Norsk
forspill
Need for Speed: The Run

Need for Speed: The Run

Høstens høyoktane actionracer Need For Speed: The Run slippes snart, og vi sendte Martin "Schanche" Sollien til Stockholm for å teste både enspiller og flerspiller.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser

Det er ikke småtteri når EA byr opp til dans for det nyeste spillet. Vi som var der for å teste spillet fikk gjøre det på 42 tommers flatskjermer, med omtrent en meters avstand og hodetelefoner fra SteelSeries. Hvorfor EA valgte så store skjermer aner jeg ikke, med så mye nærsynt spilling blir ikke grafikken særlig delikat, heller noe i retningen av kornete og pixlete. Tar man et par ekstra steg vekk fra skjermen ser derimot spillet både lekkert og smidig ut.

For grafikken i spillet er beundringsverdig på avstand fra skjermen. Ettersom spillet tar plass på en mengde steder gjennom USA, høyt og lavt, tørt og vått. Bakgrunnen prydes av amerikansk natur, superbilene glinser i sola, regnet, snøen, nesten uansett værforhold og fartsfølelsen er et faktum.

Jeg fikk først lov til å forsøke meg på det som skulle være flerspilleren. Flerspiller ser ut til å være et ganske åpent begrep for EA. Dette førte til en liten nedtur da jeg fant ut at flerspilleren vi fikk prøve egentlig bare var time trials som gikk ut på å kjøre et løp på kortest mulig tid for så å sammenligne tidene med motspillere.

Need for Speed: The Run

Det brytes ingen nye grenser når det kommer til den nevnte utfordringsmodusen jeg fikk teste. Løpene går ut på å klare en bane innen en bestemt tid, noen ganger med trafikk, noen ganger uten, og noen ganger med motstandere. Det preges av at man "har sett det før", spesielt om man er en rutinert bilspiller eller har spilt tidligere spill i Need For Speed-serien.

Omgivelsene i spillet er ganske spektakulære. Vi skal kjøre fra San Francisco til New York, noe som betyr man får se det meste av amerikansk natur. Stedene i spillet er laget med utgangspunkt i virkeligheten. Jeg fikk blant annet ratte meg gjennom San Francisco, Rocky Mountains, Las Vegas og ut i Nevada-ørkenen før jeg måtte gi meg.

Jeg rakk altså å komme meg et lite stykke gjennom enspilleren på to timer, noe som åpner spørsmålet om hvor langt spillet er. Jeg kan bare spekulere, men kartet viste at jeg var en fjerdedel ut i spillet før jeg ga meg. Legger man sammen to og to (to og seks) og jeg kan tenke meg at man vil bruke omkring 8-9 timer på enspilleren.

Need for Speed: The Run

For de som ikke allerede har fått det med seg tar NFS: The Run i bruk Frostbite 2.0 spillmotoren, du vet, den som gjør at vegger reduseres til støv i Battlefield 3. Grafikkstilen som er i Battlefield kjennes igjen i The Run, spesielt i en del teksturer om man stopper opp for å se, noe som ikke er spesielt imponerende i noen av de nevnte spillene. Fargebruk, kontraster, lyseffekter, man ser at det er Frostbite, og utviklerne i Black Box har fått en del hjelp fra Dice til å benytte motoren.

Spillmotoren skulle være et veldig enkelt verktøy å bruke utviklingen, skal vi tro produsenten av spillet. Imidlertid slår det meg at dette ikke helt samsvarer med lastetidene jeg fikk oppleve fra spillet. Mulig debugkonsoller kjører saktere, men lastetidene på hver enkelt bane var på grensen til minuttet og dette selv om man skulle starte samme løpet på nytt. Et ulidelig frustrasjonsmoment man måtte se seg nødt til å akseptere hver gang man gikk tom for rewinds og må starte løpet på nytt. Hvorfor klarer Battlefield 3 dette så bra og ikke The Run?

Selv om spillet velger en ny retning innenfor racingsjangeren, er det ingen tvil om at spillet likevel holder fast ved gamle tradisjoner. Det er fremdeles Need For Speed. Uten tvil. Selve kontrollen og bilfysikken ligner en del på arkadepreget vi så i nyeste Hot Pursuit og det faller ganske langt vekk fra Shift-serien. Det er håndfast og enkelt å lære seg, så størsteparten av utfordringene ligger i å svinge unna imøtekommende biler på veien, en oppgave som tidvis viser seg å være frustrerende vanskelig fordi man aldri vet hva som lurer bak neste bakketopp.

Need for Speed: The Run

Enspilleren skulle by på både fleksibilitet og en spennende historie. Jeg klarte ikke helt å bli overbevist av det jeg prøvde. Historien vi følger i spillet føles overfladisk og det er ikke mye som blir fortalt. Fokuset ligger absolutt i kjøringen. Vi fikk også prøve oss som aggressiv fotgjenger, mer korrekt i form av quick time events hvor man må trykke seg i veg gjennom byjungelen for å unnslippe politiet. Jeg opplevde dette som en liten del av spillet som var plassert for å skape variasjon fra kjøringen. Fint som en liten pause.

Følelsen jeg sitter med etter fire timer med intens spilling er ikke sjokkerende bra, men heller ikke dårlig. Det er høyoktan racing, raske biler i varierte omgivelser, med en overfladisk historie som tatt rett ut fra en Hollywood-produksjon. Det er solid, det er trangen til ulovlig høy fart og det er Gone In 60 Seconds møter The Cannonball Run. Rett og slett Need For Speed med en mindre vesentlig vri.

Need for Speed: The Run
Need for Speed: The Run
Need for Speed: The Run
Need for Speed: The Run
Need for Speed: The Run
Need for Speed: The Run
Need for Speed: The Run

Relaterte tekster

Need for Speed: The RunScore

Need for Speed: The Run

ANMELDELSE. Skrevet av Morten Bækkelund

Need for Speed: The Run forsøker å blande bilspill med actionfylte Hollywood-øyeblikk, men lykkes bare halvveis. Morten har kjørt fra kyst til kyst i Amerika...

Need for Speed: The Run

Need for Speed: The Run

FORSPILL. Skrevet av Martin Sollien

En Hollywood-inspirert bakgrunn og arcadepreget Need for Speed-racing. Martin tok flyet til Stockholm for å prøvespillet EAs kommende racingspill...



Loading next content


Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.