Monster Hunter Stories 2: Wings of Ruin

Spinoff-serien som hadde sin debut på Nintendo 3DS i 2016 (2017 i Vesten) får nå en oppfølger, denne gangen på de mer aktuelle plattformene Nintendo Switch og PC. Har du ikke spilt Monster Hunter Stories på 3DS, eller mobilversjonen som senere ble tilgjengelig, og er redd for å ikke forstå handlingen i Monster Hunter Stories 2: Wings of Ruin kan du slutte å bekymre deg med en gang. Spillene er nemlig uavhengig av hverandre så du kan fint nyte Stories 2 uten noe kunnskap om det første. Den eneste sammenhengen er at det er visse karakterer tilstede fra originalen, men du introduseres for disse på en måte som gjør at du ikke trenger å kjenne til dem fra før av. Du trenger heller ingen erfaring med de tradisjonelle Monster Hunter-spillene da dette som sagt er en spinoff og har helt annet gameplay og langt mer fokus på historie og andre ting.

La oss starte med historien, ettersom spillet har "Stories" i tittelen. Du er barnebarnet til den legendariske rytteren Red, og etter at gigantiske hull plutselig dukker opp rundt omkring i verden, som får monstre til å begynne å oppføre seg unormalt voldelige, er det opp til deg å finne ut av hva som foregår ved å følge i Reds fotspor og forhåpentligvis finne en løsning på dette. Det er ikke akkurat tidenes mest banebrytende historie, og den er også fylt med masser av klisjéer, men det stoppet meg ikke fra å likevel nyte og til og med bli rørt minst et par ganger. Det hjelper også mye at historien byr på mange sideplott som holder ting nokså variert, med masser av interessante karakterer å møte og bli kjent med.

Det er plenty av mellomsekvenser gjennom spillet som formidler historien, og stemmeskuespillet i disse er stort sett solid, også på engelsk. Jeg klarte imidlertid ikke å la være å irritere meg over at protagonisten er helt stum. Personlig synes jeg stumme protagonister er skikkelig nedtur i spill med mye historie ettersom det kan bli vanskelig å binde seg til karakteren, og jeg ser ingen grunn til at protagonisten skal være stum når det ikke er noen dialogvalg overhodet i spillet. I Stories 2s tilfelle føler jeg at dette fører til mange kleine situasjoner hvor jeg hele tiden skulle ønske at karakteren min hadde noe å si. Heldigvis (eller kanskje ikke....) har du den snakkesalige katten (en såkalt Felyne) Navirou ved din side, med sine konstante kattevitser og ordspill som fyller tomrommet. Han er veldig sjarmerende til å begynne med, men etter 20+ timer blir det litt mye. Har du spilt det originale Stories vet du sikkert akkurat hva jeg mener, da han også var med i det spillet.

I Stories 2 spiller du ikke som en jeger, men i stedet en rytter, som du selv tilpasser utseendet til slik du vil. Ryttere temmer monstre og bruker dem som ridedyr i stedet for å kun være ute etter å jakte på dem for materialer. Stories 2 kan sammenliknes med Pokémon på flere måter da man her skal samle monstre og bruke dem i kamp mot andre monstre. For å samle disse må du ta deg inn i redene dems og stjele egg som du klekker, og dette er eneste måten å få tak i disse skapningene på i spillet. Du kan ikke fange dem som i for eksempel Pokémon-spillene, i stedet må du "hatch 'em all"... Du får også muligheten til å modifisere genene til disse monstrene gjennom en prosess kjent som The Rite of Channeling for å gjøre de enda sterkere. For dette må du ofre et monster for hver gang, og derfor er det lurt å samle alle monstereggene du kommer over hvis du har tenkt til å gjøre dette mye slik at du får mange valgmuligheter.

Og igjen, akkurat som i Pokémon har du totalt seks ledige plasser du kan fylle med akkurat de monstrene du ønsker å ta med deg på eventyret. Det kommer veldig godt med ettersom de har forskjellige egenskaper som kan hjelpe deg med å nå steder du ellers ikke kunne nådd. Det er også monstre som kan lukte seg frem til materialer eller hjelpe deg med å finne veien til monsterhuler hvor du blant annet finner monsterreder.

Den store verdenen byr på vakre og varierte miljøer, fylt med monstre og skatter som bare venter på at du skal finne dem, og jeg koste meg med å utforske hver krik og krok for å finne sjeldne materialer som jeg brukte til å lage våpen og rustninger - jeg kommer tilbake til dette senere. Dessverre er verdenen delt opp i mange mindre deler som adskilles med irriterende lasteskjermer som får spillet til å føles litt utdatert. Jeg skulle virkelig ønske de hang litt mer sammen, som for eksempel Breath of the Wild som gjorde dette helt riktig. De mange monsterhulene du må utforske gjennom spillets gang preges også av mye kopiering og liming. Jeg har ikke tellingen på hvor mange ganger jeg utforsket en hule med nøyaktig samme layout som forrige hule. Det skjer altfor ofte og ødelegger mye av innlevelsen for min del. Heldigvis tar ikke dette bort så mye av gleden og spenningen av å finne et rede med egg som du får ta med deg og klekke. Men pass på, for når du plukker opp et egg kan du risikere å bli angrepet av et illsint monster som naturligvis gjør alt for å beskytte eggene sine.

