Norsk
anmeldelser
Paper Mario: The Origami King

Paper Mario: The Origami King

Paper Mario-serien gjør et overraskende comeback, og vi har tatt en nærmere titt på det seneste kapitlet.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser

De sier at Mario blir 35 år i år, men hvis man regner med det originale Mario Bros. ble han faktisk 37 for bare få dager siden, og han blir hele 39 hvis man regner med hans rolle som "Jumpman" i det første Donkey Kong. Disse tre klassikerne handler alle om å hoppe, men som alle som har fulgt spillbransjens største stjerne vet, så har Mario vært ansatt som ganske mange forskjellige ting gjennom årene, alt fra idrettsutøver til doktor, fra sjåfør til snekker, og selvfølgelig rørlegger. Noen av de aktivitetene Nintendo har funnet på gjennom årene har dannet helt separate Mario-serier, og mens vi venter på den egentlige 35-årsjubileumsfeiringen, så er det nettopp én av disse seriene som er i fokus nå.

Vi snakker selvfølgelig om Paper Mario-serien. Den debutterte for over 20 år siden på Nintendo 64, og var den gang kraftig inspirert av 1996 SNES-spillet Super Mario RPG. Nå kommer Paper Mario: The Origami King til Nintendo Switch som det sjette kapitlet i serien. Og selv om det uten tvil er millioner av fans verden over som venter på det neste kapitlet, så har utvikleren Intelligent System slitt litt med å innovere, og å finne en balanse de siste par årene, og de seneste spillene i serien har ikke blitt tatt like godt imot som de første. Vi krysser fingrene for at de har fått ting på plass denne gangen, særlig nå som dette året er hans store jubileum.

Paper Mario: The Origami King
Paper Mario: The Origami KingPaper Mario: The Origami King

Jeg merker allerede fra starten av at Paper Mario: The Origami King føles bredere enn sine forgjengere, og mer åpent enn tidligere. Naturligvis er flere av kjernekonseptene fra GameCube-spillet The Thousand Year Door, seriens mest elskede kapittel hittil, fortsatt til stede, og spillet byr fortsatt på den sjarmerende humoren og det fjærlette designet, men det blir samtidig også innovert en smule her og der. Blant annet kampsystemet er helt nytt, og det skal sies at Intelligent Systems har litt erfaring her, så hva kan gå galt? Altså, ingenting har gått helt fullstendig galt, men det med å finne en balanse er tydeligvis noe serien fortsatt sliter med.

Siden det er den mest signifikante endringen i serien, la oss starte med å snakke om dette kampsystemet. Paper Mario pleier å by på en lett blanding mellom RPG og eventyr, da serien tar flere systemer fra den førstnevnte sjangeren og kombinerer den med hele følelsen av et klassisk Nintendo-eventyr. Kampsystemet her er intet unntak, og utover Super Paper Mario, har serien, også her, fulgt en tradisjonell turbasert mekanisk kampstruktur, dog bare med en liten smule timing og synkronisering for å gjøre det hele litt mer aktivt. Du og din gruppe skal som regel opp mot en gruppe av fiender, som enten står på linje, eller i en tett gruppe, men her tilføyer The Origami King en ekstra dimensjon, da du kjemper på en sirkulær slagmark. Før du får sjansen til å angripe, og for å få kampene til å være så korte som mulige (og det vil du, stol på oss), så må du flytte på ringene for å sikre at fiendene står på linje. Når du gjør dette får du mest ut av dine angrep.

Paper Mario: The Origami King
Paper Mario: The Origami KingPaper Mario: The Origami KingPaper Mario: The Origami King

Problemet er bare at det spennende og "nye" ved dette kampsystemet forsvinner fort, og enda fortere føles kampene repetitive og ensformige. Det er et system du enten kommer til å elske eller hate, men når alt kommer til alt så er det alltid de samme 3-4 ringene du må flytte på, og så gjenta samme angrepsmønster igjen og igjen. Utfordringen forsvinner også etter noen få timer hvis du liker systemet og blir investert i det. Hvis du ikke liker det, og dermed ikke er investert nok til å lære reglene ordentlig å kjenne, så kan du kaste noen mynter til publikumet som ser på, som deretter kan hjelpe deg med å arrangere ringene korrekt.

