Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
artikler
Hellblade: Senua's Sacrifice

Norrøn kulturhistorie i spill - Hellblade: Senua's Sacrifice

Hva skjer når den norrøne litterære arven bare er et kjøretøy for et dypere budskap? Følg med når Kristian gransker hvordan det internasjonale spillmediet bruker vår kulturhistorie i Hellblade: Senua's Sacrifice!

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser

I forrige uke så vi hva som skjedde når vikingkulturen betraktes gjennom bilder og alminnelige gjenstander i The Frostrune. I del to av denne artikkelserien skal vi se på noe litt mer levende, nemlig Hellblade: Senua's Sacrifice. Denne gangen skal vi finne ut av hva slags litterære allusjoner fortellingen inneholder og hvordan samspillet mellom disse og spillets tematikk utfolder seg.

Hva skjer når man blander inn noe så dagsaktuelt som mental helse?

Hellblade handler om en ung pikterkriger fra Orknøyene kalt Senua. Hun reiser til Helheim for å forhandle med Hel om sin avdøde kjæreste som døde under et vikingraid på landsbyen deres. Spillet er hovedsakelig karakterdrevet og har Senuas fortid og psykiske lidelser i fokus, som gjør det abstrakt i alt fra handling til visuell fremtoning.

Hellblade: Senua's Sacrifice

Hellblade er i korte trekk Dantes Inferno satt til norrøn mytologi - helt ned til spøkelset som veileder henne gjennom Helheim. Dante Alighieris Divina Commedia var blant mangt også en kritikk mot organisert religion. Dette ser man for eksempel når Dante og Vergil trer inn i Helvetes forgård, som huser de fånyttige, som aldri gjorde nok til å fortjene hverken himmel eller helvete. I Limbo blir de møtt av de udøpte, spedbarn som havnet i Helvetes første sirkel fordi de aldri ble døpt.

Hellblade: Senua's Sacrifice
Limbo fra Gustave Dorès samling av illustrasjoner tilknyttet Den Guddommelige Komedie

Det er ikke noe som tilsier at Hellblade stiller seg kritisk til hverken tro eller livssyn, men i ånd av sammenligningen med Dantes Inferno kan man argumentere at spillet er en indirekte kritikk mot romantiseringen av vikingkulturen. Dette stadfestes aldri, men de fiendtlige figurene spillet skildrer er øks- og skjoldbærende muskelbunter med enten forvrengte eller skjulte ansikt. Mest avgjørende er at handlingen aldri hadde funnet sted hadde hvis vikingene hadde latt være å invadere Orknøyene.

Hellblade: Senua's Sacrifice
Figurmodell av spillets fiender.

Tyngden av dette argumentet vil falle på Senua og hvordan oppdraget hennes kan være representativt av Elizabeth Kübler-Ross' sorgmodell. Denne modellen er ment å illustrere hvilke stadier man går gjennom i møte med omfattende traumer. Det har vært rettet kritikk mot denne modellen, da den impliserte at man går nøyaktig og kronologisk gjennom den. Det gjør man ikke alltid. Den tar heller ikke høyde for kulturelle forskjeller og det er verdt å ha i bakhodet når man ser på hva slags symbolsk betydning den har i spillet.

Gjennom spillet slåss Senua mot skikkelser fra det norrøne gudegalleri. Surt, ildkjempen som ifølge Voluspå skal bringe frem Ragnarok. Valravn, herre over illusjoner. Helveteshunden Garmr og dødsgudinnen Hel. Surt og bruken av flammer vil være representativt av sinne. Valravn og hans illusjoner fornektelse. Dødsgudinnen Hel, som hele handlingen er myntet på, er kjøpslåing. Depresjon er et mellomstadium på Senuas reise. Etter å ha beseiret Hel slår Senua seg til ro med hva enn hun har i vente, hennes aksept.

Hellblade: Senua's SacrificeHellblade: Senua's SacrificeHellblade: Senua's SacrificeHellblade: Senua's Sacrifice

Utviklerne, Ninja Theory, jobbet sammen med professoren Paul Fletcher fra Cambridge University - ekspert innen psykologi og «stemmehøring.» I videoen under forteller han at psykose er en svært kreativ prosess, hvor den rammede er i stand til å konstruere sin egen verden. På bakgrunn av denne bevisføringen og hvordan tyngden på spillets narrativ ligger i det psykologiske, er det ikke utenkelig at hele handlingen er en vrangforestilling. Hennes reise til Hel er muligens rent allegorisk.

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser

Spillmekanikken er i hovedsak basert på perspektivpuslespill, hvor man må kombinere elementer av omgivelsene for å danne runeformer som åpner veien videre. Et passende innslag ettersom det å lete etter mønster hvor ingen finnes kan være et tegn på paranoia. I tillegg identifiserer spillet seg selv som «indie-AAA,» som spillkritikeren Ben «Yahtzee» Croshaw påpeker; «bærer preg av dissosiativ personlighetsforstyrrelse.»

Hellblade: Senua's Sacrifice

I dette tilfellet er den norrøne settingen et kjøretøy for det psykologiske. Settingen og karakterens bakgrunnshistorie brukes for å føye sammen noe gammelt og dagsaktuelt. Senua kommer fra en tid hvor hennes sykdom anses som en forbannelse og utestenges fra sitt lokalsamfunn. Bare denne korte beskrivelsen kan anses å være en kommentar til hvordan psykisk helse betraktes i dag, som om avsenderen spør; «Har noe forandret seg?»

Hvordan er vår oppfatning av Senua? Kan vår oppfatning av Senua være noe vi tar med oss ut i det virkelige liv? Hvis det er tilfellet; finnes det et håp om at vi, et sted i fremtiden, vil være fritatt fra å noensinne stille slike spørsmål igjen?

Følg med i neste uke hvor jeg går over det kulturelle lappeteppet som er Skyrim.

Relaterte tekster



Loading next content