Sitter du ofte i den litt minimalistiske leiligheten din, mens du hører på vaporwave, og grubler på de mest psykedeliske delene av Blade Runner? Har du lurt på hvordan det ville vært å oppleve en cyberpunk-verden, ikke som en detektiv med tredagersskjegg og permanent whiskyånde, men som en underdog som prøver desperat å jobbe seg inn i det bleke og uvelkomne samfunnet fordi det er det eneste og beste alternativet?
Da har du flaks for North kan by på denne opplevelsen, og jaggu er det ikke satt til et knasende bra lydspor òg! I dette walk-and-talk spillet inntar du rollen som en flyktning fra et land i sør, som søker asyl i en by hvor folket og skikkene deres er rare, nærmest uforståelige. Likevel må du yte ditt beste for å forsøke og passe inn, og forhåpentligvis skape et bedre liv for deg selv.
Med en atmosfære som kun kan beskrives som ekkel, og med forvirrende elementer tar North et blikk på den pågående flyktningkrisen. Du blir møtt med forskjellige puzzle-elementer, hvor hovedutfordringen ligger i å finne ut hvordan du skal få asyl, og hva du må gjøre for å jobbe mot det. Historien fortelles gjennom brev du sender til din søster, og ellers gjennom handlingene dine og hva du ser.
Som et heller kort spill (20-40 minutter), er North ment som en "single-session experience", og har derfor hverken meny eller et lagringsssystem. Og det fungerer på sin egen spesielle måte! Det å slippe å tenke på mekanikk eller UI gjør at en står mer fritt til å bare ta inn over seg settingen og følelsene spillet forsøker å formidle. Jeg satt konstant med en klump i brystet der jeg prøvde å få ting til å gi mening. Hva betød det de personene jeg møtte sa til meg? Hvordan skal jeg utføre jobben min? Følelsen av hjelpeløshet, av forvirring og sinne over å ikke forstå hva en må gjøre sitter som et skudd!
Og ettersom det går ganske raskt å gjennomføre spillet (uten at en vet helt hvor lang tid som har gått for hovedfiguren) synes jeg at det ikke blir på sin plass å røpe noe mer om handlingen, for det jeg personlig synes er underholdene med spill som North er akkurat det å gå rundt å pusle sammen hva som har skjedd, og hva som skjer videre - mystikk og oppdagelse, og den følelsen av å ha oppnådd noe som du sitter igjen med etter å funnet ut av ting.
Det bør forresten nevnes at spillet ikke er uten bugs (på Nintendo Switch iallefall), og under spilletiden opplevde jeg å sende/lese det første brevet til søsteren min flere ganger med det resultatet at jeg gikk glipp av litt av historiefortellingen samt hint om hva jeg måtte gjøre videre. Forhåpentligvis blir dette fikset snart, da jeg synes konsollen passer utmerket til denne typen spill.
På en måte var det også bra, siden noen av hintene er litt vel avslørende og gjør puslespillet nesten trivielt. Det å sende brevene er frivillig dog, så om du vil prøve deg på en "hard mode" så spill spillet uten å sende ett eneste ett!
Men noe som overrasket meg er hvor bra musikken er, og som en fan av elektronika og mørke lydmotiver passet det meg perfekt. Filmer som Tron og det tidligere nevnte Blade Runner manes til sinnet, og jeg kommer nok til å koste på meg å kjøpe lydsporet separat.
North koster omtrent en iskrem, og tar såvidt lengre tid å spille enn å spise den opp så jeg vil anbefale at dere prøver det ut!