Det er heller ingen ordentlig karakterprogresjon her. Det er ingen nivåer å nå, ingen spesielle evner å låse opp, og heller ingen evner å bare tilpasse. Kampene handler utelukkende om å arrangere fiendene på rekke, og å bruke de våpnene du har til rådighet, og som du får tildelt etter hvert gjennom spillet.

Det blir bare kjedelig, til det punktet hvor du sannsynligvis ønsker å direkte unngå kamp med visse grupper av fiender. Den eneste progresjonen her, utover våpnene som litt etter litt blir bedre hele tiden, kommer i form av en kontinuerlig økning av dine "Heart Points", som betyr at du får mer helsepoeng.

Men det betyr ikke at absolutt alle konflikter er kjedelige, da Paper Mario: The Origami King byr på ganske oppfinnsomme boss-kamper, hvor du som Mario må jobbe litt for å finne bossens svake punkt. Intelligent Systems' kampsystem viser seg fra sin absolutt beste side når kampene blir litt lengre, og litt mer strategiske, og boss-kampene er helt klart spillets store høydepunkter på grunn av dette.

Paper Mario: The Origami King
Paper Mario: The Origami KingPaper Mario: The Origami KingPaper Mario: The Origami King

Et annet problem er at noen seksjoner tydeligvis er blitt tilføyet som relativt tomt fyll. Det er akkurat det samme som med kampene - det ville ha vært bedre hvis Nintendo hadde gitt oss et litt kortere og mer presist timet og tilrettelagt eventyr her. Men ikke misforstå, det er masser av innhold å bryne seg på, og det er fortsatt positivt at det også byr på en ekspansiv verden og varierte omgivelser, men flere seksjoner føles ikke som en organisk del av opplevelsen, og det er veldig synd.

Paper Mario: The Origami King har sine øyeblikk, og leverer også noe av det beste banedesignet vi har sett fra Nintendo på lenge. Faktisk er det en del bedre enn i den gjennomsnittlige rollespillopplevelsen. Jeg nøt virkelig å utforske hvert eneste hjørne av verden, og å finne de mange brettede Toads. Det er masser av hemmeligheter her også, som skjulte kamre, gøyale mekanismer, små minispill og samleobjekter som gjør det verdt å utforske.

Mens du utforsker verdenen kan du også nyte den flotteste grafikken serien har kunnet by på hittil, og alle de skjønne karakterene, flotte scenariene og spesielt manuset, som byr på den herlige humoren serien er kjent for, vil nok få deg til å smile. Dessverre holder problemene jeg nevnte i starten opplevelsen litt tilbake. Intelligent Systems viser at de nå har bedre koll på hva Paper Mario bør handle om enn de tidligere har hatt, men de er bare ikke helt i mål enda.

Paper Mario: The Origami King
Paper Mario: The Origami KingPaper Mario: The Origami KingPaper Mario: The Origami King

Paper Mario: The Origami King er et pent spill med et solid manus, spennende karakterer og en flott, ekspansiv verden. Ikke bare det, boss-kampene er kjekke og utfordrende. Det er derfor ergerlig at kampsystemet ikke virker bedre enn det gjør, og at det virkelig ikke er noen reell progresjon som kan forme opplevelsen mer effektivt.

Men altså, Nintendo-sjarmen er her fortsatt. Men vi mangler bare det siste. Jeg er dog glad for at Paper Mario-serien er tilbake, og den fortjener fortsatt din oppmerksomhet.

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser
Paper Mario: The Origami King
Paper Mario: The Origami King
07 Gamereactor Norge
7 / 10
+
Det peneste Paper Mario-spillet så langt, Flott og variert banedesign, Fine boss-kamper, Masser av innhold.
-
Kampene blir fort kjedelige, masser av intetsigende fyll, Klarer ikke å holde på spenningen.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content


Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.