NHL 17

Akkurat i tide til sesongåpningen, har årets innslag i spillverdens svar på ishockey ankommet. Vi snakker naturligvis om EAs NHL-serie, som er nokså alene om å representere idretten i digital form. Likevel er utviklerne dedikerte og opptatt av kvaliteten fra år til år. Enten du er rutinert eller som meg - altså en fyr som knapt holder balansen i vanlige sko, men liker å se hissige menn gi jernet på isen - er dette en positiv innstilling. Når det er sagt tilbyr NHL 17 noe som bedre beskrives som raffineringer enn store endringer, men det er i grunnen OK. NHL 16 gjorde en god jobb med å legge det skuffende NHL 15 bak seg, og det imponerte på nesten alle kanter. Derfor var det ikke noe behov for en ny startoppstilling denne gangen.

Alt som gjorde forgjengeren så bra er med andre ord intakt, og i tillegg polert. Spillkontrollen er dyp, men fortsatt enkel. Måten man bruker analogspakene på for å håndtere skudd og finter kjennes naturlig. I tillegg er den generelle flyten i spillet upåklagelig, og de geniale kommentarene fra treneren, der du hele tiden får oppfordringer og råd om ting du kan gjøre bedre, er dessuten tilbake. Det fungerer like godt som tidligere og fører til at jeg jevnt og trutt blir bedre. På dynamisk vis lærer jeg med mer avanserte teknikker og det føles skikkelig belønnende å briljere stadig mer på isen.

Etter en stund er jeg varm nok i trøya til å skru av instruksjonene helt og holdent, men det er også mulig å bare begrense dem. Du bestemmer selv hvilke parametre som skal gjelde, og dermed hvor ofte sjefen på sidelinja skriker ut kommandoer.

Men hva med nyheter da? Er det virkelig ingen skikkelige nyvinninger her? Vel, skal jeg være helt ærlig er det ikke så mange nyheter å snakke om, og de som finnes er av den mindre sorten. Samtidig klarer jeg heller ikke å finne noen områder der jeg lengter etter forandringer eller forbedringer. En velkommen nyhet er likevel World Cup-modusen. Denne manglet i NHL 16 på grunn av trøbbel med landslagslisensene. Heldigvis er dette blitt løst i år, og vi kan igjen sette opp erkerivalene Sverige og Finland, Nordens to største hockeynasjoner inntil videre, til duell.

En annen nyhet er "Draft Champions", som er hentet fra fjorårets Madden NFL-spill. Det er en rundebasert modus der det gjelder å vinne fire matcher på rad. Underveis samler du inn nye spillerkort, som i en slags fantasy-liga. Du kan spille både online eller mot datastyrte lag, og EA har lovet at kortene skal rotere med tiden for å skape helt unike matcher. Hvis du liker fantasy-ligaer vil dette definitivt være interessant for deg.

En annen endring er "Be a GM"-modusen, som har byttet navn til "Franchise". Her har EA gjort ganske mye. Modusen går ut på å ta vare på laget ditt fra ende til annen. Spillere skal draftes, byttes og lønnes, og det er også ditt ansvar å drifte hjemmearenaen på en god måte. Du kan til og med bestemme prisen på popkorn og pølser for tilskuerne, for å sikre at markedsføringsbudsjettene går i balanse. Med så mye å holde styr på blir Franchise-modusen dyp og fin, og den senker tempoet for deg som ikke bare vil spille kamper 24/7.

De øvrige modusene er de samme som tidligere. Du har de klassiske hurtigkampene, såvel som "playoffs", straffekonkurranser og "Be a Pro". I sistnevnte skal du gå fra å være en helt fersk "rookie" til å (helst) bli en legende i den store ligaen. I Be a Pro styrer du bare din egen spiller, så deler av tiden brukes på innbytterbenken. Også her er kommentarene fra treneren superviktige hvis du har lyst til å forbedre deg hurtig. Be a Pro er ikke modusen jeg personlig setter mest pris på, men den tilbyr likevel den mest autentiske hockeyopplevelsen for en enkeltspiller man finner i spillbransjen i dag.

For de som vil måle krefter online finnes det naturligvis et bredt spekter av muligheter i HNL 17. Foruten straffer, vanlige matcher og nevnte Draft Champions er nemlig EASHL (EA Sports Hockey League) tilbake i all sin prakt. Dette er modusen der du får bygge opp din egen klubb fra grunnen av, og bruke den mot andre spillere online. Det er masse prestisje i hver eneste EASHL-match, ettersom det faktisk er din egen klubb (med en logo du selv har designet) som skal i aksjon. Du vil jo beholde en god ranking, tross alt.

Totalt sett er NHL 17 proppfullt av forskjellige moduser, så det skal godt å gjøres å ikke finne noe som passer deg hvis du først har sansen for ishockey.

Som vanlig når man snakker om årlige sportsspill, har det ikke skjedd allverden på den audiovisuelle fronten. NHL 17 er ingen markant forbedring over fjorårets NHL 16 på grafikk eller lyd, men utgangspunktet var såpass bra at spillet likevel klarer seg helt greit. NHL 17 flyter bra og detaljene og refleksjonene i isen er lekre. Puckfysikken er for det meste virkelighetsnær, og større spillere som Kronwall føles genuint tyngre ut enn mer puslete kollegaer. Figurmodellene til spillerne har et visst plastikkpreg slik de har hatt tidligere, men de representerer likevel sine ekte selv på en godkjent måte. Tilskuerne på tribunene er derimot lite detaljerte og stusselig animerte, men hvem har vel tid til å studere dem i mer enn et par sekunder? Det som skjer på isen er det som betyr noe, og der får NHL 17 så absolutt godkjent.

Det samme gjelder dessuten også for lyden. Kommentatorene Mike Emrick og Eddie Olczyk gjør som alltid en strålende jobb, med replikker og innsikter som normalt er treffende og gode. De treffer ikke alltid blink, men nesten. På toppen av dette låter lyden av både puck og køller som treffer isen akkurat slik den gjør i hallen i virkeligheten. Det publikum mangler i utseende tar de dessuten igjen med pulserende jubel fra tribunene.

NHL 17 er med andre ord et bra ishockeyspill. Det bygger mye på forgjengeren, men det er fortsatt bra. Wold Cup-modusen er velkommen, og endringene i Franchise går dypt. Det største problemet her er å finne motivasjonen til å bruke 600 kroner på oppgraderingen fra NHL 16, ettersom det ikke noen virkelig store forskjeller. Har du derimot hatt en pause fra digital hockey noen år, er NHL 17 et meget godt sted å starte.