Bayonetta

Mitt første møte med et veldig interessant spill

Jeg kom frem til at jeg måtte spille meg gjennom det første Bayonetta før jeg gav meg løs på spill nummer 2.

Det orginale Bayonetta føles ut som et naturlig Wii U spill, ikke bare en billig hurtigport, kontrollsystemet er bra. grafikken er penere enn på PS3 og 360 versjonene. og kvinner med briller er sexy

Du spiller her som Bayonetta, en heks med hukommelsestap som skal jakte ned "onde" engler, det er ikke veldig lett å faktisk klare å se hvem som er god eller ond i dette spillet, men det er med på å gjøre det så unikt. Måten Bayonetta jakter ned englene på, er med store pistoler på hender og føtter, akrobatikk som en poledancer, og et spesielt levende hår som spiser og biter motstanderne.(Håret er forsåvidt også klærne til Bayonetta)

Det er et spill som bryter alt av sosiale normer, fysikk, historien gjennom ei som skal symbolisere "Den mørke siden" og minneverdige plasser og karakterer gjør dette til en unik opplevelse. Spillet er akkurat passe langt, og for alle som har sett frem til Bayonetta 2 er pålagt og komme seg gjennom dette først, selv om de har spilt det på Xbox eller Playstation

At Bayonetta spiller på sex, er ikke å komme vekk fra. og det passer egentlig litt inn på Nintendos "Barnevennlig" konsoller, det er et spill som kan komme til å trekke mange potensielle kjøpere. Det er timesvis med moro og lete etter minnene til Bayonetta. HAdde det bare vært litt mindre knappemosing, og litt bedre gameplay, hadde det vært helt perfekt

Nå gleder jeg meg til å sette meg ned med toeren