Norsk
Gamereactor
forspill
Planet 51

Planet 51

Dette begynte som en forhåndsanmeldelse av et spill basert på en filmlisens og utartet seg etter hvert til en sint kronikk om møkkaspill generelt. Les den mest surmaga og forhåndsdømmende sniktitten noensinne i Gamereactors historie.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Det er en travel tid vi beveger oss inn i nå. Titler som Call of Duty: Modern Warfare 2, Assassin's Creed 2, New Super Mario Bros. Wii og Dragon Age: Origins slåss om lommepenger og ønskelisteplasseringer, og mang en spiller må ta til takke med ett eller to av de mange toppspillene som som vanlig befinner seg på spillbransjens julemeny, rett og slett fordi penger eller timer i døgnet ikke strekker til. Det er derfor litt av en utfordring Sega og Pyro Studios står overfor med det tegnefilmbaserte Planet 51.

Filmlisenser lar seg som vi alle vet sørgelig sjelden overføre til spillformatet, og jeg har ikke tall på hvor mange titler som årlig pøses ut fra filmselskapene i håp om å tjene inn noen ekstra slanter sammen med t-skjorter, Happy Meals og plusjdokker. Tallene er der nok, men jeg gidder ikke søke dem opp. Så lite interessert er jeg.

Men så skjer det da, en supersjelden gang iblant, at filmselskapet ved ren slump snubler inn i en spillavtale med et utviklerfirma som kan greiene sine, og de ender opp med å levere et kvalitetsprodukt. Sensasjonelt som dette er, høster spillet stor oppmerksomhet i pressen, og salgstallene går langt over forventet. Alle jubler, og det tennes nok en gang et ørlite håp om at filmbransjen får nyss om at kvalitet kan gjøre de merkeligste ting med salgstallene, bare man tør å investere litt ressurser i det. Men så dukker spill som Planet 51 opp, og våre fordommer mot filmlisensierte spill faller tilbake i det gamle hakket.

Planet 51 er basert på den kommende filmen fra TriStar Pictures, der astronauten Kaptein Charles "Chuck" Baker oppdager en planet hvor grønne romvesener lever et drabantbyliv ikke ulikt det amerikanske 50-tallet. I spillet kontrollerer man henholdsvis romvesenet Lem, menneske og astronaut Chuck og hans robothjelper Rover for å hjelpe jordboerne tilbake til planeten sin. På spillets hjemmeside reklameres det faktisk med at hovedhistorien er prikk lik den i filmen, så om du har hørt eller lest noe om den, vet du hva det går i i spillet også. I all hovedsak handler det om et menneske som oppdager en bebodd planet hvor han er romvesenet, og han trenger hjelp fra lokalbefolkningen til å komme seg tilbake til jorda.

Dette er en annonse:

I den forhåpentligvis svært tidlige koden jeg fikk testet, kontrollerte jeg Lem rundt omkring på hjemplaneten i et slags Grand Theft Auto for barnehagebarn. Etter et par-tre opplæringsoppdrag fikk jeg tilgang på et kart over nærmiljøet med massevis av oppdragsgivere på, og en svevesykkel som transportmiddel. Denne sykkelen er utstyrt med to hastigheter; sneglefart og spaserfart. Sistnevnte kalles "turbo" av en eller annen grunn, og kan bare brukes i korte perioder av gangen før turbometeret løper ut. Av en eller annen merkelig grunn kan også svevesykkelen gå i stykker når man kræsjer, og for å fikse den må du kjøre over Wipeout-lignende felt på bakken. Så vidt jeg kunne se tilførte dette ingen ting til spillopplevelsen. Annet enn en snikende følelse av at utvikleren hater meg personlig.

Men frykt ikke; tiden man tilbringer i sneglefart i avvente på at turbometeret skal lades opp igjen - som jeg vil anslå til å være rundt halvparten av tiden man tilbringer på sykkelen - kan i det minste benyttes til å betrakte de kjedelige omgivelsene. Grafikken i Planet 51 er faktisk langt fra dårlig, men det er tydelig at designavdelingen har fokusert på at alt skal ligne på filmen fremfor å gjøre verdenen interessant å utforske. Resultatet er enormt generisk og upersonlig plastikk helt blottet for skaperglede.

Om du er av typen som faller ut når du leser tekster lenger enn en Twitter-melding, kan jeg oppsummere spillet ganske enkelt: Dette er et spill designet av businessfolk for et publikum som kun finnes på meningsmålinger. Det er strengt tatt ikke et spill, det er reklame du betaler for.

Dette er egentlig en forhåndstitt på Planet 51, og det er urettferdig av meg å slakte spillet etter bare å ha testet en tidlig kode. Selv om jeg er programforpliktet til å regne med at visse svakheter, som de enormt lange og hyppige lastetidene, kommer til å bli fikset opp i til lansering, og at spillet ikke kommer til å fryse hvert tiende minutt når det havner i salg, kan jeg ikke se for meg hvordan utvikleren skal klare å gjøre det til et morsomt spill i løpet av denne tiden.

Dette er en annonse:

At det er Planet 51 som får gjennomgå nå er egentlig litt tilfeldig, jeg trekker det frem fordi det er et ypperlig eksempel på hvordan en kynisk bransje bruker spillmediet som et reklameprodukt på linje med t-skjorter og tv-reklame, og ikke minst hvordan de undervurderer barna ved å konstant snakke ned til dem. Barneunderholdning betyr ikke hjerneløs underholdning. Det skal ikke være lettere å lage barnespill enn spill for voksne, men det krever en litt annen tilnærming. I stedet blir barna stort sett bombardert med interaktive reklameprodukter som det bare er lagt det absolutte minimum av innsats i, og det er nesten provoserende.

Det er ikke noe poeng i å anmelde dette spillet, fordi en evaluering er helt ubetydelig for salget av en typisk filmlisenstittel. Målgruppen er småbarnsforeldre som gir etter for det evinnelige maset fra baksetet. De leser ikke Gamereactor eller andre spillsider for å finne god underholdning til barna sine, de drar rett til butikken og kjøper spillet for å slippe å dra på kino for å se filmen for femtende gang. Dette vet filmselskapene så altfor godt, og de investerer tilsvarende i utviklingen. Problemet er at dette kommer til å vedvare så lenge småbarnsforeldrene fortsetter å kjøpe spillene, og sammen med filmselskapene har de klart å lage sin egen sjanger hvor lista ligger på bakkenivå i forhold til alle andre spill.

Jeg må nok en gang påpeke at det er tilfeldig at akkurat Planet 51 blir hovedmålet for min enorme harme. Spillet er et helt greit filmlisensspill, med andre ord er det akkurat så lite dårlig at en unge gidder å bruke tid med det og likevel så kjedelig og forglemmelig at jeg irriterer meg over at jeg har kastet bort tid på det. Sammenlignet med spill fra en hvilken som helst annen sjanger er det helt fryktelig.

Det må et mirakel av bibelske proporsjoner til for at Planet 51 skal være verdt en titt, men utvikleren har faktisk til januar neste år på seg på å skjønne hva de driver med, bygge opp hele spillet fra bunnen av igjen, og så gi barna noe å bryne evnene sine på.

Planet 51Planet 51Planet 51Planet 51

Relaterte tekster

9
Planet 51

Planet 51

FORSPILL. Skrevet av Magnus Tellefsen

En tidlig kode av Segas filmlisensspill Planet 51 var nok til å få Magnus i dårlig humør. Les hvorfor.



Loading next content