stykker, sånn i tilfelle du syntes at det ikke var utfordrende nok slik det allerede er.

Selve historien er ikke akkurat noe å skrive hjem om. Den er klønete, absurd, festlig og teit på samme tid som at det er noe varmt og koselig ved den. Til tross for at skrivingen kanskje ikke akkurat oser av toppklasse, påvirker det ikke spillet i noen særlig grad, all den tid disse korte sekvensene bare dukker opp mellom brettene.

Å spille Pocky & Rocky sammen med en venn var noe av det beste som kunne skje rundt en Super Nintendo. Å samarbeide seg gjennom brettene er noe av det bedre, og det er minst like morsomt i Reshrined. Kanskje er ikke tospillermodusen akkurat meningen med livet, men det er i hvert fall kaotisk. Kameraet følger bestandig den spilleren som går lengst framover, og kan by på én og annen problematisk utfordring.

Jeg synes at det er oppriktig synd at dette ikke støtter online, utover å kunne spille seg inn på rankingen. Et slikt samarbeidsspill som dette burde så absolutt være tjent med at det kan spilles over nett, men sånn blir det ikke.

Originalkomponist Hiroyuki Iwatsuki gjør comeback, og hvilken jobb han har gjort med musikken. Lyden er virkelig helt perfekt fra start til slutt. De beste sporene er mer eller mindre gjengitt i sin helhet, mens resten av originalsporene har fått en helt ny drakt som absolutt er gjenkjennelig. Yellow Magic Orchestra-inspirert musikk pumper ut av høyttalerne, og det føles så utrolig riktig. Dette er et kremeksempel på hvordan musikk skal håndteres i nyversjoner av spill.

For de av oss som allerede har et forhold til originalverket dette er basert på, er et kjøp av Pocky & Rocky Reshrined en så stor no-brainer at det knapt kan beskrives med ord. Alt er som det skal være, alt føles riktig. Det største skåret i gleden er at jeg synes at det er direkte synd at Natsume ikke tok seg bryet med å støtte online-spilling i 2022. Utover dette synes jeg at Reshrined seiler opp som et solid eksempel på hvordan man kan tukle med en kultklassiker uten å ødelegge det som var bra og sjarmerende. Det er tuklet med litt av hvert her, men det er fremdeles både bra og sjarmerende.

Er du interessert kan du sjekke ut diverse fysiske utgaver av spillet her.