Moss

Noen av de beste spillene jeg har prøvd i PlayStation VR har vært Resident Evil 7: Biohazard, Superhot VR, Batman Arkham VR og Job Simulator. Fire spill som lar oss oppleve det hele fra hovedfigurens øyne. Det er ikke tvil at om dette har vært det mest populære perspektivet for utviklerne som lager virtual reality-spill, så Polyarc sitt Moss vekket nysgjerrigheten min fra første stund da det ble offentliggjort på E3-messen i juni. Et eventyrspill hvor vi hjelper en sverdsvingende mus på veien mot heder å ære som en slags Studio Ghibli-inspirert skapning? Ja takk. Samtidig har Polyarc fått det til å høres ut som om de vet hvordan virtual reality vil kunne forbedre slike spill, så jeg har ventet i spenning på denne lanseringen. Klarer virkelig Moss å vise hvorfor PSVR er verdt å satse på, eller går det rett i musefellen?

Mange virtual reality-spill sliter siden VR-aspektet føles unødvendig. De kunne rett og slett bare vært spilt på en TV. Det er akkurat på dette området Moss imponerer mest. Polyarc har laget et eventyr-spill for VR, og ikke VR for et eventyr-spill. Dette er tydelig fra første stund. Du har nemlig teknisk sett ikke bare kontroll over musen Quill, men i stedet en person som opplever eventyret gjennom en bok. På en eller annen måte kan du påvirke dette eventyret som den maskerte skapningen man kan se speilbildet av i vann og andre ting man kan speile seg i. Slik følte jeg en slags tilhørighet, noe som bare blir forsterket gjennom det man opplever og gjør i spillet.

Ta for eksempel kampsekvensene i spillet. Her kan jeg få Quill til å utføre noen få ulike kombinasjoner i kamp mot et ganske begrenset fiendeutvalg, men det hele blir ekstra engasjerende siden jeg også kan hjelpe til samtidig. Dette kan jeg blant annet gjøre ved å maninpulere omgivelsene eller fiendene. Jeg kan trykke på enkelte fiender for å få dem til å eksplodere før de kommer fram til meg eller for å åpne hindringer, få skytende fiender til å skyte blinker eller andre fiender, flytte plattformer nærmere Quill, og mye mer. Når Quill samtidig føles lett å kontrollere og animasjonene hennes er fantastiske blir innlevelsen og opplevelsen fortreffelig. Detaljene er rett og slett fullført til ytterste punkt. Små detaljer utgjør hele forskjellen. Av og til vil Quill takke meg for hjelpen med et vink, smil eller hva det måtte være, noe som både gir meg et godt forhold til henne og til utfordringene jeg akkurat løste.

Disse følelsene bygges i tillegg opp av noen veldig vakre og gripende omgivelser. Her hjelper jeg en liten mus gjennom en verden fylt med store ting. Det er disse skalaforskjellene som ofte gir designet et ekstra lite dytt. En gang jeg løp gjennom skogen med vår lille, sverdsvingende venn la jeg merke til noe røre seg i bakgrunnen. Hva kunne det være? En fiende, vinden eller kanskje bare en hjort? Det viste seg å være sistnevnte, men det jeg hadde glemt i farten var hvor liten Quill er i denne verdenen. Bevegelsen var nemlig bare den nederste delen av beinet til hjorten, og da jeg tittet opp så jeg noen nysgjerrige hjorteøyne titte ned på meg langt der oppe. Her hjelper det helt klart å være i virtual reality. Skalaen blir tydeligere og mer imponerende, samtidig som jeg får lov til å virkelig utforske omgivelsene ved røre på hodet slik jeg ville gjort i virkeligheten. Derfor blir jeg mer enn villig til å også lete etter noen av spillets hemmeligheter ved å se bak steiner, trær og lignende med noen enkle perspektivendringer.

Uheldigvis kan dette også føre til problemer noen ganger. Jeg måtte med jevne mellomrom omstille headsetet siden jeg havnet utenfor kameraet, samtidig som presisjonen som av og til kreves kontrollmessig lider av at kameraet roter litt ved å få siktepunktet mitt til å gå beserk på skjermen. Dette skjer langt fra like ofte som flere andre spill i VR, men er uansett nok til å dempe den ellers flotte innlevelsen.

Noe som skuffer meg litt mer, selv om det vel egentlig også er et godt tegn, er at historien er ganske kort. Jeg brukte omtrent tre timer første gangen, og jeg vet mange synes dette blir litt lite for 250 kroner. Siden det også er veldig tydelig at dette bare er første del av en lengre historie endte jeg opp med blandede følelser da rulleteksten gikk over skjermen. På en side var jeg glad for å i alle fall få en slags avslutning på eventyret, samt at spillet aldri rakk å bli monotont. På den annen side ødelegger lengden litt for rytmen i historien, og føles uferdig. Personlig vil jeg uansett si det er bedre å ville ha mer enn å gå lei, så går du inn med dette i tankene tror jeg du vil bli storfornøyd med kjøpet.

Moss er nemlig et av de beste virtual reality-spillene jeg har prøvd noen gang. Jeg har virkelig fått sansen for Quill som følge av de ørsmå og sjarmerende animasjonene og den trivelige personligheten hennes, samtidig som at gameplayet og omgivelsene passer perfekt til mediet. Man skulle tro at det å kontrollere to vesener samtidig ville bli for komplisert, men kontrollene føles naturlige og lette. Hadde det ikke vært for noen klassiske VR-problemer, tekniske glipper, og at spillet er ganske kort ville jeg lett sagt meg villig til å betale en god del mer for spillet. Dette setter uansett ikke en nevneverdig stopper for at jeg lett kan anbefale dette til både store og små PlayStation VR-eiere. Moss setter nemlig standarden for hvordan ting gjøres i virtual reality, så jeg gleder meg til å se hvor jeg og Quill skal neste gang.