Kampsystemet er på ingen måte slik du kanskje kjenner det fra de tradisjonelle Monster Hunter-spillene. I stedet serverer Stories 2 et turbasert kampsystem som interessant nok er inspirert av den kjente leken "stein-saks-papir". Hvis en motstander sikter spesifikt på deg kan du for eksempel velge mellom tre basisangrep: Power, Technical og Speed, og i kjent stein-saks-papir-stil er hver av disse angrepstypene sterk mot den ene og svak mot den andre, og hvis du har valgt et som er sterkt mot det motstanderen valgte er det du som får angripe, mens du samtidig annullerer motstanderens angrep samme omgang. Hvert monster favoriserer én av disse angrepstypene, men kan også finne på å bruke andre slik at ting ikke blir for lett og forutsigbart. Du får også tilgang til spesielle Kinship-angrep som kan utføres når en blå måler fylles på bunnen av skjermen. Disse lar deg slå deg sammen med monsteret ditt og påføre ekstra mye skade. Et stort pluss er at disse har ganske kule, ofte komiske, animasjoner avhengig av hvilket monster du bruker det med. Jeg tok meg selv i å le høyt av noen av dem flere ganger.

Det originale Monster Hunter Stories brukte samme stein-saks-papir-system som Stories 2, men der var det nærmest umulig å lese motstanderne og det meste ble rett og slett overlatt til tilfedlighetene. I Stories 2 har dette blitt fikset. Her kan du lære deg taktikker ved å følge med på motstandernes angrepsmønster slik at du vet hva deres neste trekk sannsynligvis er. I tillegg kan du velge å angripe spesifikke deler av motstanderne for å gjøre de svakere. For eksempel hvis du kjemper mot et monster som kan skyte gift med halen sin kan du velge å angripe halen til du skader den nok til at den ikke lenger kan brukes av motstanderen. Du kan også angripe bena dems slik at de etter hvert faller om så du bare kan gyve løs med de sterkeste angrepene du har til rådighet uten motstand en liten periode. Det høres kanskje urettferdig ut, men det er så absolutt nødvendig ettersom noen av de sterkeste monstrene tåler ekstremt mye skade og har ofte angrep som kan slå deg ut med ett treff om ikke du følger med.

Som med mange andre turbaserte spill kan det hele bli litt kjedelig og repetitivt i lengden (og her har du minst 70 timer med innhold å bryne deg på). Heldigvis kan du med et enkelt knappetrykk gjøre at animasjonene går opptil tre ganger raskere i kamp samt at du kan hoppe over de lengre Kinship-animasjonene når du føler du ikke trenger å se dem flere ganger, og dersom du går inn i kamp mot monstre som er mye svakere enn deg (for eksempel om du trenger å høste materialer fra dem) har du mulighet til å bruke en såkalt "Quick Finish" som gjør at du vinner kampen umiddelbart.

Et av de viktgste aspektene ved de tradisjonelle Monster Hunter-spillene er å samle materiale og penger til å lage nye og bedre våpen og rustninger. Det samme får du gjøre i Stories 2 og utvalget av både rustninger og våpen er meget bredt. Her er det dog forenklet en smule da du ikke lager rustningene del for del, her får du det komplette settet med en gang. Oppgraderingssystemet er også mye simplere her da du ikke får et hav av valgmuligheter når du skal oppgradere våpen. Du oppgraderer, og våpenet eller rustningen blir bedre. Enkelt og greit.

Materialene til dette får du for eksempel ved å beseire monstre, når du er ute og utforsker verden og huler eller ved å fullføre de mange sideoppdragene spillet byr på. Du får nemlig tilgang til et hav av sideoppdrag som du kan aktivere enten via tavlen som befinner seg i hver landsby, eller ved å snakke med NPCer du møter rundt omkring. De er for det meste såkalte "fetch-quests" og ikke spesielt varierte, men heldigvis kan du ha disse aktivert mens du spiller gjennom historien og plutselig har du fullført en haug av dem uten å tenke over det engang. Det er tilsynelatende ingen grense på hvor mange du kan ha aktivert om gangen heller, så når de blir tilgjengelige for deg er det ingen grunn til å ikke aktivere dem. Å fullføre og løse inn disse er også en veldig fin måte å få EXP på, og grinding for å levle opp blir på ingen måte en nødvendighet for å komme igjennom spillet om du gjør dette.

Jeg har stort sett kost meg med Monster Hunter Stories 2: Wings of Ruin. Selv om jeg synes det er synd at verdenen er delt opp på en litt utdatert måte og at de mange hulene man må utforske er veldig repetitive, var det likevel gøy å lete etter nye monstre og skjulte skatter. Kampsystemet er også unikt og underholdene, og forbedret mye fra det i originalen fra 2016. Historien er underholdende nok til å holde meg gående gjennom flere titalls timer og selv om den er klisjéfylt er den også følelsesladd og byr på mange interessante karakterer. Spillet er absolutt verdt å sjekke ut om du er fan av, men trenger et avbrekk fra den klassiske Monster Hunter-formelen, eller om du bare er ute etter et stort og sjarmerende eventyr som kan underholde deg i flere uker fremover.